tirsdag 30. mai 2017

Varehandelen er blitt en desperat og sminket søppelplass

Tiden  fra et produkt forlater samlebåndene, og til det havner på søppelplassen, er  blitt kortere og kortere. Så egentlig har de aller fleste i detaljhandelen i dag havnet i et nytt yrke, moderne renovasjonsarbeidere. Butikkene er blitt redusert til en mellomstasjon mot søppeldynga.
Det var med den aller dypeste ettertanke jeg var innom Hvide Sande på Danmarks vestkyst etter en nødvendig forretningsreise til Tyskland i sist uke. Hvide Sande er et natureventyr med strender i lange baner, flott havn og Ringkøbing Fjord på innsiden av slusene med vei over. Jeg har for få år tilbake overnattet flere ganger på det nå (nesten) nedlagte hotellet. Det var en opplevelse å rusle rundt og ta inn de mange naturinntrykk. Så ikke lenger nå!
De siste årene har det eksplodert med turister, mest tyskere, slik at du nå går like tettpakket i sentrum som i de kinesiske millionbyer. Det er nesten ikke til å komme fram. Og i tillegg til den helt ødeleggende  turisteksplosjon, har det eksplodert med det nye fenomen innen bransjen søppel light, outlet-butikkene med gigantiske rabattplakater.
Jeg har sett det samme fenomen på Rømø, Løkken og andre truristdestinasjoner. Uten den aller minste form for moralisering, så var opplevelsen i Hvide Sande et nitrist skue. Rabattbutikkene var stappet av unødvendige varer og virkelig stinn brakke av langveisfarende besøkende. Det var vanskelig å finne parkering. Jeg kjørte den snaue kilometeren fra sentrum til parkeringsplassen ved sandstrendene. Og der var det god plass! Ikke minst på de "endeløse" strendene hvor jeg observerte totalt i underkant av ti mennesker.
Og her reiser altså tyskere i timesvis fra stressede og overfylte storbyer og oppsøker det samme i Hvide Sande! Tenk de minnene barna kunne hatt hvis foreldrene hadde vandret barføtt sammen med dem et par-tre timer langs strendene!
Under mitt siste opphold denne gang i Danmark/Tyskland leste jeg et meget interessant intervju med sjefen i av de store tekstilkjedene. "Tidligere", sa han, "hadde vi 4 hovedsesonger innen klesmote, med et par mellomsesonger innimellom. Nå er vi oppe i, hos enkelte, med to nye kolleksjoner i måneden!"
H&M  på 5th Avenue i New York har en egen avdeling (jfr. mine opplysninger) med ny kolleksjon hver eneste dag!
Verdens rikeste mann (eller nest-rikeste) eier fenomenet den verdensomspennende kleskjeden Zara. Zara har desentralisert produksjon og så ekstremt avansert datastyrt produksjon at hvis værmeldingene søndag er gode for de neste 14 dager i eks. Vancouver, Canada så reagerer Zara lynraskt. Toppfersk kolleksjon tilpasset været er i den store Zara-butikken i millonbyen( jeg har vært innom) tirsdag morgen!
I tillegg så surfer de unge kvinnelige (og mannlig homofile "moteslavene" )på nettet for å være helt oppdatert. Og i snitt brukes moteplaggene maks sju(!) ganger før de er "out" og kastes.
Dette betyr i sum at de vanlige klesbutikkene i dag verden over blir presset hele tiden og vil (fra mitt subjektive ståsted) konstant være på etterskudd med et varelager som eldes svært fort i disse tider.
Jeg kan fra sidelinjen observere utviklingen i sportsbransjen. Det er et motesirkus uten like, hva enten det er ski, sykler, "villmarksklær" (alt syntetisk) og i det hele tatt. Alt priset med svære gule prislapper som alle ender på tallet 99. Eller som en kjede humoristisk som har tatt dette bløfftullet helt ut. Der ender alle prisene på .....9,(komma) 99!!. Et lite lys av humor i en varehandel som verden over blir mer og mer kjedelig, unødvendig og humørløs for hver dag som passerer.

