Offisielt går "det så det suser" i næringslivet i Tyskland. Arbeidsledigheten er lav til EU å være (rundt 6 prosent). Og jobber "skaffes fortløpende".
Aftenposten tok nylig en nærmere kikk på virkeligheten bak Tysklands "nye økonomiske under". Og den er brutal. Fattigpensjonistene øker i alarmerende antall, spesielt i tidligere DDR. Avisen spør korrekt om "hva slags jobber" som skapes. Og det er underbetalte deltidsstillinger. De som må ta til takke med dette, blir enda fattigere fremtidspensjonister.
Og dette er en utvikling vi ser fosser også fram i Norge. "Amerikaniseringen" av arbeidslivet er i full gang over hele verden. Og den nye overklassen, byråkrati og finans, blir stadig mer arrogant og fjernt fra "den vanlige mann og kvinnes hverdag". Disse to utgaver av moderne overklasse er i så måte i samme klasse som middelalderens adel og presteskap.
"Fleksibilitet" er det nye refreng fra de overbetalte og udugelige. Uten faste jobber er dagliglivet en evig bekymring for den nye og store klasse "samfunnstapere" og hvordan disse "jordens fordømte"
skal få endene til å møtes i hverdagen. Og nettopp dette særdeeeeles viktige moment er avgjørende for å oppleve "lykken".
For mesteparten av den amerikanske befolkning er hverdagen et eneste langt kredittkort-stress. Og da kan du ikke slappe av. Det ligger og kverner inne i deg hele tiden.
Mens arbeiderne under industrirevolusjonen i England regelrett ble redusert til slaver, enten i kullgruvene eller umenneskelige fabrikker, sørger den internasjonale bankmafia for å gjøre mesteparten av oss "moderne mennesker" til gjeldsslaver.
Og mens fortidens "religiøse" presteskap sørget for å holde de underkuede masser i religiøs uvitenhet, sørger det moderne "finansielle" presteskap for å holde vanlige mennesker i økonomisk uvitenhet.
Hvis fortidens mennesker hadde vært psykologisk-religiøst opplyst, hadde ikke et "åndskriminellt" presteskap hatt minste mulighet for å overleve. Svindelen om Guder-som-skapte-mennesker ville blitt avslørt i starten. Jeg forutsetter da at det militære og politi var like opplyst. Det er ingen selvfølge- selv i 2017!
Økonomi skulle selvsagt vært et basisfag i enhver videregående skole verden over. Da hadde det ikke vært mulig for banker og finansinstitusjoner å masseprodusere gjeldsslaver og økonomiske analfabeter med å agressivt å presse på disse hjelpeløse kredittkort som de ikke aner konsekvensene av ved overdrevent misbruk.
Den nye "religion" i verden i dag er forbruk. Og den fører ingensteds hen når det gjelder å finne den balanserte tilfredshet i livet. Og den får du ikke uten en forutsigbar økonomisk trygghet.
Og for å oppnå dette kreves det utdannelse, økonomisk forståelse og- ikke minst- økonomisk disiplin. Og da må du hele tiden spørre deg selv: Når er nok NOK??
Kunne jeg i dag tenke meg å gå tilbake til faksen, skrivemaskinen, utedassen, tobakksrøyk over alt, sveivetelefonen, homoseksuelle stemplet som forbrytere, samliv uten å være gift var straffbart, et medisinapparat som den gang ikke hadde mulighet til å "sømløst" sette inn i meg en nusselig pacemaker???? Osv., osv., osv., NO WAY! Verden går -og skal gå- fremover. Men det må da være mulig å bremse noe av den aldeles ekstreme hastigheten i den teknologiske utvikling????
tirsdag 31. oktober 2017
mandag 30. oktober 2017
Høyløa, siloen,rundballene , minnene og framtiden.
Å ønske seg tilbake til "de gode gamle dager" ønsker vel ingen; når de får tenkt seg om. Men noen momenter fra 1950-tallet skulle jeg gjerne hatt tilbake. I dette tiåret forsvant hest-og-kjerre til fordel for traktorer, og så var plutselig en mange-hundreårig bondesivilisasjon blitt historie. Melkemaskinene gjorde også sin ankomst og de kraftige underarmene til bondebefolkningen gikk ned til normal størrelse. Så kom siloen, og høyløene sto tomme. Så entret rundballene scenen, og siloene står igjen som museumsgjenstander. Hva jeg savner er lukten av tørket høy og svetten som hesten satte igjen i seletetøet. Å hoppe i høyet skulle jeg også gjerne hatt tilbake som barnelek.
Følelsen når ljåen med rytmiske bevelser kuttet det duggvåte graset skulle jeg også gjerne opplevd noen ganger til.
Utviklingen på bondelandet, som i samfunnet forøvrig, går sin ubønnhørlige gang. Det blir stadig færre gårdsbruk, og de gjenværende blir større. "Stordriftsfordeler" gjør sitt inntog, som det også har gjordt i fisker-yrket. Vi som har "levd en stund" husker 1960 tallet med opp til 10000 fiskere i Egersund havn samtidig.
Det som kommer til å bli vanlig i framtiden er borgerlønn. Effektiviseringen gjør at det blir ikke nok arbeid til alle. Jeg spår at opp til 1/3 del av arbeidsstyrken vil ende opp som "ansatte" i NAV i en ikke alt for fjern framtid.
Bare i varehandelen i dette land vil titusenvis av jobber forsvinne. Det blir "kinesiske tilstander" hvor "alle" handler på nett.
Og framtidens arbeidsstyrke vil være "eldre" når de har rundet 45. (Det er de allerede i dag i visse høy-kompetanse yrker).
Å knytte sin selvrespekt til det "å være i arbeid" vil forhåpenligvis etterhvert forsvinne. Når mange nok har "borgerlønn", vil også denne "inntektskilde" bli normalisert og akseptert. I følge mine opplysninger er allerede borgerlønn innført i Finland.
Den som lever får se. Selv er jeg glad for at jeg ikke er ung i dag med all den usikkerhet og stress som ligger innbygd i en konstant utvikling i autobahn-tempo, og som mennesket forlengst har mistet kontrollen på.
Følelsen når ljåen med rytmiske bevelser kuttet det duggvåte graset skulle jeg også gjerne opplevd noen ganger til.
Utviklingen på bondelandet, som i samfunnet forøvrig, går sin ubønnhørlige gang. Det blir stadig færre gårdsbruk, og de gjenværende blir større. "Stordriftsfordeler" gjør sitt inntog, som det også har gjordt i fisker-yrket. Vi som har "levd en stund" husker 1960 tallet med opp til 10000 fiskere i Egersund havn samtidig.
Det som kommer til å bli vanlig i framtiden er borgerlønn. Effektiviseringen gjør at det blir ikke nok arbeid til alle. Jeg spår at opp til 1/3 del av arbeidsstyrken vil ende opp som "ansatte" i NAV i en ikke alt for fjern framtid.
Bare i varehandelen i dette land vil titusenvis av jobber forsvinne. Det blir "kinesiske tilstander" hvor "alle" handler på nett.
Og framtidens arbeidsstyrke vil være "eldre" når de har rundet 45. (Det er de allerede i dag i visse høy-kompetanse yrker).
Å knytte sin selvrespekt til det "å være i arbeid" vil forhåpenligvis etterhvert forsvinne. Når mange nok har "borgerlønn", vil også denne "inntektskilde" bli normalisert og akseptert. I følge mine opplysninger er allerede borgerlønn innført i Finland.
Den som lever får se. Selv er jeg glad for at jeg ikke er ung i dag med all den usikkerhet og stress som ligger innbygd i en konstant utvikling i autobahn-tempo, og som mennesket forlengst har mistet kontrollen på.
fredag 27. oktober 2017
Null statsstøtte til "åndskriminelle" kirkesamfunn!!
Den katolske kirke fikk i sin tid hakeslepp da de så hvilke aldeles enorme inntektsmuligheter det lå i å holde folket i åndelig favntak og presse dem for penger! Den samme "oppskriften" brukes av alt for mange "kirksamfunn" den dag i dag (2017). Lokalt er i så måte de lokale sekter i Eigersund like katolsk-pengegriske som den gang Pavekirken. Og de er ingenlunne alene, verden over!!!
