Enkelte av de som følger mine blogginnslag på facebook kunne jo få den oppfatningen av at jeg er manisk opptatt av sekter i alminnelighet og lokalsekter i særdeleshet. Det stemmer ikke i det hele tatt. I mitt horisontens hav er de som "religiøst utøvende" bare en liten dråpe. Men, jeg er særdeles interessert i det sosialt/psykologiske aspektet. For de rådende forhold der kan du overføre til all organisert menneskelig aktivitet.
Og en av de fundamentale mentale bygningsklosser er frykt. I en interessant leder i dag i Stavanger Aftenblad belyses homofoli som problem for erkekonservative Norsk Luthersk Misjonssamband. På deres indoktrinerings-sentral (min betegnelse) Tryggheim Skole på Nærbø må lærerne underskrive et dokument på at de tar avstand fra homofile ekteskap.
En som hadde gått på Tryggheim Skole uttalte senere:" Troen var skjør og fryktbasert, det gjalt å være trygg i bunkersen og ikke ta noen sjanser".
Eller som en norsk revyartist uttrykte det så krystallklart:" Et sikkerhetsnett kan også oppleves som et garn!"
Fra mitt ståsted ser jeg jo at hele den moderne kapitalisme er basert på frykt. Det er et evig stress for å beholde omsetningen, beholde jobben, klare omstillingen i en stadig mer hektisk og brutal kapitalisme.
Men det står sannelig ikke bedre til i det offentlige. Med politiet i Bergen som skrekkeksempel, er frykten for lederne nærmest total blandt de underordnede. La meg se den underkuede sykepleier som tør mukke et eneste kristisk ord mot ledelsen, selv om det er tvingende grunner til det!
Når pave Johannes Paul II uttaler:" Også dumheten er en gave fra Gud, men den bør ikke misbrukes", så tolker jeg det dit hen at "de lykkelig uvitende" kan bli misbrukt av de "kynisk beregnende".
For alle "anstendige mennesker" som er skrekkslagne over den hårreisende brutaliteten til IS ("Islamsk stat"),
må ikke glemme at kristendommen har like mye forferdeligheter å stå til rette for i sine aller mørkeste stunder.
Og "de snakkende internasjonale politiske klasser" har jo redusert seg til nyttige idioter for IS. Heleren er like god som stjeleren. Det er nemlig noe som heter unnlatelsessynder. Og det er å leve ut ditt ansvar fysisk som medmenneske når situasjonen krever det. Og fra mitt ståsted er IS den største trussel mot den moderne sivilisasjon noensinne. Å stoppe dem for godt er helt avgjørende. IS sitt mest effektive våpen er hjernevaskede barn som brukes som dødelig effektive våpen (selvmordsbombere). Politiker som ikke i barndommen har vært eksponert for hatet mot "alle ugudelige", har i sin naivitet redusert seg til å være like dødelige våpen for IS som barne-selvmordsbomberne.
Når islam på sitt mest fanatiske utsteder dødsstraff for alle homofile, så er det faktisk en snorrett linje i så måte fra Tryggheim Skole til IS. Sett fra mitt 100% subjektive ståsted! Den stikkende tistel som får utfolde seg i fri dressur, starter alltid med et frø. Og det frøet kan med vinden blåse i alle himmelretninger. Og til og med vokse og stortrives i ørkenen!
torsdag 23. juli 2015
onsdag 15. juli 2015
Detaljhandelen verden over bør lære av Tour de France
I disse virkelig utfordrende tidene for verdens fysiske handel(Det heter det nå!) bør detaljhandelen kanskje lære av Tour de France. Hvis det hadde kun vært en konkurranse i å komme seg hurtigst framover en gitt distanse på en racersykkel, hadde det kun vært interessant for de aldeles sykkelfrelste.
Men det er alt det andre rundt denne verdens mest unike konkurranse som gjør at den appelerer til mange flere enn akkurat blodfansen.
