Detaljhandelen bør lære av Johan Kaggestad på TV2

Den moderne detaljhandel av "unødvendige" varer har klart å gjøre varehandelen særdeles kjedelig. Det er derfor handelen er regulert i kjeder som betyr kjedelig uten minste form for minneverdige opplevelser. Det er bare en haug med varer, prislapper og "tilbud".
Jeg vil anbefale detaljhandelen til å hyre inn Johan Kaggestad som inspirator for hva som må tilføres av kultur og historiefortelling hvis de gamle bysentrum handelsmessig ikke skal dø hen.I så måte må Tour de France som starter på TV2 nå lørdag være i den absolutte verdensklasse. Her får man være med gjennom spennende landskaper, både topografisk og kulturelt samtidig som Kaggestad doserer som en kompetent professor om historikken til de forskjellige slott og landsbyer, og alt dette i et behagelig stemmeleie. Sykkelrittes konkurransemonent er faktisk bare et av elementene som gjør at selv den største idrettshater vil føle seg veldig vel ved å følge med i dette verdens mest unike idretts-arrangement.
Når reklamepausene på TV 2 slår inn under sendingen, klikker jeg meg inn på Eurosport som sender samtidig. Hvilken enorm forskjell! Her snakkes det sykkel og bare det! Gudsjammerlig kjedelig sammenliknet med hr. Kaggestad som tilfører seerne noe mer, myyye mer!
Jeg prøver å operere etter samme mønster som hr. Kaggestad. Å selge australske produkter, hatter og det hele over samme mal som "vanlige" butikker hadde blitt helt feil.
Jeg informerer førstegangs-besøkende at min politikk er først og fremst at de besøkende skal ha en opplevelse de husker resten av sin tid. Selve salgsvirksomheten for produktene ordne selv. Jeg er først og fremst historiefortelleren. Det er rolle jeg stortrives i.
Første hatt som solgte seg selv i går var til en prest fra Oslo. Han var innom lenge og fortalte om sine mange spennende turer rundt i verden. Jeg klarte- tro det eller ei, å holde mest mulig kjeft.
Den andre hatt som føk ut var til en guttunge fra Flekkefjord som var innom med sine hatte-elskende foreldre. Da blandet jeg rollene som historieforteller og underholdningsartist. Ektefellene lo så høyt og så lenge at de må sikkert leve mange år ekstra, og forteller om opplevelsen.
Hele min politikk salgsmessig er en kopi av psykologien rundt Ford Mustang. Da den kom på markedet i 1964 ble de første 100000 av modellen solgt i en fart som aldri senere er blitt kopiert. Årsaken var at når et "vanlig" menneske satte seg bak rattet av en Mustang, var plutselig denne personen ikke lenger "et vanlig grått menneske", men tvert imot en spennende person fordi vedkommende kjørte en spennende bil.
Så hvis du klarer å lage hele settingen rundt butikkvirksomheten like spennende som Mustang, så vil også de besøkende føle seg mer spennende enn vanlig. Og så har de en spennende historie å fortelle videre. Enkel og effektiv psykologi. Forøvrig, de siste ti hatter jeg solgte gikk til Flekkefjord, Oslo, Hamburg, Hamburg, Rennesøy, Oslo, Oslo, Førde og Sveio.  God spredning. Forhåpentligvis kjøpte de også en del i "vanlige" butikker når de først var her i verdensbyen Egersund.