Pavekirken den gang var ikke det minste interessert i at folket skulle tenke selv. Akkurat som "lederne" av sektene i Eigersund anno 2017. Pavekirkens åndelige regler bidro til å holde folket "åndelig nede". Akkurat som sektene i Eigersund 2017!
Pavekirken hadde et markedsføringsmessig geni ved navn Johann Tetzel. Han solgte inn avlaten under slagordet :" Når pengene i kista klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer". Johan kunne sikkert solgt sand i Sahara!
I likhet med Paven brukte også Lenin og Stalin sin effektive oppskrift for å beholde makten:" Skap en kolossal frykt". Samme oppskrift som sektenes "kirkeledere" bruker i Eigersund anno 2017.
Luthers viktigste samfunnsbidrag var at han oppfordret folk til å tenke selv. Takket være at han fikk oversatt bibelen til tysk, ble religionen mer forståelig for folk flest. Det samme folket forsto jo ikke et kløyva ord tidligere i "gudstjenestene" , som jo foregikk på latin. Samtidig revolusjonerte boktrykkerkunsten Luthers reformerte kirke i like stor grad den gang, som facebook gjør med hele verden i dag. Nye ideer ble spredt rundt og det katolske preseskap mistet gradvis totalkontrollen over menneskesinnet. Og det er akkurat denne helt ødeleggende kontrollen ved hjelp av frykt bakstreverske ledere av bakstreverske "kirkesamfunn" i Eigersund og overalt , prøver å tviholde på i 2017!
Lokalsektene i Eigersund er bare småputl sammenliknet med de virkelig store "religiøse organisasjonene" når det gjelder oppskriften : Først tar vi sjelen, og så tar vi pengene.
Men det er ikke nok for lokalsektene i Eigersund (med mange flere) å organisert presse penger fra sine fryktomme og hjernevaskede medlemmer. Staten skal sannelig også gi en solid økonomiske støtte til dette "åndskriminelle svineri"! Og det er nettopp dette som får de "kristelige" Mammons treller til å synge i hylekoret med refreng :"Ta ikke fra oss pengestøtten til vår "hjernevaskings- maskin". Bankkontoen vil vi stadig ha mer rik og fin."
Når en av de selvutnevnte lederne i en av Eigersund bakstreverske lokalsekter tillater seg å offenlig gå ut i et intervju i Dalane Tidende med følgende:" Vi har drevet ærlig og redelig i 116 år, da virker det hardt at vi skal kunne miste støtten nå".
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Den sekt (Samfundet) som min oldefar var med å grunnlegge i 1890 har gjennomgått flere "indre borgerkriger" på disse årene. Den har ødelagt altfor mange liv som har gått under i alkohol- og pillemisbruk. Så mange stakkarslige skjebner, så mange masseproduserte religiøse idioter. Jeg vet hva jeg snakker om. Disse "religiøse klamme snyltere" har fått herje alt for fritt og ustraffet i alt for mange år. Hadde jeg fått makten i dag, var det mange som hadde blitt plassert i isolat for livstid. Der skulle de (fra mitt 100% subjektive ståsted) vært for lenge siden! Kjører du noen få kilometer for fort, straffes du øyeblikkelig!! Starter du en sekt, presser folk for penger, ødelegger dem psykisk, hindrer deres åndelige utvikling osv. trør staten til med solid og årlig støtte! Utfra denne problemstilling er det (for meg) Den Onde som regjerer Norge, og ikke uansvarlige og udugelige politiker. "Ærlig og redelig i 116 år"? Vedkommende går jo Donald Trump en høy gang!!
Pavekirken den gang var ikke det minste interessert i at folket skulle tenke selv. Akkurat som "lederne" av sektene i Eigersund anno 2017. Pavekirkens åndelige regler bidro til å holde folket "åndelig nede". Akkurat som sektene i Eigersund 2017!
Pavekirken hadde et markedsføringsmessig geni ved navn Johann Tetzel. Han solgte inn avlaten under slagordet :" Når pengene i kista klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer". Johan kunne sikkert solgt sand i Sahara!
I likhet med Paven brukte også Lenin og Stalin sin effektive oppskrift for å beholde makten:" Skap en kolossal frykt". Samme oppskrift som sektenes "kirkeledere" bruker i Eigersund anno 2017.
Luthers viktigste samfunnsbidrag var at han oppfordret folk til å tenke selv. Takket være at han fikk oversatt bibelen til tysk, ble religionen mer forståelig for folk flest. Det samme folket forsto jo ikke et kløyva ord tidligere i "gudstjenestene" , som jo foregikk på latin. Samtidig revolusjonerte boktrykkerkunsten Luthers reformerte kirke i like stor grad den gang, som facebook gjør med hele verden i dag. Nye ideer ble spredt rundt og det katolske preseskap mistet gradvis totalkontrollen over menneskesinnet. Og det er akkurat denne helt ødeleggende kontrollen ved hjelp av frykt bakstreverske ledere av bakstreverske "kirkesamfunn" i Eigersund og overalt , prøver å tviholde på i 2017!
Lokalsektene i Eigersund er bare småputl sammenliknet med de virkelig store "religiøse organisasjonene" når det gjelder oppskriften : Først tar vi sjelen, og så tar vi pengene.
Men det er ikke nok for lokalsektene i Eigersund (med mange flere) å organisert presse penger fra sine fryktomme og hjernevaskede medlemmer. Staten skal sannelig også gi en solid økonomiske støtte til dette "åndskriminelle svineri"! Og det er nettopp dette som får de "kristelige" Mammons treller til å synge i hylekoret med refreng :"Ta ikke fra oss pengestøtten til vår "hjernevaskings- maskin". Bankkontoen vil vi stadig ha mer rik og fin."
Når en av de selvutnevnte lederne i en av Eigersund bakstreverske lokalsekter tillater seg å offenlig gå ut i et intervju i Dalane Tidende med følgende:" Vi har drevet ærlig og redelig i 116 år, da virker det hardt at vi skal kunne miste støtten nå".
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Den sekt (Samfundet) som min oldefar var med å grunnlegge i 1890 har gjennomgått flere "indre borgerkriger" på disse årene. Den har ødelagt altfor mange liv som har gått under i alkohol- og pillemisbruk. Så mange stakkarslige skjebner, så mange masseproduserte religiøse idioter. Jeg vet hva jeg snakker om. Disse "religiøse klamme snyltere" har fått herje alt for fritt og ustraffet i alt for mange år. Hadde jeg fått makten i dag, var det mange som hadde blitt plassert i isolat for livstid. Der skulle de (fra mitt 100% subjektive ståsted) vært for lenge siden! Kjører du noen få kilometer for fort, straffes du øyeblikkelig!! Starter du en sekt, presser folk for penger, ødelegger dem psykisk, hindrer deres åndelige utvikling osv. trør staten til med solid og årlig støtte! Utfra denne problemstilling er det (for meg) Den Onde som regjerer Norge, og ikke uansvarlige og udugelige politiker. "Ærlig og redelig i 116 år"? Vedkommende går jo Donald Trump en høy gang!!
torsdag 26. oktober 2017
En minneverdig uke på SUS Stavanger
Å ligge en hel uke på et større sjukehus, som SUS Stavanger , er en opplevelse av "kompakt menneskelig drama". Du får folk tett innpå deg, og du ser at mange har "det mye verre enn deg selv". Ikke minst det siste er en viktig motgift mot enhver selvmedlidenhet.
Jeg kom inn på tirsdag og fikk beskjed om at jeg skulle få pacemakeren innsatt på onsdag. Jeg dusjet i to omganger og har sjelden vært så gullende ren. Ti minutter før den planlagte operasjonen kom det kontrabeskjed. Et akutt tilfelle gjorde at operasjonen ble utsatt til fredag. ( Da tok jeg høyde for at det ikke ville skje før mandag). Helt riktig; på torsdag fikk jeg beskjeden om utsettelse til mandag. New Zealand var allerede avskrevet. Det gikk nok flere tog. Fra da av var jeg i "feriemodus".