Å høre på Johan Kaggestads sonore og behagelige stemme når han beskriver historie og landskap rytterne beveger seg i, er i seg selv en stor opplevelse. Det dramatisk skiftende landskap, byer, kirker og det hele er i tillegg en enestående kombinert kulturell/geografisk happening. Sympatiske Dag Otto Lauritzen tar seg av det sykkel-faglige og humørboblen Christian Paasche tar seg av underholdningen. Det perfekte TV-trekløver!
Hva kan så den forsvinnende detaljhandelen utenom shoppingsenterne og netthandelen lære av Tour de France?
1. Du må ha enestående historier å fortelle. (Som Johan Kaggestad)
2.Du må ha omgivelser som finnes kun finnes akkurat her. (Som Tour de Frances magiske Frankrike!)
3.Du må være dønn kompetent og seriøs, og helst sympatisk og sosial. (Som Dag Otto).
4. Du må tilføre din forretningsvirksomhet en god del underholdning. (Som Christian).
5. Du må ha et helt enestående og ettertraktet produkt å selge, som finnes kun hos deg worldwide! (Som "produktet" Tour de France).
6. Du må ha stålkontoll på økonomien. (Som arrangøren av Tour de France).
Hvis jeg skulle vært foreleser for den fremtidige fysiske detaljhandelen i byenes gågater ville jeg fremhevet disse seks punktene som må være på plass.
Samtidig som du må eie ditt fysiske butikklokale pluss være helt frittstående (ikke kjedemedlemskap).
Du må samtidig ha direkte kontakt med produsenten (ingen fordyrende mellomledd).
Du må helgardere deg overfor nettet slik at du ikke blir utsatt for de moderne butikktyver som opererer helst i sentra og storbyer. De stjeler ikke produkter, men din tid. De prøver ut det de kan tenke seg å kjøpe, fotograferer det og shopper på nettet. Derfor må du ha dine helt egne produkter som kun finnes hos deg.
Det skal blir interessant å betrakte revolusjonen i varehandelen. De som ikke er våkne kommer til å stå igjen på perrongen. Akkurat som i Tour de France. Hvis du ikke er våken når bruddet går, så er løpet for ditt vedkommende kjørt!
Akkurat nå interesserer Touren mye mer enn varehandelen. Hvis Alexander kommer inn blandt de 10 beste i spurten på Champs de Elysses neste søndag er iallefall jeg fornøyd. Jeg stiller ikke større krav. Vinner gjør uansett Mark Cavendish.. Det er også å håpe at Edwald kan vise litt igjen på enkelte gjenstående etapper.
Vi seere er uansett de store vinnerne med den totalpakken Tour de France på TV er.
LEV!
Men det er alt det andre rundt denne verdens mest unike konkurranse som gjør at den appelerer til mange flere enn akkurat blodfansen.
Å høre på Johan Kaggestads sonore og behagelige stemme når han beskriver historie og landskap rytterne beveger seg i, er i seg selv en stor opplevelse. Det dramatisk skiftende landskap, byer, kirker og det hele er i tillegg en enestående kombinert kulturell/geografisk happening. Sympatiske Dag Otto Lauritzen tar seg av det sykkel-faglige og humørboblen Christian Paasche tar seg av underholdningen. Det perfekte TV-trekløver!
Hva kan så den forsvinnende detaljhandelen utenom shoppingsenterne og netthandelen lære av Tour de France?
1. Du må ha enestående historier å fortelle. (Som Johan Kaggestad)
2.Du må ha omgivelser som finnes kun finnes akkurat her. (Som Tour de Frances magiske Frankrike!)
3.Du må være dønn kompetent og seriøs, og helst sympatisk og sosial. (Som Dag Otto).
4. Du må tilføre din forretningsvirksomhet en god del underholdning. (Som Christian).
5. Du må ha et helt enestående og ettertraktet produkt å selge, som finnes kun hos deg worldwide! (Som "produktet" Tour de France).