Det er du selv som skal gi livet ditt mening

Mange går rundt og funderer på meningen med livet. Dette er jo egentlig misforstått- som om det var en passiv greie som plutselig skulle dette ned i fanget ditt.
Danskene sier at den som vil være medlem av fellesskapet, må yte noe for fellesskapet.
I tråd med dette vil jeg si at den som skal være medlem av det levende liv, må putte inn en solid egeninnsats i det samme liv. Da opplever du mening. Det hjelper også kollossalt å putte inn mye humør og humor. Ingenting forrenter seg bedre.
Nå er det så at vi medmennesker ikke kan sette rammen  (død, sjukdom osv.) omkring vår skjebne. Men vi kan gi livet innhold. Og så kan vi prøve så godt vi kan å gi arbeidet et visst innhold. Det siste er ikke alltid enkelt. Det skal gudene vite.
Og så er det dette da med livskunsten. Den ekte livskunstner sammenlikner seg alltid med mennesker som er verre stilt i livet enn seg selv!
En av mine bekjente fikk i en alder av 50 år en trestamme over seg med den følge at han ble lam fra livet og ned. Han er aktiv i dag som bare det, kjører bil og er i konstant virksomhet med en energi som kan ta pusten av noen og hver ikke-invalid. Vedkommende fortalte meg at da han var på Sunnås fikk han oppleved de som virkelig hadde fått en sørgelig skjebne. Når han så på de unge mennsker (under 20) som grunnet trafikkulykker, stupeulykker o.l.hadde blitt lam fra nakken og ned, priset han seg lykkelig over hvor heldig han selv hadde vært i sammenlikning!
Forleden kveld fikk jeg besøk av en av mine næreste og helt jevngamle venner gjennom mange år. Han bor på Nord-Jæren. Vi har reist sammen på forretningsturer mange steder i Europa og fisket og jaktet sammen i en menneskealder. En nær venn er en person du kan betro deg til ubetinget.
Jeg hadde ikke hatt kontakt med ham på 10 år da han plutselig sto der! Det føltes  som vi hadde ikke vært fra hverandre mer enn en dag. Men nå hadde han fått kols! (Han hadde vært stor-røyker helt fram til 2004). Han som tidligere fløy over viddene! Han hadde så lyst til å gå opp til Varberg mens han ennå var i stand til det.
Det tok sin tid til vi kom til topps. I mitt stille sinn tenkte jeg på at utsikten til å tilbringe sin siste tid på jorden ved siden av en surstofflaske var forskrekkelig sannsynlig for min kjære venn.
Samtidig ble jeg påtrengende oppmerksom på at jeg alltid hadde tatt min egen robuste helse som en selvfølge! Etter den Varberg-turen kommer jeg aldri mer til å gjøre det.
Så derfor, kjære elektroniske venner, tell dine fordeler i livet! Du har nemlig mye å glede deg over hvis du bare tar deg tid til å tenke etter og sammenlikne med de som VIRKELIG  har fått en sørgelig skjebne!!

Noen virkelige livets visdomsord å ta med seg på veien.

Jeg fikk nylig en interessant forklaring på utsagnet " at vi alle prøver å leve lykkelig til våre dagers ende".
Det fleste tenker jo, som meg selv, at dette gjelder til vårt livs ende.
Men nei! Det betyr at vi skal prøve å leve lykkelig til hver enkelt dags ende gjennom våre liv.
Den var dyyyp- i all sin enkelthet.

Og den bekrefter jo bare dikterens krysstallklare observasjon:
Lev ut din DAG, så du mot kvelden nynner,
om nye morgentimers glød og gry,
det er ved solrenning DITT  LIV BEGYNNER,
OG HVER EN MORGEN FØDES DU PÅ NY!



YTTERLIGE   KOMMENTARER   HEEELT   UNØDVENDIG!!!!!

Amish-sekten midt i Egersund by.

Jeg har tidligere sammenliknet min barndoms sekt med Amishfolket i USA. Strukturene er de samme. Alle andre er "ugudelige" ettersom de ikke har "den rette lære", " den rette dåp" eller "den rette tro". Begge "bevegelser" må betraktes først og fremst som sosiale bevegelser, ettersom seriøst religiøst fundament er fullstendig fraværende.
For meg har det vært en eksotisk opplevelse å ha hatt en slik bakgrunn. Det har gitt meg en helt ubetalelig innsikt i gruppepsykologi. Den samme strukturen finner du i alle "organiserte bevegelser".