Men. så plutselig "ut av ingenting" skjedde noe som resulterte i min mest"forskrekkelige" natt noensinne. Jeg lå avslappet i sengen og løste kryssord utpå kvelden, da det plutselig skjedde. Mitt blodtrykk gikk på få sekunder opp på farenivå med blinkende røde lys på alle skjermene rundt meg. Jeg kunne knapt puste og inne i meg skvulpet det som havets bølger. Hele støtteapparatet kom løpende med alarm i ansiktene. Jeg ble plassert på enerom med surstoffmaske over ansiktet, nitroglyserinbehandling, og i det hele tatt hele pakken med slange tilkoplet "darren" osv. Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har følt meg så hjelpeløs. Inne i meg messet jeg country-Kris sitt refreng: "Help me make it through the night". Det var hun tute meg ikke lett!!
Det viste seg at jeg hadde opplevd lungeødem (ikke helt uvanlig). Det betyr at blodtrykket går ekspress i været og presser blodet ut av årene som igjen presser vann inn i lungene. I de mest ekstreme tilfellene renner vannet ut av munnen. Jeg overlevde natten, og fra da av var blodtrukket helt normalt. Som det er nå som jeg sitter her og blogger. Men, takk himmel og hav at jeg var på SUS da blodtrykket "eksploderte". Det kunne like godt vært hjemme, og da hadde det vært mye nærmere "kvelden".
Så bar det til nytt "eksklusivt" tomannsrom tre etasjer opp med strålende utsikt. Min første romkamerat var jevnaldrende og var vokset opp på gard ut av Stavanger. Han kjørte på femtitallet med faren med hest og kjerre fyllt av gulerøtter til Stavanger Torg for å overleve økonomisk. Langs strekket var det flere hestedrikker. Det var mange flere bondefamilier som livnærte seg med å selge grønnsaker, bær og poteter på torget. Vi hadde mye felles å mimre om. Etter å ha studert meg en stund, sa han:" Å beskrive deg som ADHD er ikke tilstrekkelig. Her trengs hele alfabetet, to ganger minst!!"(En virkelig observant mann). Mens mitt blodtrykk var rundt 215 krisenatten, var hans ved en måling 227! Han hadde levd "godt" med høyt blodtrykk de siste 20 år.
Nestemann var fra Jæren, 60 år, og ansatt i biltilsynet og var regelmessig innom Slettebø Veistasjon. Han hadde vært bilmekaniker til han var 50, men hoppet av til noe mindre stressende. Han sa at utviklingen innen bilindustrien hadde vært så enorm de siste 10 år at han hadde ikke hatt mulighet til å fungere som bilmekaniker i dag. Forøvrig hadde han inntrykk av at ingen holder ut som "bilreparatør" etter 50 i dag. Da er du utbrent.
Så ble jeg tilslutt "jaget" inn på et fem-mannsrom med et interessant persongalleri. Var jeg ikke i sengen, befant jeg meg i "salongen". Der kom jeg i prat med en noen år yngre enn meg. Han besøkte sin søster. Det han fortalte meg om sin oppvekst "i helvete" (forskjellige barnehjem) var så aldeles jæ.... at jeg var imponert over at han i det hele tatt hadde overlevd den brutale mobbingen av medelever, og ikke minst sadistiske lærere. Alt i alt var det for meg en uke til ettertanke. Og med en sprek pacemaker som allerede har gjordt motbakkene mot Husabø mye letterere. Heia SUS og takk!!
Jeg kom inn på tirsdag og fikk beskjed om at jeg skulle få pacemakeren innsatt på onsdag. Jeg dusjet i to omganger og har sjelden vært så gullende ren. Ti minutter før den planlagte operasjonen kom det kontrabeskjed. Et akutt tilfelle gjorde at operasjonen ble utsatt til fredag. ( Da tok jeg høyde for at det ikke ville skje før mandag). Helt riktig; på torsdag fikk jeg beskjeden om utsettelse til mandag. New Zealand var allerede avskrevet. Det gikk nok flere tog. Fra da av var jeg i "feriemodus".
Men. så plutselig "ut av ingenting" skjedde noe som resulterte i min mest"forskrekkelige" natt noensinne. Jeg lå avslappet i sengen og løste kryssord utpå kvelden, da det plutselig skjedde. Mitt blodtrykk gikk på få sekunder opp på farenivå med blinkende røde lys på alle skjermene rundt meg. Jeg kunne knapt puste og inne i meg skvulpet det som havets bølger. Hele støtteapparatet kom løpende med alarm i ansiktene. Jeg ble plassert på enerom med surstoffmaske over ansiktet, nitroglyserinbehandling, og i det hele tatt hele pakken med slange tilkoplet "darren" osv. Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har følt meg så hjelpeløs. Inne i meg messet jeg country-Kris sitt refreng: "Help me make it through the night". Det var hun tute meg ikke lett!!
Det viste seg at jeg hadde opplevd lungeødem (ikke helt uvanlig). Det betyr at blodtrykket går ekspress i været og presser blodet ut av årene som igjen presser vann inn i lungene. I de mest ekstreme tilfellene renner vannet ut av munnen. Jeg overlevde natten, og fra da av var blodtrukket helt normalt. Som det er nå som jeg sitter her og blogger. Men, takk himmel og hav at jeg var på SUS da blodtrykket "eksploderte". Det kunne like godt vært hjemme, og da hadde det vært mye nærmere "kvelden".
Så bar det til nytt "eksklusivt" tomannsrom tre etasjer opp med strålende utsikt. Min første romkamerat var jevnaldrende og var vokset opp på gard ut av Stavanger. Han kjørte på femtitallet med faren med hest og kjerre fyllt av gulerøtter til Stavanger Torg for å overleve økonomisk. Langs strekket var det flere hestedrikker. Det var mange flere bondefamilier som livnærte seg med å selge grønnsaker, bær og poteter på torget. Vi hadde mye felles å mimre om. Etter å ha studert meg en stund, sa han:" Å beskrive deg som ADHD er ikke tilstrekkelig. Her trengs hele alfabetet, to ganger minst!!"(En virkelig observant mann). Mens mitt blodtrykk var rundt 215 krisenatten, var hans ved en måling 227! Han hadde levd "godt" med høyt blodtrykk de siste 20 år.
Nestemann var fra Jæren, 60 år, og ansatt i biltilsynet og var regelmessig innom Slettebø Veistasjon. Han hadde vært bilmekaniker til han var 50, men hoppet av til noe mindre stressende. Han sa at utviklingen innen bilindustrien hadde vært så enorm de siste 10 år at han hadde ikke hatt mulighet til å fungere som bilmekaniker i dag. Forøvrig hadde han inntrykk av at ingen holder ut som "bilreparatør" etter 50 i dag. Da er du utbrent.
Så ble jeg tilslutt "jaget" inn på et fem-mannsrom med et interessant persongalleri. Var jeg ikke i sengen, befant jeg meg i "salongen". Der kom jeg i prat med en noen år yngre enn meg. Han besøkte sin søster. Det han fortalte meg om sin oppvekst "i helvete" (forskjellige barnehjem) var så aldeles jæ.... at jeg var imponert over at han i det hele tatt hadde overlevd den brutale mobbingen av medelever, og ikke minst sadistiske lærere. Alt i alt var det for meg en uke til ettertanke. Og med en sprek pacemaker som allerede har gjordt motbakkene mot Husabø mye letterere. Heia SUS og takk!!
Ekspedisjon Pacemaker til SUS, Stavanger
Etter at de "åpnet meg opp" på Haukeland SUS mars 2014 og festet en løs hjerteklaff med tråd, har blodpumpa fungert greit. Men da jeg skulle opp til Trollpikken første gang i Juni/Juli begynte jeg å stusse. Jeg måtte ha ti -10 (!) pauser i første bakken og pustet som en hval.
En sjekk hos min overjordiske fastlege Ole Gunnar viste en "naturlig hjerterytme". (Han hadde jo ikke data over et helt døgn). Så det var bare å gasse på med bestilling 5 uker til New Zealand avreise 23, oktober.
I begynnelsen av oktober hadde jeg et døgns "overvåking" av hjerterytmen med sugekopper og "datamaskin i pose". Dette er standard oppfølging to ganger i året av alle hjertepasienter.