6. Du må ha stålkontoll på økonomien. (Som arrangøren av Tour de France).
Hvis jeg skulle vært foreleser for den fremtidige fysiske detaljhandelen i byenes gågater ville jeg fremhevet disse seks punktene som må være på plass.
Samtidig som du må eie ditt fysiske butikklokale pluss være helt frittstående (ikke kjedemedlemskap).
Du må samtidig ha direkte kontakt med produsenten (ingen fordyrende mellomledd).
Du må helgardere deg overfor nettet slik at du ikke blir utsatt for de moderne butikktyver som opererer helst i sentra og storbyer. De stjeler ikke produkter, men din tid. De prøver ut det de kan tenke seg å kjøpe, fotograferer det og shopper på nettet. Derfor må du ha dine helt egne produkter som kun finnes hos deg.
Det skal blir interessant å betrakte revolusjonen i varehandelen. De som ikke er våkne kommer til å stå igjen på perrongen. Akkurat som i Tour de France. Hvis du ikke er våken når bruddet går, så er løpet for ditt vedkommende kjørt!
Akkurat nå interesserer Touren mye mer enn varehandelen. Hvis Alexander kommer inn blandt de 10 beste i spurten på Champs de Elysses neste søndag er iallefall jeg fornøyd. Jeg stiller ikke større krav. Vinner gjør uansett Mark Cavendish.. Det er også å håpe at Edwald kan vise litt igjen på enkelte gjenstående etapper.
Vi seere er uansett de store vinnerne med den totalpakken Tour de France på TV er.
LEV!
fredag 10. juli 2015
Sykkelsporten blodig urettferdig bingo.
De eneste journalister som skulle fått lov å rapportere fra sykkelsporten er dem som selv har vært sykkelryttere. Da hadde de visst at sykkelsporten er ren bingo. Da hadde de heller ikke hausset opp Alexander Kristoff så til de grader før dette Tour de France og lagt ytterligere press på ham.
Alexander og Edvald har gjort det storveies så langt og vært helt i teten og gitt oss strålende norgesreklame.
Mens det nå er tilløp til sutring fra norske sykkelfans, kan jeg minne dem på at to av de store sammenlagt-kanonene, tyske Tony Martin og sveitsiske Fabian Cancellara, allerede er ute av rittet , grunnet brudd i rygghvirvler og skulder. Vi må jo være overlykkelige at "våre gutter" er helt uskadd så langt fra tildels fæle massevelt. Hvis presset er stort på Alexander for øyeblikket, så er det ingenting imot hva som hviler på britiske Mark Cavendish. Før starten av Touren i fjor var han grossist i førsteplasser i Tour de France. Han kratsjet første dag, skadet seg og var ute av rittet før det hadde begynt! Men i år må han som skadefri levere ettersom han tjener 20 millioner n.kr.+ i året. Og han har ennå i denne Tour ikke vunnet noe som helst!
Sjefen for Katuskja (Alexanders lag) er meget godt fornøyd med sine to fremste ryttere så langt. Han vet nemlig at sykkelsport er først og fremst en lagsport, som fotball! Han vet også at tekniske problemer kan sette de beste ryttere langt tilbake i resultatlisten.
For de som ikke er så altfor inne sykkelforståelsen, skal jeg prøve å gjøre det så enkelt som mulig.
A er en topp sprinter sykkelrytter og det er også B. Men A er hakket hvassere slik at A alltid ville vunnet hvis disse to alene skulle syklet mot hverandre.
Begge stiller i Tour de France på hvert sitt lag. A har gode hjelperyttere, men B har enda bedre hjelpere. Derfor vil B være foran A på hver eneste sprintetappe. Forutsatt at ingen av dem får mekaniske problemer.