En morgen jeg satt på min faste utsiktspunkt på Elverhøy sammen med evig elskede Anna Lovinda, kom en skoleklasse fra sekteskolen på Gamleveien forbi på vei til Vannbassengene. I brøkdelen av et sekund var jeg tilbake i Lancaster, Pennsylvania påsken 1999. Da satt jeg der i kafeen om morgenen og betraktet skoleungene på vei til Amish-skolen. Alle var de svartkledd fra topp til tå, guttene med bukser og hatt og jentene med kysehette og skjørt.
Skoleklassen fra sekteskolen på Gamleveien var noe annerledes kledd enn Amishfolket, men mens Amishfolket er konsekvent i sin påkledning, var det litt i hytt og pine med de lokale "amish".
Her var det litt innslag av treningsbukser og tettsittende (!) slacks til de minste jenter, mens de litt større hadde miniskjørt utenpå treningsbuksene. Storartet kulturopplevelse!!
De er bare så synd at disse jordens åndelig fordømte (sektmedlemmene) blir så ødelagt i starten at de tilbringer resten av sitt liv i en åndelig rullestol. Friheten til å tenke selv er blitt berøvet dem fra starten grunnet et organisert kvasireligiøst (og for meg subjektivt!) kriminelst system som ikke bare er beskyttet av den norske stat, men i tillegg får økonomisk understøttelse til å forsette sin i alle deler nederdrektige virksomhet.
Et kulturelt og seriøst bordell er redelige greier sammenliknet med dette (for meg subjektivt) svineri som har gjordt sine "kirker" til åndelige horehus hvor det drives horeri med den utvortes gudstjeneste.
Hvem har klart advart mot dette?
Ingen andre enn Erik Pontoppidan! Vennligst sjekk selv! Om du tør!

Gode naboer er en luksus som ikke kan kjøpes for penger

Å ha dårlig naboforhold er garantert noe som forringer livskvaliteten. Bare spør dere rundt omkring! For min egen del har jeg svært gode naboer . Det være seg gjengen som arbeider hos Sisu eller Via Reisebyrå eller optiker Pedersen.Vi hjelper hverandre med småtjenester når det trenges. Når det av og til parkeres litt "ulovlig" på min parkeringstomt, tar jeg det med et smil. Er jeg tvunget til å si fra, er det alltid i en humoristisk tone. Er det noen gang man skal velge sine ord på gullvekt, er det overfor naboene hvis det er noe "litt ubehagelig" man må gjøre dem oppmerksom på.
På torsdag oppdaget jeg til min skrekk at det begynte å drysse støv fra den gedigne sittebenk ( hogget ut fra en granstamme) grunnet et mårr-angrep. Ettersom jeg er handlekraftig og ikke trenger noen komite til i det vide og brede å diskutere seg i hjel anledning saken, fikk jeg hjelp av Terje hos Via til å buksere monstrumet ut fra veggen.
Så bar det ned til Skadberg Hansen for å kjøpe motgift og pensel. Etter to solide strøk var det tid, etter et tørke-døgn, å få benken på plass igjen. Denne gang var det Glenn hos Sisu som steppet inn. Arnt Olav har forøvrig avbildet stokken på sin facebook-side.
I går (fredag) hadde vi to strømavbrudd, hvilket resulterte i at min PC fallt ut. Da ringte jeg til min blide  ekspert og servicemann hos leverandøren av maskineriet. Han lå på en strand i Syden og svarte "at jeg måtte nok regne med at jeg trengte en ekspert på mandag ettersom det sannsynligvis var noe som måtte omprogrammeres i "et kretskort" (husker ikke helt ordet). Jeg ringte til min ekspert nr. 2 hos det samme firma. Han befant seg i Polen og anbefalte meg til å trekke ut kontaktene og restarte maskinen. Jeg trakk ut og satte inn igjen alle de kontakter jeg fant i ledningsmylderet ved siden av kontorbenken. Intet resultat! Død maskin!
Det gikk da opp for meg at jeg var blitt helt avhengig av internett! Ikke fikk jeg sendt e-post, ikke fikk jeg bruke nettbank og i det hele!
I min fortvilelse gikk jeg over gaten til Renate hos Sisu. Hun var uunværlig som hjelper den gang jeg var helt grønn på nettet. Hun var som vanlig velvilligheten selv og kom over. " Sånn skal du gjøre det", sa hun og trykket på en knapp helt nederst til høyre under rammen på widescreen (må vite!) PC-en. Voila! Det grønne lyset kom på og maskineriet fungerte! Og lærdommen sitter fra nå av som klistret! Det enkleste er det beste!
Så mine gode naboer er en trygghet jeg har på så mange måter, og ikke minst er det en helt ubetalelig livskvalitet. Så selv om jeg driver et enmannshow på så mange måter, føler jeg at jeg faktisk arbeider i et slags felles forretningsforum her i kinostrøket.
Forøvrig, når det gjelder kinostrøket, så har jeg et bilde tatt i 1906 som viser at der kinoen nå står plassert, var en søppeplass. Mine facebook-venner kan jo komme innom for å ta en kikk på det en gang de er i nabolaget. Og så kan  dere jo kikke på det aldeles magiske og forstørrede bilde fra eventyrlandet New Zealand. Fugleseth i Årstaddalen har gjordt en kanonjobb!