 



tirsdag 16. mai 2017

Når religionen blir organisert sinnssykdom

Når jeg regelmessig har sparket min barndoms sekt i baken på den offentlige arena, kunne jo dette forlede enkle sjeler til å tro et dette er den eneste "religiøse" sekt i verden. Så langt, laaangt derifra!!! De " sterktroende " sekter i området Egersund/Kristiansand er bare noen ytterst ubetydelige og drittkjedelige "menigheter" og rumpekviser i det aldeles enorme hav  av sekter i alle "religioner" verden over.
Eksempelvis er Amishsektene i USA (ca 200 000) oppdelt i et utall av undersekter med hver sine klare regler. Amish kommer fra grunnleggeren Jacob Amman. Det som kjennetegner Amishsektene er at motordrevne kjøretøyer og inventar som krever strømledning er forbudt. Og så har Amish den likhet med de mest fanatiske islamske land (Saudi-Arabia og Iran) at skjegg er påbudt. Blandt mye annet!
Hvis de mest bakstreverske elementer i det norske bedehusmiljø hadde fått utfolde seg i fri dressur gjennom de siste århundrer, ville Norge i dag vært på samme nivå som Iran og Saudi Arabia. Totalforbud mot alkohol, ingen kvinner i arbeidslivet, dødsstraff for et utall "forbrytelser", derav blasfemi og homofili. Og , Herren forbyde, ingen kvinnelige prester.
Det som skjer og beviser vannviddet i disse to , for meg , organisert og religiøst sinnsyke land, SaudiArabia og Iran, er at du har det patruljerende moralpoliti som skal se til at alle i det offentlige rom, spesielt kvinner, er ærbart antrukket. IS drar den helt ut. Fanatikerne i IS (når de ikke halshugger folk og kaster homofile ned fra høye bygninger) møter opp i hjemmene i de områdene de har erobret og terroriserer daglig, og ser til at kvinnene i sine egne hjem går antrukket i burka!
Når det gjelder hykleri innen "religiøse sekter" verden over, så tar nok Amish førstepremien. Nå kan du observere Amishbøndene bak plogen og flere hester, med sin stråhatt, pipe, skjegg og vadmelsklær uten trykknapper (forbudt) snakkende i sin mobil(!!), ettersom mobilen ikke har ledninger , men batterier som er tillatt(!!).
Men det aller mest viiiirkelig fantastiske innen Amish-kulturen observerte jeg i sin tid i Lancaster. Der var det to Amish-sekter med hver sine regler og skoler, hvorav den ene sekten i sin visdom hadde funnet ut det var syndigt med sykkelkjettinger, så der var det kun tillatt med sparkesykler!!
I Big Valley i Pennsylvania observerte jeg 5 forskjellige farver på kalesjene til  hestekjerrene (buggies), hvit, svart, brun, blågra og gul(!). Og gjensidig fordømte de hverandre for feil og "syndig" farve. Alle farvene ville imidlertid blitt dømt nord og ned av en islams Imam, for innen islam er det farve grønn som gjelder!
Jo mer jeg studerer religionenes historie, jo mer og mer ser jeg at (for meg) er dette organisert sinnsykdom og tankeslaveri . For meg er det mest lysende ordspråk (blandt de tusener jeg har samlet) følgende fra Tyskland: Når tanker og tro organiseres, dør sjelen stille og langsomt.
Og tankeslaveriet og organisert sinnsykdom, gjelder ikke bare på den "religiøse" arena. Du kan jo bare ta deg en tur til Cuba og Nord-Korea for å få dette ettertrykkelig bekreftet.
Om jeg personlig er tilhenger av dødsstraff? Når det gjelder psykopater i diverse politiske og religiøse sekter som setter sakesløse mennesker i livsvarig tankefengsel, og i det hele gjør livet deres til , følelsesmessig, en nitrist og gledesløs ørken, er dødstraff alt for mildt. Livsvarig og konstant nattsvart glattcelle med kun vann og inntørket brød er (for meg) mer passende. Jeg har en stor plakat på veggen med et slagord av den danske komiker Benny Andersen. "En voksen er et barn, der er blevet sindssygt". En type smittsom sinnsykdom som er menneskehetens konstante forbannelse!!
 