La oss si at dagsetappen er særdeles vindutsatt. Feltet ligger samlet. Så blir det i vinden massevelt hvor A er innvolvert mens B slipper unna. Mens teamet bak A febrilsk skal få han opp på ny sykkel, benytter den delen av feltet hvor B befinner seg anledningen til å stikke. A sin gruppe gir opp i den sterke vinden å jakte utbryterne, som er mange nok til å holde avstanden. Og hvis B sitt lag har mange nok i bakerste rekke, så sørger disse i tillegg for å bremse feltet slik at A ikke innhenter B! Så tidsavstanden mellom B og A kan bli veldig stor. Slik er lagsporten sykling!
Hvis Barcelona hadde hatt elendige forsvarsspillere og verdens dårligste målmann, ville de nok tapt nesten alle sine kamper. Messi er helt avhengig av sterke lagspillere i alle posisjoner. Slik er lagspillet fotball.
At en tjekker vant etappen i Tour de France i går, er perfekt for utbredelsen av den fenomenalt spennende sykkelsporten. Når man i tillegg får den kulturelle doseringen fra Johan Kaggestad, pluss flotte landskapsbilder, så er TV 2 sin reportasje fra Frankrike en aldeles enestående, og spennende totalopplevelse. Tennis i sammenlikning er for meg dørgende kjedelig, akkurat som golf. Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen trives best med frimerkesamlingen.
Det , som i tillegg til bingo-sjansespillet, i sykling gjør sporten enda mer urettferdig, er at alt konsentreres om vinneren. Hvem husker at i VM på landevei i 2012 var Edvald Boasson-Hagen nr. 2, på sølvplass? Edvald er egså et eksempel på at et topp sykkeltalent kan slukne hvis supertalentet får feil rolle på feil lag. Men på sitt nye lag virker Edvald til å ha våknet igjen. Bare det er spenning god nok.
Alexander og Edvald har gjort det storveies så langt og vært helt i teten og gitt oss strålende norgesreklame.
Mens det nå er tilløp til sutring fra norske sykkelfans, kan jeg minne dem på at to av de store sammenlagt-kanonene, tyske Tony Martin og sveitsiske Fabian Cancellara, allerede er ute av rittet , grunnet brudd i rygghvirvler og skulder. Vi må jo være overlykkelige at "våre gutter" er helt uskadd så langt fra tildels fæle massevelt. Hvis presset er stort på Alexander for øyeblikket, så er det ingenting imot hva som hviler på britiske Mark Cavendish. Før starten av Touren i fjor var han grossist i førsteplasser i Tour de France. Han kratsjet første dag, skadet seg og var ute av rittet før det hadde begynt! Men i år må han som skadefri levere ettersom han tjener 20 millioner n.kr.+ i året. Og han har ennå i denne Tour ikke vunnet noe som helst!
Sjefen for Katuskja (Alexanders lag) er meget godt fornøyd med sine to fremste ryttere så langt. Han vet nemlig at sykkelsport er først og fremst en lagsport, som fotball! Han vet også at tekniske problemer kan sette de beste ryttere langt tilbake i resultatlisten.
For de som ikke er så altfor inne sykkelforståelsen, skal jeg prøve å gjøre det så enkelt som mulig.
A er en topp sprinter sykkelrytter og det er også B. Men A er hakket hvassere slik at A alltid ville vunnet hvis disse to alene skulle syklet mot hverandre.
Begge stiller i Tour de France på hvert sitt lag. A har gode hjelperyttere, men B har enda bedre hjelpere. Derfor vil B være foran A på hver eneste sprintetappe. Forutsatt at ingen av dem får mekaniske problemer.
La oss si at dagsetappen er særdeles vindutsatt. Feltet ligger samlet. Så blir det i vinden massevelt hvor A er innvolvert mens B slipper unna. Mens teamet bak A febrilsk skal få han opp på ny sykkel, benytter den delen av feltet hvor B befinner seg anledningen til å stikke. A sin gruppe gir opp i den sterke vinden å jakte utbryterne, som er mange nok til å holde avstanden. Og hvis B sitt lag har mange nok i bakerste rekke, så sørger disse i tillegg for å bremse feltet slik at A ikke innhenter B! Så tidsavstanden mellom B og A kan bli veldig stor. Slik er lagsporten sykling!