Første gang i 2017 (mai) var det selveste Stein Ørn (stefar til Alexander Kristoff) som sjekket meg. Han var den gang sånn noenlunde fornøyd og antydet at jeg lå i faresonen til ikke å få kjøre bil grunnet alt for uregelmessig aktivitet av min bloddpumpe. Jeg gjemte denne konklusjon i mitt indre og hadde blikket stivt rettet mot New Zealand.
Mandag 17. oktober spaserte jeg opp til SUS- Egersund etter dagen i forveien å ha avlevert min datamaskin og alle sugekoppene.for andre gang dette året.
Stein Ørn var tilstede nok en gang. Etter å ha studert dataene var konklusjonen krystallklar. " Du må ha pacemaker. Jeg skal ringe Stavanger og få deg innlagt øyeblikkelig"!
Beskjeden var som et svingslag i trynet. Jeg hadde jo hørt at du måtte "få sprettet opp brystet" som i en hjerteoperasjon for å plassere pacemakeren nær hjertet. Men Ørn roet meg øyeblikkelig. Det var kun en liten komputerbrikke som skulle plasseres under huden. Et lite snitt var alt som behøvdes for å få den på plass. Etter kort tid glemte du at den var der. Blodtrykket datt som en stein.
Jeg tok ikke sjansen på å vente for lenge på "en offisiell drosje", så jeg ringte Rolf Mæhle for å komme til SUS i en fart. Det skjedde,og turen inn med Rolf var jo som vanlig rene fornøyelsen. Rolf er en meget trivelig og sympatisk kar og har i tillegg mange gode historier å fortelle.
Og fortsatt var jeg fullt ut bestemt på at jeg skulle ha avreise til New Zealand mandag 23.oktober.
Mottakelsen på SUS var topp. Jeg ble registrert og plassert på et "operasjonsrom" hvor hjertet skulle nullstilles. Grovt forenklet kan man sammenlikne det med trekke ut pluggen og restarte et elektrisk apparat som "har hengt seg opp".
Jeg ventet i det sju vide og sju brede, men omsider kom "troppene virkelig mannsterkt". Det ble narkose, og hele "operasjonen" førløp prikkfritt. Etterpå ble jeg rullet inn på et firemannsrom. Jeg fikk vindusplass med flott utsikt til Ullenhaugtårnet. Mine tre "felleslosjerende" var trivelige karer og hadde interessante historier å berette.
Den ene var 28 år og hadde fått plutselig hjerteinfarkt grunnet tette årer Han reiste rundt hele verden som skipsmekaniker, og dette var en voldsom kalddusj. Hans kjære far hadde nettopp fått påvist agressiv kreft og hadde maks to måneder igjen å leve. Den andre "losjerende" (60 år) hadde vært inn og ut av sykehuset de siste år grunnet alvorlig hjertesykdom. Selv innstallert pacemaker kunne ikke hindre at han hadde maks to år igjen å leve. Den tredje "felleslosjerende" (58 år) hadde aldri vært syk før og ble hasteinnlagt grunnet tette blodårer og "hjerteinnfarkt light". Han ble utskrevet to dager etter og måtte se fram til seks ukers sykemelding. Så sannelig er skjebnene forskjellige.
En sjekk hos min overjordiske fastlege Ole Gunnar viste en "naturlig hjerterytme". (Han hadde jo ikke data over et helt døgn). Så det var bare å gasse på med bestilling 5 uker til New Zealand avreise 23, oktober.
I begynnelsen av oktober hadde jeg et døgns "overvåking" av hjerterytmen med sugekopper og "datamaskin i pose". Dette er standard oppfølging to ganger i året av alle hjertepasienter.
Første gang i 2017 (mai) var det selveste Stein Ørn (stefar til Alexander Kristoff) som sjekket meg. Han var den gang sånn noenlunde fornøyd og antydet at jeg lå i faresonen til ikke å få kjøre bil grunnet alt for uregelmessig aktivitet av min bloddpumpe. Jeg gjemte denne konklusjon i mitt indre og hadde blikket stivt rettet mot New Zealand.
Mandag 17. oktober spaserte jeg opp til SUS- Egersund etter dagen i forveien å ha avlevert min datamaskin og alle sugekoppene.for andre gang dette året.
Stein Ørn var tilstede nok en gang. Etter å ha studert dataene var konklusjonen krystallklar. " Du må ha pacemaker. Jeg skal ringe Stavanger og få deg innlagt øyeblikkelig"!
Beskjeden var som et svingslag i trynet. Jeg hadde jo hørt at du måtte "få sprettet opp brystet" som i en hjerteoperasjon for å plassere pacemakeren nær hjertet. Men Ørn roet meg øyeblikkelig. Det var kun en liten komputerbrikke som skulle plasseres under huden. Et lite snitt var alt som behøvdes for å få den på plass. Etter kort tid glemte du at den var der. Blodtrykket datt som en stein.
Jeg tok ikke sjansen på å vente for lenge på "en offisiell drosje", så jeg ringte Rolf Mæhle for å komme til SUS i en fart. Det skjedde,og turen inn med Rolf var jo som vanlig rene fornøyelsen. Rolf er en meget trivelig og sympatisk kar og har i tillegg mange gode historier å fortelle.
Og fortsatt var jeg fullt ut bestemt på at jeg skulle ha avreise til New Zealand mandag 23.oktober.
Mottakelsen på SUS var topp. Jeg ble registrert og plassert på et "operasjonsrom" hvor hjertet skulle nullstilles. Grovt forenklet kan man sammenlikne det med trekke ut pluggen og restarte et elektrisk apparat som "har hengt seg opp".
Jeg ventet i det sju vide og sju brede, men omsider kom "troppene virkelig mannsterkt". Det ble narkose, og hele "operasjonen" førløp prikkfritt. Etterpå ble jeg rullet inn på et firemannsrom. Jeg fikk vindusplass med flott utsikt til Ullenhaugtårnet. Mine tre "felleslosjerende" var trivelige karer og hadde interessante historier å berette.
Den ene var 28 år og hadde fått plutselig hjerteinfarkt grunnet tette årer Han reiste rundt hele verden som skipsmekaniker, og dette var en voldsom kalddusj. Hans kjære far hadde nettopp fått påvist agressiv kreft og hadde maks to måneder igjen å leve. Den andre "losjerende" (60 år) hadde vært inn og ut av sykehuset de siste år grunnet alvorlig hjertesykdom. Selv innstallert pacemaker kunne ikke hindre at han hadde maks to år igjen å leve. Den tredje "felleslosjerende" (58 år) hadde aldri vært syk før og ble hasteinnlagt grunnet tette blodårer og "hjerteinnfarkt light". Han ble utskrevet to dager etter og måtte se fram til seks ukers sykemelding. Så sannelig er skjebnene forskjellige.
fredag 13. oktober 2017
Egersund Sentrum tåler ikke katastrofal kundebehandling
Egersund Sentrumsforening har stått på som bare det for begrense kundeflukten til shoppingsenterne,og ikke minst Internett.
Julebyen er et eventyr.I Hjemmet sist uke ble Julebyen Egersund avbildet over en hel side med idylliske Torvet i all sin magiske juleskrud, mens julebyene i England, Tyskland og Danmark tilsammen fikk mindre billed-dekning.
Høstmarken har nettopp blitt avholdt i et sentrum som kokte av folk. Vi har vise- og bluesfestival og i det hele tatt mye spennende på gang. Men så er da utfordringen da (som for alle norske byer) hvordan man skal få trafikk nok i dødperiodene. Og da hjelper det lite hvis tilreisende skal måtte oppleve i sentrumsbutikker i Egersund en aldeles katastrofal kundebehandling som den som kom fram i Dalane Tidende i dag. Jeg skal gjengi notisen, kamuflere varetypen og sørge for egne uthevinger.