Lisa fra Ukraina med magisk sang på magisk benk

Det finnes øyeblikk i et menneskeliv som du husker- og beriker- resten av din tid på kloden. Det kalles de magiske øyeblikk. Slike  opplevde jeg i går, og det er en selvfølge at jeg deler disse med mine blogglesere.
Nå er mitt 15 års ombyggingsprosjekt fra vanlig butikk til Rogalands severdighet nr. 16 i det store og hele over. Det siste element jeg fikk inn er den magiske benk levert av Rune hos Riska Trelast i Hommersåk. Det er en eikeplate 500 x 50 cm, med høyde over bakken 72 cm. Det betyr at du kan sitte og dingle med beina. På den dryge måneden den har vært på plass har personer fra flere nasjoner sitter der, dinglet med beina og "mistet bakkekontakten".
Hele settingen har gitt meg personlig en ekstreminnsprøyting og visshet om  at bare dette magiske element alene skal holde mitt indre trøkk i hundre inntil jeg forhåpentligvis stuper på post.
Opplevelsen i går var en bekreftelse på dette.
Inn i Saloon Kakadu  ankom der en pen ,varm og sympatisk dame fra Ukraina som er gift med Rune Gjedrem fra min barndoms bygd Bjerkreim. Hun var i følge med en ditto sympatisk familie fra Ukraina som besto av mann, frue og de to døtre Lisa og Nastasja. (Er det søsteren?).
Jeg plasserte hele denne menneskelig behagelige gjengen på dinglebenken hvor de dinglet med beina og hadde det gøy. Jeg satte igang med litt historiefortelling, og Runes frue var tolk. Det kom fram av samtalen at Lisa (den eldste datter) gikk på sangkurs. Dette interesserte meg etter som jeg har en forkjærlighet for russisk og ukrainsk kormusikk.
Jeg ba henne synge litt for oss som var der. Hun satte i gang, og moren nynnet med. Det er ikke noe språk i verden som kan beskrive den for meg helt betagende opplevelse. Det er i slike øyeblikk den magisk medmenneskelige dimensjon slår inn med full tyngde.
Det som slå meg der jeg sto som forhekset var inderligheten i sangen. Det er denne kvaliteten som viser den aldeles enorme forskjell på klissen kjærlighetspop og denne type magisk sang som tar deg med på en reise til deler av din sjel du ikke var klar over at du var i besittelse av.
Min kjære Lisa! Hjertelig takk for en storartet opplevelse for livet! Jeg ønsker deg, Nastasja, din mor og far en enestående og magisk framtid. SANDELIG!
En STOR takk også til Runes frue som gjorde denne opplevelsen mulig i en verden som i det store og hele desverre mer og mer består av materialiserte mennesker med overfladiske gummisjeler (max en halv mm dyp).
Rune Gjedrem har mobilnr. 950 41 262. Var det en ide at kanskje en av mine blogg- og facebookvenner gjorde ham oppmerksom på dette blogginnslag og hvordan han finner fram til den? Jeg synes ikke det passer seg at jeg gjør det selv.

De små butikkeieres brutale økonomiske virkelighet.