Hvis Barcelona hadde hatt elendige forsvarsspillere og verdens dårligste målmann, ville de nok tapt nesten alle sine kamper. Messi er helt avhengig av sterke lagspillere i alle posisjoner. Slik er lagspillet fotball.
At en tjekker vant etappen i Tour de France i går, er perfekt for utbredelsen av den fenomenalt spennende sykkelsporten. Når man i tillegg får den kulturelle doseringen fra Johan Kaggestad, pluss flotte landskapsbilder, så er TV 2 sin reportasje fra Frankrike en aldeles enestående, og spennende totalopplevelse. Tennis i sammenlikning er for meg dørgende kjedelig, akkurat som golf. Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen trives best med frimerkesamlingen.
Det , som i tillegg til bingo-sjansespillet, i sykling gjør sporten enda mer urettferdig, er at alt konsentreres om vinneren. Hvem husker at i VM på landevei i 2012 var Edvald Boasson-Hagen nr. 2, på sølvplass? Edvald er egså et eksempel på at et topp sykkeltalent kan slukne hvis supertalentet får feil rolle på feil lag. Men på sitt nye lag virker Edvald til å ha våknet igjen. Bare det er spenning god nok.
onsdag 8. juli 2015
Når bør du parkere bilen?
En av mine gode venniner (88år) kjører regelmessig fra Bergen til Egersund, nesten daglig inn til Bergen sentrum og durer på i 140+ på den tyske Autobahn på vei til sin bolig i Spania. En annen bekjent av meg ( 89) kjører så å si daglig gjennom rundkjøringen på Eie til Egerøy pluss noen langturer innimellom En tredje bekjent (94) kjører nesten daglig fra bygda til Egersund sentrum for å besøke sin fru. De har alle tre knapt vært borti trafikkuhell i sin karriere. Alle tre forøvrig sosialt aktive. Og for disse gjelder det at de kjører bil regelmessig.
Nå er ikke disse tre sjåfører akkurat representanter for gjennnomsnittsbilisten i Norge, men det viser at det går ikke an å sette noe eksakt tall for alder når det gjelder kjøringsdyktighet. Vi er alle som mennesker forskjellige, tildels ekstremt, og takk for det.
Så når bør en sjåfør innse at det er på tide å parkere for godt? For meg ville det vært når jeg gruet meg til rundkjøringene og kjøring på og av ferjer. Men jeg håper at det er laaaaangt fram.
De farligste sjåførene er selvfølgelig de som foretar vanvittige forbikjøringer, ligger altfor tett på bilen foran, snakker i mobiltelefonen og generellt sett ikke kan lese trafikkbildet rundt seg.
Jeg skal ta en interessant sammenlikning mellom slalåmkjøring og bilkjøring. En ekspertskiløper betrakter skiene som en forlengelse av kroppen, alt går på reflekser, og når du fysisk passerer slalåmporten er du psykisk i den neste. Slik og med en dreven bilist. Bilen er en forlengelse av kroppen og mens du er midt i en sving fysisk er konsentrasjonen rettet mot det som ligger 100 m+ fram i veibanen.
Den dårlige skiløper har fokuset på skituppene og ser ikke det totale løypebildet. Den dårlige og farlige bilist har fokuset på panseret og har ingen oversikt over det bevegelige trafikkbildet.
Det er mulig det var en sjåfør av denne utgaven som søndag kveld ble stoppet i Egersund fordi han kjørte konstant 20 km. under fartsgrensen. At politiet ikke ga ham en saftig bot, da de stoppet ham og beordret ham til å holde fartsgrensa (!), viser jo at reaksjonsnivået på farlig kjøring i Norge ikke henger på greip. Det er jo denne type sneglekjørere som skulle vært luket ut fra trafikken for godt. De skaper hissige reaksjoner og livsfarlige situasjoner. Så den dagen du føler deg ukomfortabel med å holde fartsgrensen oppad(!), da er nok dagen inne for å bli syklist og fotgjenger.