"Klager på dårlig kundebehandling"
"PÅ TELEFONEN"
"Vi ble ikke møtt med et "hei" en gang, og vi ble fullstendig oversett i butikken, sier en forarget mor som i går fulgte tenårigen sin til Egersund for å kjøpe "et produkt". Ifølge mora var det tre ansatte på jobb i butikken. - Disse fjaset og tok selfier (!), mens vi ble stående og vente (!!!!). Det hele endte med at tenåringen, som hadde spart egne penger til "produktet" ble skuffet og lei seg og dro fra butikken uten "produktet". Har butikkene i Egersund virkelig råd til å drive slik slett kundebehandling? Jeg stiller spørsmålet fordi det ikke er første gang dette har hendt oss. Og jeg hører ANDRE også klager på slett kundebehandling(!!!!!!), legger mora til."
En slik fortjent eller ufortjent "dynamittsalve" må jo sende sjokkbølger inn ledelsen for Egersund Sentrumsforening. Her har jeg i min enfoldighet gått rundt i den tro at alle som kommer til Egersund for å kjøpe et eller annet, opplever vennlighet og hjelpsomhet fra de "som står bak disken". At det er mer personlig og "gammeldags koselig" i idylliske Egersund i forhold til "jaget" i andre byer. Jeg har gjordt mitt i så måte gjennom årene. Og jeg er sannelig ikke, og på noen helst måte alene, om denne offensive og vennlige innstillingen overfor de tilreisende.
Alle vi som leste dette innslaget i DT må jo bli rent matt. Hva nytter det når tilreisende desverre skal komme ut for en slik negativ og absurd oppførsel av butikkansatte i arbeidstiden?
Men den hendelse som den oppbrakte mor her beskriver, er desverre mer og mer vanlig verden over. Da jeg var i Wien i påsken, var jeg innom mange av de store varehus i shoppingstrøket. Jeg ble stort sett oversett av et personale som var mye mer opptatt av å snakke i mobilen. Og nettopp dette kan på sikt bane vei for stadig mer netthandel. Da slipper du enkelte ganger å ergre livet av deg over ekstrem slapp innstilling fra et udugelig personale som betrakter mulige kunder og kjøpere som "plagsom forstyrrelse". Den slags personale fortjener arbeidsløshet snarest mulig.
Hadde jeg drevet butikk i dag som krevde mange ansatte, hadde betingelse for ansettelse vært krystallklare. Mobilen måtte plasseres på spiserommet og kun benyttes i spisepausen. Fra mitt ståsted bør dette være forutsetningen for ansettelse i butikker verden over. Da er det ledelsens ansvar for at ikke slike "arbeidsulykker" som beskrevet, ikke skjer. Hvis ikke, er det fortjent kroken på døra!
Julebyen er et eventyr.I Hjemmet sist uke ble Julebyen Egersund avbildet over en hel side med idylliske Torvet i all sin magiske juleskrud, mens julebyene i England, Tyskland og Danmark tilsammen fikk mindre billed-dekning.
Høstmarken har nettopp blitt avholdt i et sentrum som kokte av folk. Vi har vise- og bluesfestival og i det hele tatt mye spennende på gang. Men så er da utfordringen da (som for alle norske byer) hvordan man skal få trafikk nok i dødperiodene. Og da hjelper det lite hvis tilreisende skal måtte oppleve i sentrumsbutikker i Egersund en aldeles katastrofal kundebehandling som den som kom fram i Dalane Tidende i dag. Jeg skal gjengi notisen, kamuflere varetypen og sørge for egne uthevinger.
"Klager på dårlig kundebehandling"
"PÅ TELEFONEN"
"Vi ble ikke møtt med et "hei" en gang, og vi ble fullstendig oversett i butikken, sier en forarget mor som i går fulgte tenårigen sin til Egersund for å kjøpe "et produkt". Ifølge mora var det tre ansatte på jobb i butikken. - Disse fjaset og tok selfier (!), mens vi ble stående og vente (!!!!). Det hele endte med at tenåringen, som hadde spart egne penger til "produktet" ble skuffet og lei seg og dro fra butikken uten "produktet". Har butikkene i Egersund virkelig råd til å drive slik slett kundebehandling? Jeg stiller spørsmålet fordi det ikke er første gang dette har hendt oss. Og jeg hører ANDRE også klager på slett kundebehandling(!!!!!!), legger mora til."
En slik fortjent eller ufortjent "dynamittsalve" må jo sende sjokkbølger inn ledelsen for Egersund Sentrumsforening. Her har jeg i min enfoldighet gått rundt i den tro at alle som kommer til Egersund for å kjøpe et eller annet, opplever vennlighet og hjelpsomhet fra de "som står bak disken". At det er mer personlig og "gammeldags koselig" i idylliske Egersund i forhold til "jaget" i andre byer. Jeg har gjordt mitt i så måte gjennom årene. Og jeg er sannelig ikke, og på noen helst måte alene, om denne offensive og vennlige innstillingen overfor de tilreisende.
Alle vi som leste dette innslaget i DT må jo bli rent matt. Hva nytter det når tilreisende desverre skal komme ut for en slik negativ og absurd oppførsel av butikkansatte i arbeidstiden?
Men den hendelse som den oppbrakte mor her beskriver, er desverre mer og mer vanlig verden over. Da jeg var i Wien i påsken, var jeg innom mange av de store varehus i shoppingstrøket. Jeg ble stort sett oversett av et personale som var mye mer opptatt av å snakke i mobilen. Og nettopp dette kan på sikt bane vei for stadig mer netthandel. Da slipper du enkelte ganger å ergre livet av deg over ekstrem slapp innstilling fra et udugelig personale som betrakter mulige kunder og kjøpere som "plagsom forstyrrelse". Den slags personale fortjener arbeidsløshet snarest mulig.
Hadde jeg drevet butikk i dag som krevde mange ansatte, hadde betingelse for ansettelse vært krystallklare. Mobilen måtte plasseres på spiserommet og kun benyttes i spisepausen. Fra mitt ståsted bør dette være forutsetningen for ansettelse i butikker verden over. Da er det ledelsens ansvar for at ikke slike "arbeidsulykker" som beskrevet, ikke skjer. Hvis ikke, er det fortjent kroken på døra!
torsdag 12. oktober 2017
Er kjøpesenterne de nye dinosaurer?
I Aftenposten hadde de forleden en artikkel om at ølpubber med disker nå er på vei ut i Oslos uteliv. De besøkende krever aktivitetstilbud i form av biljard og andre typer "spill". Og det er ikke bare i pub-bransjen det må tenkes nytt.
Aftenposten hadde også i denne uke en lengre artikkel om butikksenter-døden i USA. Den kommer og til Europa om ikke alt for lenge. På sikt vil den utrydde en hel yrkesgruppe - ekspeditører som "står bak disken".
I den nydelige by Rødkøping i Danmark var jeg nylig og gledet meg over at det var god "action" i byens gågate.Grunnet at kommunestyret hadde bestemt at shoppingsentere ikke kunne etableres i utkanten av bykjernen, hadde Rudkøping supermarkedene midt i sentrum. Men, på sikt hjelper det ikke når nå netthandelen fosser fram grunnet være at de unge i dag synes det er "drittkjedelig" å gå i butikker. Og i tillegg ligger Danmarks største shoppingsenter i Odense, kun 45 minutters 130/km/t på motorvei unna Rudkøping.
De butikker som skal overleve framtiden må være tilstede på ungdommens (15-45 år) mobiler. Det er der framtidens shopping vil foregå.
Som jeg har blogget før, så er det få sentrumsbutikker, verden over, som vil ha råd til å ha fast ansatte i framtiden. Det blir deltidshjelp.
Nettgigantene fosser fram med helautomatiserte varelagere og kan garantere leveringstid innen 24 timer og helst kortere. Nettgigantene har åpent hele døgnet og et aldeles enormt utvalg.
Uten å be for vår syke mor, ser jo alle samfunnsinteresserte at denne totale revolusjon i varehandelen utarmer storsamfunnet sosialt. Uten å ønske meg tilbake til "gamle dager" er det med et visst vemod jeg husker det sosiale livet i butikkene i "gamle" Helleland sentrum. For ikke å snakke om Egersund bysentrum den gang.
Skulle vi fått til noe sånt i dag, måtte jo mor gått tilbake "til kjøkkenet og grytene". Og det går selvsagt ikke.