torsdag 4. mai 2017

Ingen ekte lavprisbutikker i Norge

I Aftenposten av i går slås det fast at det ikke finnes noen ekte lavprisbutikker i Norge, slik som du finner i eks. Danmark, Tyskland, England og USA. Artikkelen fastslår også at Rema, Kiwi og Coop Extra  har lavere priser enn supermarkedene, men de driver ikke med lavpris.
Det geniale med markedsføringen i Norge er at disse nevnte har klart å banke inn i befolkningen at de driver med "lavpris". I en befolkning som får dånedimpen når de hører ordene rabatt, tilbud, billig, lavpris o.l.
Den eneste ekte lavprisbutikk i Norge til nå var Lidl. Og der var det skikkelig billig! Jeg kunne gitt mange eksempler. På min årlige tur til Tyskland og Danmark er jeg inne i så mange Lidlbutikker som mulig for å sammenlikne. Og "lavprisbutikkene" i Norge hadde ikke hatt nubbetjans.
Desverre opptrådte Lidl så arrogant at de ødela for seg selv. Det ble for mye fokusert på profitt  og lite og ingenting på en anstendig personalpolitikk.
Kiwi ligger i min "lysløype" i sentrum, så derfor er det naturlig at jeg finner mine daglivarer der. En sjelden gang er jeg innom Rema i Kvelluren og Årstaddalen. Og det som slår meg alle disse stedene er den store forskjellen,når det gjelder medmenneskelig og varmt miljø, i forhold til Lidl og de andre billigkjedene i Danmark/Tyskland. Ikke minst personalet!!  De "stakkarne" som sitter i kassene i "prøyserkasernene" har et mye mer plaget og stresset uttrykk. De føler presset "fra toppen" hele tiden. Hvilken enorm forskjell å ha Arild Sæstad & Co. som menneskelige medarbeidere og ikke profittfanatiker som måler tiden de ansatte bruker på toalettet!
Det er interessant å studere utviklingen på dagligvaremarkedet i Norge fra 2005 til 2016. Rema &Co. hadde i 2005  47 % av markedet, og i 2016  65%!
OBS, Meny og Mega hadde alle gått tilbake. Desverre aller mest nærbutikkene som hadde fått halvert sin prosentandel fra 14 % til 7,3. Dette er alvorlig for Distrikt-Norge!!
For vi som bor i Egersund, og da i særdeleshet sentrum, er situasjonen på daglivaremarkedet en drøm. Vi har Kiwi, to utgaver Rema, Eikunda Mega , og ikke minst Spar (manges favoritt).

Aftenposten fastslår også at "lavprisbutikkene" i Norge i dag er noe helt annet  enn for bare 10 år siden. Utvalget er blitt langt bedre, ikke minst frukt og grønt. Supermarkedene har sovet i timen. Deres andel i dag, 22 % mot 29% i 2005, vil nok fortsette å minke i det helt særegne norske markedet.
Personlig forstår jeg ikke den evige klagingen på at matutvalget ikke er stort nok. Utvalget er for meg altfor stort, og derfor kastet mat over en lav sko, både privat og fra forretninges side.
Dette med denne billigmanien er for meg en folkesykdom. Her kjøpes i bøtter og spann mat som aldri spises opp og billigklær som aldri blir brukt.
En fornærmelse mot den del av verdens befolkning som må gå sulten til sengs så alt for ofte.

onsdag 3. mai 2017

Egerhallen fra "framtidens handel" til "fortidens spøkelse".