For et par dager siden var jeg innom Byrkjedalstunet. På veien fra Vikeså hadde jeg en bobil som kjørte i 70 før han gasset opp til 85 på flatene. Jeg kom meg forbi ham i tunnellen for bare å kjøre inn i en bil som i svingene fra Gloppedalsura mot Byrkjedal lå i rundt 45 og bremset før hver sving. På den rette flate la han seg midt i veien i rundt 60. Da måtte jeg tenke på hva på det første jeg sa til alle jeg i sin tid skulle lære å kjøre bil. Betrakt alle andre sjåfører som udugelige idioter på vegen. Bruk ikke et milligram energi på å hisse deg opp.
Personlig har jeg en kjørestil som de aller fleste og det er "sportslig". Spesielt når jeg er helt alene på veien tidlig om morgenen på "øde" og åpne strekninger. Så selv om veien er rakt, så nytter det ikke å gasse på hvis vegetasjonen står tett inntil vegen. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket av elg som plutselig har "skutt"ut i veibanen. Da var det livsviktig at farten ikke var for "sportslig". Tenk bare på den tragiske kollisjon med elg i Østerdalen forleden som krevde tre tenåringsliv.
Så for oss sjåfører som har levd en stund, daglige kjøretrening er helt avgjørerende. Helst i så tett trafikk som mulig og rundkjøringer. Lykke til med trygg kjøring med oversikt.
Nå er ikke disse tre sjåfører akkurat representanter for gjennnomsnittsbilisten i Norge, men det viser at det går ikke an å sette noe eksakt tall for alder når det gjelder kjøringsdyktighet. Vi er alle som mennesker forskjellige, tildels ekstremt, og takk for det.
Så når bør en sjåfør innse at det er på tide å parkere for godt? For meg ville det vært når jeg gruet meg til rundkjøringene og kjøring på og av ferjer. Men jeg håper at det er laaaaangt fram.
De farligste sjåførene er selvfølgelig de som foretar vanvittige forbikjøringer, ligger altfor tett på bilen foran, snakker i mobiltelefonen og generellt sett ikke kan lese trafikkbildet rundt seg.
Jeg skal ta en interessant sammenlikning mellom slalåmkjøring og bilkjøring. En ekspertskiløper betrakter skiene som en forlengelse av kroppen, alt går på reflekser, og når du fysisk passerer slalåmporten er du psykisk i den neste. Slik og med en dreven bilist. Bilen er en forlengelse av kroppen og mens du er midt i en sving fysisk er konsentrasjonen rettet mot det som ligger 100 m+ fram i veibanen.
Den dårlige skiløper har fokuset på skituppene og ser ikke det totale løypebildet. Den dårlige og farlige bilist har fokuset på panseret og har ingen oversikt over det bevegelige trafikkbildet.
Det er mulig det var en sjåfør av denne utgaven som søndag kveld ble stoppet i Egersund fordi han kjørte konstant 20 km. under fartsgrensen. At politiet ikke ga ham en saftig bot, da de stoppet ham og beordret ham til å holde fartsgrensa (!), viser jo at reaksjonsnivået på farlig kjøring i Norge ikke henger på greip. Det er jo denne type sneglekjørere som skulle vært luket ut fra trafikken for godt. De skaper hissige reaksjoner og livsfarlige situasjoner. Så den dagen du føler deg ukomfortabel med å holde fartsgrensen oppad(!), da er nok dagen inne for å bli syklist og fotgjenger.
For et par dager siden var jeg innom Byrkjedalstunet. På veien fra Vikeså hadde jeg en bobil som kjørte i 70 før han gasset opp til 85 på flatene. Jeg kom meg forbi ham i tunnellen for bare å kjøre inn i en bil som i svingene fra Gloppedalsura mot Byrkjedal lå i rundt 45 og bremset før hver sving. På den rette flate la han seg midt i veien i rundt 60. Da måtte jeg tenke på hva på det første jeg sa til alle jeg i sin tid skulle lære å kjøre bil. Betrakt alle andre sjåfører som udugelige idioter på vegen. Bruk ikke et milligram energi på å hisse deg opp.