Som jeg emjet så ofte før- det er en mulighet for interessant butikkdrift i en fremtidsverden ved siden av netthandel og gigantiske shoppingsentere.
Nøkkelen fra mitt ståsted er ekstrem spesialisering kombinert med et minneverdig underholdningstilbud innbakt i "butikkpakken".
Bare se på foredragsholderne. De dyreste tar godt over 100.000 kroner for et foredrag. Foredrag som kombinerer fagstoff og underholdning!! Ifølge artistformidlerne (!!) er dette trenden nå. Dette er framtidens kombinasjon.
For den danske forfatter Helle Ryslinge sin observasjon burde læres utenat av alle butikkeiere i almindelighet, og foredragsholdere i særdeleshet: "Alvor uten humor er ikke til å holde ut, humor uten alvor er uinteressant".
Jeg vil også sitere en arrangør av kurs/konferanser: "Mange tror at det er fasilitetene om avgjør om man lykkes i kurs-og konferansemarkedet , men det er snarere historiene, menneskene og opplevelsene som sitter i minnet. Og fortelles videre". Amen til det.
Aftenposten hadde også i denne uke en lengre artikkel om butikksenter-døden i USA. Den kommer og til Europa om ikke alt for lenge. På sikt vil den utrydde en hel yrkesgruppe - ekspeditører som "står bak disken".
I den nydelige by Rødkøping i Danmark var jeg nylig og gledet meg over at det var god "action" i byens gågate.Grunnet at kommunestyret hadde bestemt at shoppingsentere ikke kunne etableres i utkanten av bykjernen, hadde Rudkøping supermarkedene midt i sentrum. Men, på sikt hjelper det ikke når nå netthandelen fosser fram grunnet være at de unge i dag synes det er "drittkjedelig" å gå i butikker. Og i tillegg ligger Danmarks største shoppingsenter i Odense, kun 45 minutters 130/km/t på motorvei unna Rudkøping.
De butikker som skal overleve framtiden må være tilstede på ungdommens (15-45 år) mobiler. Det er der framtidens shopping vil foregå.
Som jeg har blogget før, så er det få sentrumsbutikker, verden over, som vil ha råd til å ha fast ansatte i framtiden. Det blir deltidshjelp.
Nettgigantene fosser fram med helautomatiserte varelagere og kan garantere leveringstid innen 24 timer og helst kortere. Nettgigantene har åpent hele døgnet og et aldeles enormt utvalg.
Uten å be for vår syke mor, ser jo alle samfunnsinteresserte at denne totale revolusjon i varehandelen utarmer storsamfunnet sosialt. Uten å ønske meg tilbake til "gamle dager" er det med et visst vemod jeg husker det sosiale livet i butikkene i "gamle" Helleland sentrum. For ikke å snakke om Egersund bysentrum den gang.
Skulle vi fått til noe sånt i dag, måtte jo mor gått tilbake "til kjøkkenet og grytene". Og det går selvsagt ikke.
Som jeg emjet så ofte før- det er en mulighet for interessant butikkdrift i en fremtidsverden ved siden av netthandel og gigantiske shoppingsentere.
Nøkkelen fra mitt ståsted er ekstrem spesialisering kombinert med et minneverdig underholdningstilbud innbakt i "butikkpakken".
Bare se på foredragsholderne. De dyreste tar godt over 100.000 kroner for et foredrag. Foredrag som kombinerer fagstoff og underholdning!! Ifølge artistformidlerne (!!) er dette trenden nå. Dette er framtidens kombinasjon.
For den danske forfatter Helle Ryslinge sin observasjon burde læres utenat av alle butikkeiere i almindelighet, og foredragsholdere i særdeleshet: "Alvor uten humor er ikke til å holde ut, humor uten alvor er uinteressant".
Jeg vil også sitere en arrangør av kurs/konferanser: "Mange tror at det er fasilitetene om avgjør om man lykkes i kurs-og konferansemarkedet , men det er snarere historiene, menneskene og opplevelsene som sitter i minnet. Og fortelles videre". Amen til det.
tirsdag 10. oktober 2017
Vanetenking er en skikkelig uvane
Blandt mine mange ordtak rundt på veggene i "min australske butikk" er "Vanetenking er er skikkelig uvane" et av mine favoritter.
Uten at vi klarer å bryte denne "forbannelsen", blir det nokså flate og kjedelige eksistenser. Og det kan sogar ende i økonomisk undergang. Kodak er jo selve kjerneeksempelet. Total verdens-dominans. Total forretningsmessig undergang.
Fra mitt ståsted er både hoteller og detaljistbutikker fanget i samme felle. Du tilbys det samme trøtte rommet, de samme trøtte varene i de samme trøtte lokaler.
Da kan du like godt shoppe hjemmefra både når det gjelder produkter og "profesjonell privat overnatting". Det er like greit og sparer deg mye tid.
Sentrums-butikkdøden verden over er for meg et stjerneeksempel på at vanetenking er forretningsmessig dødelig. Du må hoste opp noe mer enn bare å selge noen produkter som folket kan kjøpe på nett og shoppingsentere. Butikker og shoppingsentere verden over har kjørt seg inn i samme blindgate. Samtidig som det i hele menneskets historie aldri har vært et mer vanvittig misforhold i mellom tilbud og reell etterspørsel.
Jeg skal sitere noen virkelige visdomsord fra en hotellvert i kjeden "De Historiske Hoteller". (Hvert hotell i kjeden er unikt og finnes kun i et eksemplar i hele verden).
" Innen De Historiske danner det enkelte steds egen unike historie en viktig ramme rundt de OPPLEVELSENE vi ønsker å skape for våre gjester. Vi lever av å få våre gjester til å oppleve at et besøk hos oss LEVER VIDERE I DERES MINNER LENGE ETTER AT DE KOMMER HJEM. Vårt øverste mål er at våre gjester tar med seg SINE EGNE HISTORIER OM SINE OPPLEVELSER HOS OSS OG FORTELLER DEM VIDERE TIL ANDRE."
For meg er dette oppskriften for sentrumsbutikkenes framtid. Så enkelt, og likevel så vanskelig. Og historiefortelling er det helt avgjørende elementet.
Jeg skal sitere nok et av mine forvorittutklipp: "Den situasjonsbestemte forbrukeren gjør det viktigere enn noensinne å ha et butikklokale som iscenesetter DEN RIKTIGE HISTORIEN og medarbeiderne blir skuespillere som inngår i HISTORIEFORMIDLINGEN".
Når det gjelder tallene for arbeidsledighet verden over, er det en voldsom elefant i rommet som ingen tør nevne. Og det er under-beskjeftigelsen i detaljhandelen. Butikklokalene er stort sett blitt et "sted å være" for de ansatte. Dagene blir lange og kjedelige.
Ettersom jeg er "ansatt" i NAV , eier mine lokaler og solid mote-upåvirkelig varebeholdning, kan jeg kjøre helt spesialiserte salgstider for mitt "one-man-show".
Vanlige dager 1100- ca. 1500 og lørdager 1100 til ca. 1400. Det er da det skjer. Å ha fast og underbeskjeftiget betjening blir en umulighet i de butikkene som skal overleve en nådeløs butikk-framtid. Da er det bedre leie inn skuespillere og ha regelmessige "events" på eksempelvis lørdager. Her må tenkes helt nytt. Og husk VANETENKING ER EN SKIKKELIG UVANE!!
Uten at vi klarer å bryte denne "forbannelsen", blir det nokså flate og kjedelige eksistenser. Og det kan sogar ende i økonomisk undergang. Kodak er jo selve kjerneeksempelet. Total verdens-dominans. Total forretningsmessig undergang.
Fra mitt ståsted er både hoteller og detaljistbutikker fanget i samme felle. Du tilbys det samme trøtte rommet, de samme trøtte varene i de samme trøtte lokaler.
Da kan du like godt shoppe hjemmefra både når det gjelder produkter og "profesjonell privat overnatting". Det er like greit og sparer deg mye tid.