Aftenposten hadde i dag en reportasje som bekrefter at butikkdøden- som alderdommen- kommer krypende sikkert og umerkelig.
Overskriften var som følger:
Kundene kom hit for å få råd og vink, men gikk andre steder for å handle. 
Butikkeieren som drev en 60 år gammel elkjøp-butikk med fire arbeidsplasser måtte melde oppbud og konkurs i sist uke.
Innehaveren er 63 år og har arbeidet på samme sted i henimot 50 år. Så hva nå? Han uttalte " selv om vi har lang erfaring, blir vi ikke verdsatt for den kompetansen vi har. De handler hos de mektige kjedene som har et gigantisk markedsføringsbudsjett, hvor det hele handler om pris,pris,pris".
Vedkommende som drev denne nå nedlagt Elbutikk havnet i dødens posisjon med omsetning rundt 5 millioner og 3 ansatte pluss seg selv."
Enten må du ha megaomsetning, eller være et superspesialisert enmannsforetak. Ellers er det døden rent forretningsmessig.
For 63 åringen må det være en bitter utgang av forretningslivet. Og det vil bli mange flere slike triste forretnings-skjebner. Ikke minst i min tidligere sportsbransje.
18.2. hadde Finansavisen overskriften: Sportsbutikkenes skrekkliste vokser.
 Og listen var en fortegnelse av rundt 75 sportsbutikker nedlagt på et drøyt år.
Og konklusjonen var krystallklar:Den dårligste nyheten for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXL eller G-Max dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og livsverket gå i grus."
 Jeg takker alle makter for at jeg så  hva som kom, for noen år siden. Ellers hadde jeg i dag delt skjebne med 63 åringen . Hva skal han gjøre nå? Jeg håper inderlig at han har hatt vet nok til å ha tatt ut en skikkelig pensjon slik at det ikke blir helt smalhans. Det er nemlig selvstendig næringsdrivende som ikke har spart til pensjon gjennom selskapet som har de magreste pensjonsår i vente.

Denne sure skjebne hadde jeg selv forsont meg med for mange år siden. Jeg hadde egentlig gitt opp det hele uten minste form for sutring, ettersom jeg satt hverken i rullestol eller var et psykiatrisk (nåja!) tilfelle. Jeg skulle nok overleve på et vis på en billig hybel med grove skiver og havregraut.

Men- så kom autstralske produkter inn i bildet. Og det som før hadde vært en uoppnåelig drøm- reiser til New Zealand og Australia, har nå de siste år blitt rutine. Virkeligheten overgår fantasien. Det er bare å være forretningsmessig "gal" nok, så kan det umulige skje. Bare spør oppfinnerne av Facebook, Google og Apple. UTEN  ALLER  MINSTE  SAMMENLIKNING  FORØVRIG!!!!
 

 



 

Filosofen skriver

Kunnskap uten  fornuft  er  dobbelt  dårskap.


For min egen del vil jeg tilføye:

Regelverk og lover uten forstand og fornuft som grunnmur, er sikreste veien til daglig byråkratisk dommedag, regjert av individer som istedfor hjerne har fått utleverte et regelverk som de bruker til å terrorisere sine sakesløse medmennesker med.


Har du noengang møtt typen(e)?    

Jeg har.

Flere ganger.

Fossekallene i elva ved attraksjonen Terland Klopp

Jeg har  nettopp kommet i hus fra en nostalgisk miniekspedisjon hvor jeg har plukket liljekonvaller i min bardoms bygd Helleland. Å gå inne i skogen og nyte dens uforstyrrelige ro, høre på fuglesangen og ta inn den himmelske duft av konvallene- det er for meg inngangporalen til et barndommens eventyrland som kun lever i mitt minne som et overjordisk og magisk kapittel.
Etter å ha badet ånden i denne luksus, kjørte jeg videre med Rudolf ( min 24 år gamle Peugeot som er rød på nesen) til Terland Klopp. Denne står på listen over nasjonale severdigheter og fikk topp score i Dagbladet; ja faktisk høyere enn Sogndalsstrand!!!!
Jeg vandret langsomt over dette monument over forgangen ingeniørkunst når det gjelder brubygging. Og det er selve den overdådige naturscene i bakgrunnen som gjorde at Dagbladet ga Terlandskloppen toppkarakter. For der troner sjømerket Gya-aksla i all sin velde. Omgivelsene i Sogndalsstrand blir litt stusslige og smålåtne  i sammenlikning.
Mens jeg sto midt på broen og hadde Gya-aksla rett i siktet, dukket plutselig to utgaver av Norges nasjonalfugl Fossekallen opp på steinene i den brusende elv. Jeg satt på en av stabbesteinene på brua og betraktet dem i "evigheter", mens elvebruset var den perfekte symfoni til å akkompagnere denne storartede naturopplevelse.
Nå skal jeg ta de generøse mengder konvaller jeg plukket og plassere dem i mitt filosofiske rom i omkrets rundt tenkestolen. Så skal den intense duften strømme på som en luksus som ingen penger kjøpe kan. Livets magiske opplevelser er nemlig magiske fordi det ikke er noen prislapp på dem, og for at de ikke er tilgjengelige for overfladiske materialister . Sistnevnte har glemt de meget vise ord fra den  store greske skipsreder Aristoteles Onassis:

"Når et menneske hevder at man kan oppnå alt med penger, kan man være helt sikker på at vedkommende aldri har hatt noen !"