Personlig har jeg en kjørestil som de aller fleste og det er "sportslig". Spesielt når jeg er helt alene på veien tidlig om morgenen på "øde" og åpne strekninger. Så selv om veien er rakt, så nytter det ikke å gasse på hvis vegetasjonen står tett inntil vegen. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket av elg som plutselig har "skutt"ut i veibanen. Da var det livsviktig at farten ikke var for "sportslig". Tenk bare på den tragiske kollisjon med elg i Østerdalen forleden som krevde tre tenåringsliv.
Så for oss sjåfører som har levd en stund, daglige kjøretrening er helt avgjørerende. Helst i så tett trafikk som mulig og rundkjøringer. Lykke til med trygg kjøring med oversikt.
mandag 6. juli 2015
Olabilløp fra Varbergtoppen.
Da jeg var 14 dager i San Fransisco i 2005 ble jeg oppmerksom på de menneskelagde svingene i bakken ved navn Lombard street. Det er en av storbyens store turistattraksjoner. Mer skal det ikke til. Egersund har samme mulighet til å det samme opplegg i Lerviksbakken. PR-messig ville Egersund fått enormt mye ut av dette.Bare tenk på det blomsterhavet som ville møtt de besøkende i sommerhalvåret og som buktet seg som en slange oppover bakken. Blomsterbedene ville markert svingene som også skulle vært kjørbare og ikke blokkert adkomsten til de som hadde boliger inntil Lerviksbakken. Dette ville gitt sentrum en skikkelig vitamininnsprøyting. Og så kunne vi arrangert Olabilløp for de minste med målgang i bunnen av Lerviken.
Mens denne økonomisk lett gjennomførbare ide har surret i mitt bakhode i flere år, har en lignende, og utvidet ide, begynt å balle på seg i mitt indre.
Hva om vi arrangerte et slalåm- Olabilløp fra toppen av Varberg, ned Kjell Bugges gate, inn i Årstadgaten, ned Johan Feyer bakken og målgang på Torvet? Få( om noen) andre byer i Norge har muligheten til noe lignende. Se hva Sandnes har fått ut av Blinkfestivalen!
Det som ville gjordt dette Olabilløp til en merkervarebygging av Egersund uten like, er nemlig at deltakelsen bygger på familieinnsats. For å få være med i konkurransen må nemlig Olabilene bygges hjemme , slik at hver eneste en er original. Det blir kun en klasse, og det er toerbob. Sjåføren styrer, og hjelpepiloten bak ordner med bremsene. Så dette kan sveise mange familier sammen i forkant av rennet.
For at dette skal appellere til kreative barnefamilier har jeg tenkt at som deltaker at du må ha fyllt 10 år og ikke blitt tenåring (13). Da kan konkurransen kalles "en voksen barnekonkurranse" Alle stiller selvfølgelig med hjelm og mulig knebeskyttelse.
Når det gjelder slalåmporter kan de moderne høyballer (hvite traktoregg) gjøre nytten. Det er bare å alliere seg med en kreativ bonde. I det trange bratthenget helt under toppen kan slalåmportene utformes litt annerledes uten at det går ut over sikkerheten.
Alle som deltar får deltakermedalje. Det deles også ut gull,sølv og bronsemedaljer til de mest originale Olabiler. Likedan til de "ekvipasjer" med de tre beste tider.
Det er bare å tenke stort fra første øyeblikk. Bare forestill dere det folkehavet langs hele løypa med topp speakertjeneste (opplyser om mellomtider) og det hele. Får vi med media fra første øyeblikk kan dette bli merkebygging for Egersund på høyde med våre musikkfestivaler, oktoberfest og Julebyen. Arrangementet bør bli lagt til tiden rundt månedsskiftet mai/juni.