Sentrums-butikkdøden verden over er for meg et stjerneeksempel på at vanetenking er forretningsmessig dødelig. Du må hoste opp noe mer enn bare å selge noen produkter som folket kan kjøpe på nett og shoppingsentere. Butikker og shoppingsentere verden over har kjørt seg inn i samme blindgate. Samtidig som det i hele menneskets historie aldri har vært et mer vanvittig misforhold i mellom tilbud og reell etterspørsel.
Jeg skal sitere noen virkelige visdomsord fra en hotellvert i kjeden "De Historiske Hoteller". (Hvert hotell i kjeden er unikt og finnes kun i et eksemplar i hele verden).
" Innen De Historiske danner det enkelte steds egen unike historie en viktig ramme rundt de OPPLEVELSENE vi ønsker å skape for våre gjester. Vi lever av å få våre gjester til å oppleve at et besøk hos oss LEVER VIDERE I DERES MINNER LENGE ETTER AT DE KOMMER HJEM. Vårt øverste mål er at våre gjester tar med seg SINE EGNE HISTORIER OM SINE OPPLEVELSER HOS OSS OG FORTELLER DEM VIDERE TIL ANDRE."
For meg er dette oppskriften for sentrumsbutikkenes framtid. Så enkelt, og likevel så vanskelig. Og historiefortelling er det helt avgjørende elementet.
Jeg skal sitere nok et av mine forvorittutklipp: "Den situasjonsbestemte forbrukeren gjør det viktigere enn noensinne å ha et butikklokale som iscenesetter DEN RIKTIGE HISTORIEN og medarbeiderne blir skuespillere som inngår i HISTORIEFORMIDLINGEN".
Når det gjelder tallene for arbeidsledighet verden over, er det en voldsom elefant i rommet som ingen tør nevne. Og det er under-beskjeftigelsen i detaljhandelen. Butikklokalene er stort sett blitt et "sted å være" for de ansatte. Dagene blir lange og kjedelige.
Ettersom jeg er "ansatt" i NAV , eier mine lokaler og solid mote-upåvirkelig varebeholdning, kan jeg kjøre helt spesialiserte salgstider for mitt "one-man-show".
Vanlige dager 1100- ca. 1500 og lørdager 1100 til ca. 1400. Det er da det skjer. Å ha fast og underbeskjeftiget betjening blir en umulighet i de butikkene som skal overleve en nådeløs butikk-framtid. Da er det bedre leie inn skuespillere og ha regelmessige "events" på eksempelvis lørdager. Her må tenkes helt nytt. Og husk VANETENKING ER EN SKIKKELIG UVANE!!
mandag 9. oktober 2017
Når en handels-sivilisasjon langsomt forsvinner
Min "ekspedisjon" til Ålesund i pinsen bekreftet noe jeg har sett og erfart lenge. Byenes sentrum verden over vil dø ut når det gjelder vanlig salgsvirksomhet. Det var ytterst vemodig å vandre gjennom Ålesund sentrum med sine praktbygninger. Disse bygningene vil forfalle etterhvert som huseierne ikke får nok leieinntekter til å vedlikeholde dem. Grunnet den voldsomme satsingen i det moderne shoppingsenteret Spjelkavik bare 10 km lenger inne i fjorden, dør Ålesund sentrum ut som en plass hvor hverdags-travle familier gjør sine innkjøp. Det er for dyrt å parkere i Ålesund sentrum og for tidkrevende å "shoppe".
Shoppingsenteret i Spjelkavik tilbyr gratis parkering og et "hav" av butikker som ikke er avhengige av været. Jeg gikk gjennom hele komplekset og så at Ålesund sentrum som handelsplass hører historien til. Alle som driver butikk i et bysentrum i Norge burde ta turen til Ålesund og Spjelkavik. Da forstår du fullt ut hva jeg her blogger om.
I tillegg har du netthandelen som overtar mer og mer. Hvis du vet hva du skal ha, er det bare å bestille på nettet. Og nettet er åpent døgnet rundt, hele året! Og i tillegg slipper du å betale for hverken bommer eller parkering. Mye tid og penger spart.
Det er et ordspråk i Tyskland som sier "Was bleiben will, muss sich endern". Grovt oversatt betyr det noe som "Den som vil forbli, må endre seg". Min fader sa det på sin måte:" Den som driver sin butikk i dag, som han gjorde i går, han driver ikke butikk i morgen".
Min forretnings-ekspedisjon til de gamle byer Rudkøping og Faaborg i Danmark tidligere i september understreket utfordringen for sentrumshandelen i framtiden. Egersund sentrum er idyllisk nok, men med respekt å melde, disse to middelalderbyer i Danmark går utenpå Egersund sentrum mange ganger hva "gammeldags sentrums-atmosfære" angår. Jeg snakket med mange forretningsdrivende i disse to byers sentrum. Og det som gikk igjen var at Danmarks største forretningssenter i Odense (45 minutter unna) var en stadig voksende trussel for sentrumshandelen i disse to byer. Også har du nettet i tillegg!
Du må gi folket opplevelser i framtiden de ikke finner på nettet. Du bør ha produkter de ikke finner hverken på nettet eller i shoppingsenterne. Hvis ikke, har du svært dårlige utsikter til å drive fysisk butikk i framtiden. (Jeg holder utenfor Rema-Kiwi-Spar type butikkr).
Den gamle høyløe ble i sin tid erstattet av siloer. Siloene er nå blitt erstattet av rundballer.
Den gamle hustelefon ble i sin tid erstattet av Nokia. Nokia ble erstattet av smartphoner.
De gamle filmruller ble erstattet av smartphonene.
Fjernsynskanalene ble erstattet av Nettflix og Applephone.
Papiravisene blir nå erstattet av smartphonen.
Osv. Osv. Osv.
Vi lever i utfordrende tider. Ikke minst for en stadig mer desperat detaljhandel. Helsides annonser med "rabatter" og "tilbud" er penger rett ut av vinduet. De unge og "kjøpesterke" leser ikke aviser lenger. De shopper via smartphonen.
Klarer du å gjøre din butikk så interessant at de besøkende tar bilder og legger det ut på nettet, er du på rett vei hva gjelder å overleve i framtidens særdeles krevende detaljhandel.
Shoppingsenteret i Spjelkavik tilbyr gratis parkering og et "hav" av butikker som ikke er avhengige av været. Jeg gikk gjennom hele komplekset og så at Ålesund sentrum som handelsplass hører historien til. Alle som driver butikk i et bysentrum i Norge burde ta turen til Ålesund og Spjelkavik. Da forstår du fullt ut hva jeg her blogger om.
I tillegg har du netthandelen som overtar mer og mer. Hvis du vet hva du skal ha, er det bare å bestille på nettet. Og nettet er åpent døgnet rundt, hele året! Og i tillegg slipper du å betale for hverken bommer eller parkering. Mye tid og penger spart.
Det er et ordspråk i Tyskland som sier "Was bleiben will, muss sich endern". Grovt oversatt betyr det noe som "Den som vil forbli, må endre seg". Min fader sa det på sin måte:" Den som driver sin butikk i dag, som han gjorde i går, han driver ikke butikk i morgen".
Min forretnings-ekspedisjon til de gamle byer Rudkøping og Faaborg i Danmark tidligere i september understreket utfordringen for sentrumshandelen i framtiden. Egersund sentrum er idyllisk nok, men med respekt å melde, disse to middelalderbyer i Danmark går utenpå Egersund sentrum mange ganger hva "gammeldags sentrums-atmosfære" angår. Jeg snakket med mange forretningsdrivende i disse to byers sentrum. Og det som gikk igjen var at Danmarks største forretningssenter i Odense (45 minutter unna) var en stadig voksende trussel for sentrumshandelen i disse to byer. Også har du nettet i tillegg!
Du må gi folket opplevelser i framtiden de ikke finner på nettet. Du bør ha produkter de ikke finner hverken på nettet eller i shoppingsenterne. Hvis ikke, har du svært dårlige utsikter til å drive fysisk butikk i framtiden. (Jeg holder utenfor Rema-Kiwi-Spar type butikkr).
Den gamle høyløe ble i sin tid erstattet av siloer. Siloene er nå blitt erstattet av rundballer.
Den gamle hustelefon ble i sin tid erstattet av Nokia. Nokia ble erstattet av smartphoner.
De gamle filmruller ble erstattet av smartphonene.