Når det gjelder dette begrepet penger, så har skuespilleren Al Pacino hatt en særdeles interessant betraktning i så måte:
"Det som er det geniale med penger, er alt det du kan forvandle dem til ."

For min egen del vil jeg tilføye at penger er et fantastisk redskap å bruke. Men når det blir målet, ja, da har man redusert seg selv til en grå stakkar av en pengepuger. Det er den typen som passet særdeles godt inn i de tidligere bedehus hvor man tilba den uhellige treenige B:

Bibelen   Bedehuset   Bankboka
Ingen er vel i det minste tvil om hvem av disse tre faktorer som var den mest tilbedte!   ?????

Anna Lovindas direkte opplevelse av "galehuset" Nordsjørittet

Anna Lovinda purret meg ekstra tidlig denne lørdags morgen for at vi kunne unnagjøre den obligatoriske morgentur Egersund Kino-Nyeveien-Elverhøy-Kjerjaneset-Strandgaten- Ytre Fjellpark og retur til utgangspunktet, i fred og ro.
Vi var nok litt sent ute, for inne på Elverhøy var det noen "galninger" som forstyrret naturidyllen med å spurttrene opp de to bakker på øya, iført kondomdress og gravalvorlige miner. Anna spurte meg hvor disse "romvesener" hadde parkert sin UFO. Vi speidet forgjeves. Omsider forsvant disse vesener, fra en annen galakse, slik at vi kunne konsentrere oss om fuglelivet og betrakte ørretene som vaket.
På den videre ferd mot Hestvad bru traff vi flere og flere stressede "romvesener". Disse hadde fartstester mot Kjerjaneset hvor vaktene dirigerte dem over Havsø. Ettersom Anne stiller i sykkelverdenens ekstreme spesialklasse (kun ett medlem), er det ingen vakter som tør forstyrre Anna.

I startområdet ved drosjene var "galehuset" komplett med drønnende musikk og damer som danset på scenen. "Romvesener" på  sidrompede "traktorsykler" dollet opp med altfor mye unødig utstyr var innhegnet som kuflokkene i Ville Vesten i en slags corall. Jeg hadde samme følelsen som i en tidligere sivilisasjon rett før kusleppet. Anna ble så forskrekket at hun beordret fortsettelse av turen til Ytre Fjellpark. Det hjalp ikke. Gravalvorlige "romvesener" overalt. De trenet for harde livet opp bakken mot tidligere kafe Peisen opp fra Solkrone. Inne i Ytre Fjellpark fikk vi endelig være helt alene og tok inn den mektige naturopplevelse Ytre Havn vitterlig er med sitt rike fugleliv og det hele.

På turen tilbake til Torvet måtte vi nok en gang bort og betrakte "kvegsamlingen" innhegnet i corallene. Der fikk jeg øye på en ekstremt sexy dame i tettsittende sykkelbukse som åpenbarte himmelsk velskapte lår og legger som sto i stil til resten. Hjelm og solbriller var også ekstrordinært kule. Lekkert, lekkert ! Bortsett fra sykkelen som ikke var noe særlig.
Anna observerte at jeg kikket litt for lenge på deiligheten og beordret på flekken strafferunde. Her var det ingen bønn! Hun har nemlig den magiske egenskap at hun kan punktere når det passer henne. Denne trussel ligger i bakhodet mitt hele tiden. Strafferunde ble det. Denne runde fikk vi være alene på Elverhøy.
For å avslutte dette humoristiske blogginnlegg noe mer seriøst. Nordsjørittet er et fremragende tiltak for folkehelsen og Rogalands sykkelbransje. Det er også god reklame for Egersund. Det bringer mange mennesker til byen som aldri før har vært her. At syklene, fra mitt ståsted, er i overkant "overkvalifisert" for en strekning som ikke har noe som helst med "krevende terreng" å gjøre, har ingen som helst betydning. Jeg skal vokte meg særdeles vel for å begynne å moralisere over hva som er den riktige sykkelen. Da ender vi opp som den amishe sekt i USA som har funnet ut at det er ugudeligt og syndig med kjetting. Derfor bruker de kun sparkesykler! Jeg så det med egne øyne!