Lørdagen før konkurransesøndagen er det anledning til å teste løypa skikkelig for alle deltakerne. Løypetraseen vil da bli stengt for biler. Slik bygges opp forventningene til de store høyder fram til den store finale om søndagen.
Dette kan lett la seg gjennomføre hvis viljen er tilstede hos lokalpolitikerne og ikke minst Sentrumsforeningen. Disse må samarbeide fra første stund og samtidig få med seg med media. Og samtidig er det noe som heter sosiale medier.
Min oppgave er utelukkende å lufte denne meget spennende ideen. Blir det noe av kan jeg ganske diskre være "konsulent" i kulissene. Kanskje det var en ide at orføreren, leder for Sentrumsforeningen og undertegnede som en start "gikk ned løypa" en kveld det måtte passe? Og til slutt i denne omgang. ingen andre byer i mils omkrets kan kopiere dette. Loddet er kastet.
Mens denne økonomisk lett gjennomførbare ide har surret i mitt bakhode i flere år, har en lignende, og utvidet ide, begynt å balle på seg i mitt indre.
Hva om vi arrangerte et slalåm- Olabilløp fra toppen av Varberg, ned Kjell Bugges gate, inn i Årstadgaten, ned Johan Feyer bakken og målgang på Torvet? Få( om noen) andre byer i Norge har muligheten til noe lignende. Se hva Sandnes har fått ut av Blinkfestivalen!
Det som ville gjordt dette Olabilløp til en merkervarebygging av Egersund uten like, er nemlig at deltakelsen bygger på familieinnsats. For å få være med i konkurransen må nemlig Olabilene bygges hjemme , slik at hver eneste en er original. Det blir kun en klasse, og det er toerbob. Sjåføren styrer, og hjelpepiloten bak ordner med bremsene. Så dette kan sveise mange familier sammen i forkant av rennet.
For at dette skal appellere til kreative barnefamilier har jeg tenkt at som deltaker at du må ha fyllt 10 år og ikke blitt tenåring (13). Da kan konkurransen kalles "en voksen barnekonkurranse" Alle stiller selvfølgelig med hjelm og mulig knebeskyttelse.
Når det gjelder slalåmporter kan de moderne høyballer (hvite traktoregg) gjøre nytten. Det er bare å alliere seg med en kreativ bonde. I det trange bratthenget helt under toppen kan slalåmportene utformes litt annerledes uten at det går ut over sikkerheten.
Alle som deltar får deltakermedalje. Det deles også ut gull,sølv og bronsemedaljer til de mest originale Olabiler. Likedan til de "ekvipasjer" med de tre beste tider.
Det er bare å tenke stort fra første øyeblikk. Bare forestill dere det folkehavet langs hele løypa med topp speakertjeneste (opplyser om mellomtider) og det hele. Får vi med media fra første øyeblikk kan dette bli merkebygging for Egersund på høyde med våre musikkfestivaler, oktoberfest og Julebyen. Arrangementet bør bli lagt til tiden rundt månedsskiftet mai/juni.
Lørdagen før konkurransesøndagen er det anledning til å teste løypa skikkelig for alle deltakerne. Løypetraseen vil da bli stengt for biler. Slik bygges opp forventningene til de store høyder fram til den store finale om søndagen.
Dette kan lett la seg gjennomføre hvis viljen er tilstede hos lokalpolitikerne og ikke minst Sentrumsforeningen. Disse må samarbeide fra første stund og samtidig få med seg med media. Og samtidig er det noe som heter sosiale medier.
Min oppgave er utelukkende å lufte denne meget spennende ideen. Blir det noe av kan jeg ganske diskre være "konsulent" i kulissene. Kanskje det var en ide at orføreren, leder for Sentrumsforeningen og undertegnede som en start "gikk ned løypa" en kveld det måtte passe? Og til slutt i denne omgang. ingen andre byer i mils omkrets kan kopiere dette. Loddet er kastet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)