Fjernsynskanalene ble erstattet av Nettflix og Applephone.
Papiravisene blir nå erstattet av smartphonen.
Osv. Osv. Osv.
Vi lever i utfordrende tider. Ikke minst for en stadig mer desperat detaljhandel. Helsides annonser med "rabatter" og "tilbud" er penger rett ut av vinduet. De unge og "kjøpesterke" leser ikke aviser lenger. De shopper via smartphonen.
Klarer du å gjøre din butikk så interessant at de besøkende tar bilder og legger det ut på nettet, er du på rett vei hva gjelder å overleve i framtidens særdeles krevende detaljhandel.
lørdag 7. oktober 2017
Religion mer livsfarlig enn heroin
Først en kort oversikt over menneskets historie. Menneskets forfedre utvandret fra Afrika for omtrent 100 000 år siden. Og , i mellomtiden, inntil for 12000 år siden, hadde mennesket befolket hele verden. Takket være isen over Beringsstredet, helt ned til tippen av Sør-Amerika.
Etterhvert som hjernen utviklet seg, behøvde mennesket "en magisk dimensjon" for å forklare den påtrengende virkelighet. Med andre ord religion, som først og fremst er et sosialt lim. På linje med fotball, all verdens idretter, rockekonserter osv. som har store tilskuermengder.
Så, for 2000 år siden, befant seg i Midt-Østen mange vandrepredikanter. Blandt andre, en viss Jesus, som proklamerte seg som Guds sønn og skulle frelse "all verden for synd". Hadde han opptrådt i dag på samme stormannsgale vis, ville han blitt øyeblikkelig innlagt. Til slutt ble han korsfestet, ettersom han ble betraktet som en oppvigler og politisk trussel mot Romerriket. Det må ikke glemmes at Jesus var jøde, og at kristendommen er sprunget ut av jødedommen.
Det må også huskes på at nesten 100 % av verdens befolkning den gang var analfabeter. Jesus var en god historieforteller , han talte i lignelser som alle forsto og skapte levende bilder inne i hodet på den enkle befolkningen.
Rundt 400 år etter hans død ble kristendommen offisiell romersk statsreligion. Og når bokstavlærde begynner å kives "om den rette lære", så oppstår delinger og religiøse sekter. Romerkirken ble delt i to grunnet forskjellig syn på Kristus sin plassering i "den hellige treenighet". Den ortodokse del med hovedsete i Konstantinopel, og den katolske med hovedsete i Roma.
Den katolske del utviklet seg etterhvert til intet annet enn et forretningskonsept, hvor avlatshandelen var helt avgjørende for økonomien. Du kjøpte avlat for "dine synder" og fikk fripass til "himmelen". (Mammon som grunnmur i verdens religioner er i så måte i dag sterkere enn noensinne).
Martin Luther tok oppgjør med avlatshandelen, og du fikk reformasjonen. Luthers største fortjeneste var at han oversatte Bibelen til tysk fra latin og lærte befolkningen å lese og skrive. Forøvrig tror jeg ikke at den fattige befolkning fikk det materielt det minste bedre med Luther.
"Religionen forgifter alt" er titelen på en interessant bok jeg nettopp har lest. Mens heroinen forgifter forhutlede enkeltpersoner, så har organisert religion drept og torturert millioner og atter millioner. Og millioner og atter millioner som ikke er blitt utsatt for fysisk vold, har blitt hjernevasket og satt i "åndelige fengsler" for hele levetiden. I den sammenlikning er heroin helt ufarlig for omverdene. Hva fanatiske religioner bestemt ikke er!!
Arvesynden er menneskehistoriens største svindelnummer. Og samtidig et av de mest genialt utspekulerte kapitalistiske forretningstriks som utallige har levd godt av. Man konstruerer et produkt som ingen trenger (frelse). Og man markedsfører på et tvers gjennom falsk grunnlag (arvesynden) for produktet (frelse). All verdens kapitalister må bare bøye seg i støvet!!
De tre monoteistiske (en-gudelige) religioner , jødedommen, islam og kristendommen har alle sprunget ut fra samme kilde, Abrahams gud. Og alle disse tre "brødre" har det til felles at mennesket på sin korte tid på moder Jord skal føle seg "syndig" og trenge bønner og frelse for å forberedes seg til Paradis. Det kan for øvrig være på sin plass å opplyse at Koranen har samme voldsomme plass i Islam som Kristus har i Kristendommen. Mens det moderne Vesten nå ubønnhørlig avkristnes, så radikaliseres og forsterkes Islam på sin vei tilbake til Middelalderen, med toppmoderne teknologi!
Etterhvert som hjernen utviklet seg, behøvde mennesket "en magisk dimensjon" for å forklare den påtrengende virkelighet. Med andre ord religion, som først og fremst er et sosialt lim. På linje med fotball, all verdens idretter, rockekonserter osv. som har store tilskuermengder.
Så, for 2000 år siden, befant seg i Midt-Østen mange vandrepredikanter. Blandt andre, en viss Jesus, som proklamerte seg som Guds sønn og skulle frelse "all verden for synd". Hadde han opptrådt i dag på samme stormannsgale vis, ville han blitt øyeblikkelig innlagt. Til slutt ble han korsfestet, ettersom han ble betraktet som en oppvigler og politisk trussel mot Romerriket. Det må ikke glemmes at Jesus var jøde, og at kristendommen er sprunget ut av jødedommen.
Det må også huskes på at nesten 100 % av verdens befolkning den gang var analfabeter. Jesus var en god historieforteller , han talte i lignelser som alle forsto og skapte levende bilder inne i hodet på den enkle befolkningen.
Rundt 400 år etter hans død ble kristendommen offisiell romersk statsreligion. Og når bokstavlærde begynner å kives "om den rette lære", så oppstår delinger og religiøse sekter. Romerkirken ble delt i to grunnet forskjellig syn på Kristus sin plassering i "den hellige treenighet". Den ortodokse del med hovedsete i Konstantinopel, og den katolske med hovedsete i Roma.
Den katolske del utviklet seg etterhvert til intet annet enn et forretningskonsept, hvor avlatshandelen var helt avgjørende for økonomien. Du kjøpte avlat for "dine synder" og fikk fripass til "himmelen". (Mammon som grunnmur i verdens religioner er i så måte i dag sterkere enn noensinne).
Martin Luther tok oppgjør med avlatshandelen, og du fikk reformasjonen. Luthers største fortjeneste var at han oversatte Bibelen til tysk fra latin og lærte befolkningen å lese og skrive. Forøvrig tror jeg ikke at den fattige befolkning fikk det materielt det minste bedre med Luther.
"Religionen forgifter alt" er titelen på en interessant bok jeg nettopp har lest. Mens heroinen forgifter forhutlede enkeltpersoner, så har organisert religion drept og torturert millioner og atter millioner. Og millioner og atter millioner som ikke er blitt utsatt for fysisk vold, har blitt hjernevasket og satt i "åndelige fengsler" for hele levetiden. I den sammenlikning er heroin helt ufarlig for omverdene. Hva fanatiske religioner bestemt ikke er!!
Arvesynden er menneskehistoriens største svindelnummer. Og samtidig et av de mest genialt utspekulerte kapitalistiske forretningstriks som utallige har levd godt av. Man konstruerer et produkt som ingen trenger (frelse). Og man markedsfører på et tvers gjennom falsk grunnlag (arvesynden) for produktet (frelse). All verdens kapitalister må bare bøye seg i støvet!!
De tre monoteistiske (en-gudelige) religioner , jødedommen, islam og kristendommen har alle sprunget ut fra samme kilde, Abrahams gud. Og alle disse tre "brødre" har det til felles at mennesket på sin korte tid på moder Jord skal føle seg "syndig" og trenge bønner og frelse for å forberedes seg til Paradis. Det kan for øvrig være på sin plass å opplyse at Koranen har samme voldsomme plass i Islam som Kristus har i Kristendommen. Mens det moderne Vesten nå ubønnhørlig avkristnes, så radikaliseres og forsterkes Islam på sin vei tilbake til Middelalderen, med toppmoderne teknologi!
Abonner på:
Innlegg (Atom)