Helt unødvendig med terrengsykkel i Nordsjørittet

Når det gjelder viktigheten av de forskjellige "avdelinger" i en komplett sykkel, er det først og fremst kvaliteten på ramme og hjul, og ikke minst, bakbremser som er avgjørende. Hysteriet rundt vekt og utstyr har tatt helt av. Slik blir det når forfengeligheten og uvitenheten får overtaket.
Å sykle Nordsjørittet med terrengsykkel (mountain bikde, off road) ville for meg blitt helt feil. Det ville vært som å kjøre søndagstur med en oppdollet traktor med alt for mange gear.
Da hadde jeg heller syklet på min kjære damesykkel Anna Lovinda. Og det var ikke for å gjøre meg interessant. Anna er produsert hos svenske Crescent og må være konstruert av et teknisk geni. Når det gjelder Crescent forøvrig (har solgt mange av dem i min tid) så har fabrikken i sykkelverden alltid blitt mødt med den største respekt. For effektivt å overføre kraften fra lårene til hjulene er rammekonstruksjonene fra Crescent i egen klasse. Nå produseres det imidlertid ikke sykler mere hverken i Sverige eller Norge.
Jeg prøvde en gang Nordsjøritt-strekningen Eie-Hellvik-Eie med Anna. Det gikk som en drøm, ikke minst fordi Anna har hjul med den største omkrets som finnes på noen sykkel verden over (635 mm). Og store hjul flyter lettere i terrenget. Den vanlige omkretsen på offroad er 559 mm. (26 tommer). Det som nå er  meget interessant er at produsentene har gått opp i omkretsen på hjulene, først til 27.5 tommer og nå sandelig 29 tommer! Nå begynner det å ligne noe! Dette er faktisk i klasse med Anna, og hun sier velkommen etter!
Da jeg var gjest nå onsdag hos NRK-Rogaland viste reporter Johan meg den sykkel han brukte til jobb daglig og som han skulle sykle Norsjørittet med. Han var litt usikker om den var den rette sykkel til dette rittet. "Alle andre" hadde jo sykler til titusener av kroner, carbonrammer, dempegafler og det hele.
Jeg kunne berolige Johan med at hadde den helt perfekte sykkel til Nordsjørittet; ja faktisk gikk det ikke an å få en mer skreddersydd sykkel til dette rittet. Pinnstive, snorrette og store hjul (622 mm), kompakt og solid stålramme, felgbremser og fast gaffel.
Du kan sammenlikne en carbonramme med en plastbåt. Der er ikke noe gratis "sig" i dem. Det øyeblikk du slutter å ro en plastbåt, så stopper den i motsetning til en trebåt. Det øyeblikk du slutter å trå en sykkel med carbonramme stopper den opp, i motsetning til sykkel med litt tyngre stålramme. ( Jeg setter det helt på spissen for å fram poenget).
Så derfor er mitt råd til de i framtiden som skal sykle Nordsjørittet, og ellers bruke sykkelen til og fra jobb med noen langturer innimellom (eks. Egersund-Flekkefjord-Moi- Egersund), kjøp sykkel med store hjul (ikke mindre enn racerstandard 622 mm), kompakt stålramme, fast gaffel, doble felger , skivebremse bak og felgbremse foran.
Sykkelselgere generelt vil jo være rykende uenig med meg, men det spørs om ikke enhver ansvarlig sykkelreperatør nikker langsomt og ettertenksomt hvis de leser dette. Og tilslutt kan du jo spørre deg selv hvorfor ingen deltaker i Tour de France bruker skivebremser.