I juni 1974 åpnet Egerhallen på Eie. Noe helt sensasjonelt nytt for Sør-Vestlandet. Folket kom langsveisfra for å studere "moderne US-style shopping" på nært hold.
I dag står Egerhallen som et nesten tomt skall og spøkelse fra en epoke som er over for godt. Og Egerhallen er ikke alene. I en helsides artikkel i New York Times jeg leste i Wien i påsken, tegnes det samme bilde over hele USA. De mellomstore shopping malls står tomme. Utviklingen har for lengst kjørt fra dem. Disse beskrives av avisen som Zombie Malls som preger landskapet. "Lysene er på, rulletrappene fortsetter å rulle, men deres formål i livet er forsvunnet."
Så og med Egerhallen, så og med Bryne Torg (nå nedlagt).  De appellerer ikke til noen lenger. Ikke er de spesialiserte nok, ikke er de koselige nok (som Egersund Sentrum) og vareutvalget er en brøkdel av hva du finner i de store shoppingsenterne (Sørlandssenteret, M44, Kvadrat m.fl.) Og i tillegg har netthandel kommet inn på banen med full, og økende tyngde.
Den brutale og akselererende teknologiske utvikling har nå etterlatt avisene og bankene som slagmarker med brutale oppsigelser av de ansatte , og mange ødelagte liv og karrierer. (Over alt!)
Og nå er tiden inne for de ansatte i detaljbransjen. En av hver tiende amerikaner jobber i butikkbransjen. Og bare siden oktober har 89000 ansatte i varehandelen over there fått fyken. Og det er mer enn alle som arbeider i gruveindustrien i USA!! Og ettersom det her dreier seg om mennesker uten utdannelse, er det ikke plass til dem lenger i arbeidsmarkedet. Samme skjebne som "gutta på gølvet" i den tidligere industri før automatiseringen og robotene tok over.
Situasjonen i varehandelen i dag generelt, er at både butikkdrivere og ansatte befinner seg begge i "dødens posisjon". Ikke er det sysselsetting nok for de ansatte,som stort sett går på tomgang mesteparten av tiden. Og ikke kan de leve av å arbeide 4 timer daglig som er "kjernetiden". Og "kjernetiden" i de "gammeldagse bysentra" som Egersund, Sandnes, Flekkefjord osv. er mellom kl. 1100 og 1500.  Denne praktiserer jeg selv, og det er mer enn nok. En bekjent av meg som driver med kombinert mote dame/herre i en by på Egersunds størrelse har registrert at omtrent 90 % av omsetningen er mellom 1200 og 0200.
Og dette setter jo butikkeierne i en klemme. Skal de satse på "voksne" og kompetente medarbeidere som de må betale en anstendig lønn for mange "uproduktive" timer, eller skal de ta skrittet fullt ut og kun ansette deltidsansatte som blir betalt på provisjonsbasis av hva de selger? Den siste løsningen er mer og mer gjengs i den brutale kapitalismes høyborg, USA. Og økonomisk fornuftig for eierren!
Når det gjelder framtidens varehandel , er alle eksperter på området samstemte. De selvstendige butikker in the high street downtown ( i sentrumsgatene) utenfor shoppingsenterne må satse fullt ut på underholdning og historiefortelling.  Samtidig som butikkinnredning og vareutvalg er helt originalt.
For shoppingsenterne gjelder det å ha flere restauranter og mer underholdningstilbud. For skal du få folk i butikkene, må du ha et opplegg som frister. Teksten på den plakaten jeg så på utsiden av Flekkefjords enestående kulturbygg Spira har klistret seg inne i meg for resten av min tid. "Kraften i det å være annerledes"! Det gjelder jo både mennesker og butikker. Men problemet er jo det at hele varehandelen er blitt så industrialisert og overtatt av kjeder, (verden over) at varehandelen i de fysiske butikker er blitt en både stressende og gørrkjedelig opplevelse. Så hvorfor da ikke like godt shoppe på nettet (enormt utvalg åpent ukens alle timer), og du slipper bilkø, bomstasjoner og parkometere !