Hyggelig opplevelse i NRK-Rogalands redaksjon

Jeg var innvitert som morgengjest hos NRK-Rogaland i går onsdag. Jeg var på plass i redaksjonen kl 0600. Sendingen varte fram til kl 0900. Det ble et meget opplevelsrikt møte. Jeg fikk til og med morgenmad fra en vennlig dansk dame. Det var jo Danmarks nasjonaldag.
Vi pratet om løst og fast, og timene gikk fort.
Nå er jo en av de ytterst få i Norge som hverken hører på radio eller bruker mobiltelefon. Det var derfor interessant  få så mange positive tilbakemeldinger fra folk som hadde hørt på innslaget. Jeg forstår nå ettherhvert at NRK-lokalradion har en stor lytterskare tidlig på morgenen. Mye større enn jeg hadde forestilt meg.
Hensikten med dette korte blogginnslaget er å gi strålende tilbakemelding til hele staben i NRK-Rogaland. Det fortjener de.
Forresten traff jeg også min gode venn Jon Skien. Han husket godt innslaget på Norge Rundt vi hadde med min damesykkel Anna Lovinda i 1999. Han skal pensjonere seg neste år. Jeg kommer til å savne Jon. Det er det mange som vil gjøre.
Nok en gang- en meget sympatisk stab i naturskjønne omgivelser. Det må være et previlegium å ha en slik arbeidsplass. Kvaliteten i arbeidssituasjonen definerer langt på vei din livskvalitet.

President Kennedy forsto hvilke opplevelser sykling kan gi

Jeg fikk en forespørsel fra NRK Rogaland om jeg kunne tenke meg å stille onsdag (5.6) morgen fra rundt kl 0600 og utover formiddagen for å opptre som kommentator med kritisk blikk på det norske sykkelmarked i dag. Etter noen runder i tankeboksen aksepterte jeg .
Jeg skal ta utgangspunkt i hva president Kennedy en gang uttalte om sykling. " Det er få aktiviteter som gir så megen ro i sjelen og opplevelser som sykling gjennom landskapet!."
Hvis presidenten hadde reist til enten Sverige, Danmark eller Nederland ville han følt seg helt hjemme i så måte. Folket i disse land bruker sykkelen som et kombinert instrument for transport, mosjon og opplevelse. Helt i Kennedys ånd.
Hadde derimot presidenten besøkt Norge ville han opplevet landet som et sykkelmessig galehus. Stressede mennesker med tomme og steinharde blikk i kondomdrakt raste rundt på noen doninger som er altfor teknisk komplisert og med forbremser som kan være direkte livsfarlige.  Jeg snakker da om de nye skivebremsene. De har en enorm bremsekraft og er helt på sin plass som bakbremse.
Men som forbrems burde de vært forbudt for mosjonssyklister. Panikkbremser du med forbremsen kan du risikere å kastes over sykkelen med ødelagt kjeve og det som mye verre er. Du kunne i verste fall endt opp i rullestol.
Hvorfor tror du at proffene i Tour de France bruker felgbremser, som de har gjordt i 100 år og vil gjøre det i de neste? Hadde de brukt skivebremser og bremset opp i 100 km/t ville det vært sannsynligvis døden momentant!
Så derfor , felgbrems foran og skivebrems bak. Det er den maksimalt mest fornuftige kombinasjon hvis du absolutt skal sykle rundt på offroad, en sykkeltype de aller færreste trenger.  Skal du sykle milevis på landeveien bruker du selvsagt en fullblods racersykkel. Skal du kjøre fra Egersund til Stavanger bruker du selvsagt bil og ikke traktor! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg ser disse gravalvorlige stressyklister bruker krefter langs landeveien på disse gampesyklene som utgir seg for travere. Et esel er et esel, og en gamp er en gamp, uansett om du doller de opp med det aller mest eksklusive rideutstyr!
Forøvrig har jeg stor tro på elsyklene som nå øker i salg. For de som har litt lite med krefter har dette åpnet opp en helt ny verden. Snakk med din sykkelforhandler.
Og for uerfarne syklister og barn er det (fra mitt meget erfarne tekniske ståsted) en trussel mot liv og helse å sykle rundt med skivebremser foran! Nå er du advart!
En annet uvesen på landeveien er når en hel gjeng med sjøldiggere- og proffmosjonister- okkuperer hele veibanen med den største arrogante selvfølge. De skaper trafikkfarlige situasjoner både for seg selv og andre. For meg er slike flokker syklistenes svar på Hells Angels.
Forøvrig er det  ingen rammekonstruksjon som har bedre kontakt med underlaget enn en bøyd ramme (damesykkel). I så måte er min kjære damesykkel Anna Lovinda enhver off-road og mountainbike helt, helt overlegen!!  Men- unødvendig komplisert sykler er godt for bransjens omsetning. Helt klart!