torsdag 30. mai 2013

Den amerikanske drømmen som ble til marerittet

I kveld så jeg et TV-program på NRK2 som jeg skal ta med meg resten av min tid på kloden. Og det som en skarp medisin mot ethvert tilløp til personlig bejamring om alt hva man skulle blitt til her i verden hvis man kunne "fått brukt sine evner optimalt".  (Det er rett før jeg spyr !)
Det timelange programmet viste den harde virkelighet for 4 middelklassefamilier i en forstad til New York som etter det store finanskratsjet i 2008 hadde mistet alt, de godt betalte jobbene, huset, framtiden og trygghet for at ungene skulle få spise seg mette hver dag.
Hjerteskjærende var det å se når sheriffen møtte opp og kastet familien m/møblement og det hele bokstavelig talt på gaten fordi familien ikke hadde råd til å betale avdragene på huslånet. Og der satt de askegrå i ansiktet på fortauet med sitt stakkarslige jordiske gods og uten noen som helst framtid.
Det sataniske med det amerikanske system er at du får ikke jobb hvis du ikke har bostedsadresse. Og du har ingen mulighet til å få deg bostedsadresse hvis du ikke har jobb! Du snakker om Djevelens alternativ!
Det spørs om ikke vi bortskjemte nordmenn skulle regelmessig blitt utsatt fysisk for den rå amerikanske kapitalistiske virkelighet.
Her på berget er det ingen arbeidsledige som behøver å bekymre seg for at de ikke daglig skal bli tilstrekkelig mettet eller måtte sove under åpen himmel. Vi behøver heller ikke bekymre oss om at hvis vi ikke har dyr helseforsikring, så betyr komplisert sykdom total økonomisk ruin.
Jeg fikk nok en gang demonstrert at den steinharde amerikanske kapitalisme har produsert en befolkning som hele tiden må leve med frykten og redselen for å miste jobb, hus, helse og framtid.
Den amerikanske drømmen må være den største bløff i menneskehetens moderne tid. Den er tuftet på den like sataniske bløff om "den fantastiske amerikanske friheten". Den amerikanske friheten i dag betyr friheten for storkapitalen til å produsere en stadig mer ufri og desperat befolkning.
Og suppekøene i USA vokser som de også gjorde det i de steinharde 1930 årene.
Nei takke seg til å bo i "sosialdemokratiske " Norge framfor å bli utsatt for "friheten" i Guds Eget Land som USA kaller seg selv. Nå snakker jeg om et politisk system.
Når det gjelder enkeltmennesket har for mange (ikke alle!) frekke, kravstore, late og utakknemmelige  nordmenn mye å lære av amerikanerne når det gjelder elementær folkeskikk i hverdagen. Jeg har til nå besøkt USA fem ganger, så jeg vet sandelig hva jeg her blogger om.



onsdag 29. mai 2013

Magisk orkide fra Steine skulestove

Det kåseri jeg ble invitert til å holde sist fredag i den restaurerte skulestove på Steine fra Heskestad ble en lærerik opplevelse, iallefall for meg.
Jeg lærte at det helt avgjørende er forberedelser, forberedelser og atter forberedelser. Jeg hadde terpet hovedpoengene  på forhånd så til de grader at de gikk på autopilot.
Nå gikk det ikke helt som planlagt. Det ble mer ustrukturert enn jeg hadde planlagt, mye over stokk og stein. Samtidig var snakketempoet alt for hurtig.
Men etter Steine er jeg nå helt bevisst de fire forskjellige sivilisasjoner jeg , som sjuåring, levde i sommeren 1951. Det har jeg aldri tenkt over før. Jeg har grundig beskrevet disse sivilisasjonene i et blogginnslag nylig.
Det kan ikke ha vært helt mislykket kåseri, ettersom den seriøse forsamling humret og lo innimellom. Første gang de lo var da jeg ga et eksempel på at det kunne være fullstendig motstridende regler mine fire sivilisasjoner  imellom. Et eksempel i så måte var butikken hvor dagligvarer ble innkjøpt. I min småbrukssivilisasjon i Helleland var det Samvirkelaget som var stedet og aldeles ikke de private!
I min småbysivilisasjon i Egersund var det stikk motsatt! En nær slektning nektet å gå til de "ugudelige sosialistene" som drev Eikunda. Det var kun de private kjøpmenn som gjaldt. Men han var hykler nok til å sende meg ned til Eikunda for å kjøpe wienerbrød med kokosfyll!! Ifølge vedkommende var det byens klart mest smakfulle wienerbrød.
Da jeg fortalte forsamlingen om dette, sammenliknet jeg vedkommende med jenta som ble spurt om hun var jomfru. " Å, jada," svarte hun, " men jeg er absolutt ingen fanatiker!!" Da lo forsamlingen!!

Min tante i småbrukssivilisasjonen i Helleland mente at jeg var født til å bli predikant. Da jeg sto foran forsamlingen i den trauste skulestove som ble nedlagt i 1953, følte jeg meg faktisk så mye predikant at jeg seriøst kunne framført Herrens Bønn! Uten minste problem!!
Men den mest interessante opplysning for forsamlingen, var at grunnlaget for de berømte lokale sekter (pluss Kristiansand) var den mislykkede reise foretatt av tre personer til Kirkedepartementet rundt 1875. De ville, sammen med flere erkekonservative likesinnede,  bruke Helleland kirke  etter det gamle rituale, den søndagen prosten predikede i Bjerkreim (som lå under Helleland prosti). De konservative var opprørt over at liturgien var blitt modernisert. Forespørselen ble avslått. Resultatet var at de i 1890 bygget sin egen kirke.
Hadde de fått den tillatelsen de ba om, ville hele "opprøret" etterhvert visnet hen. Og da ville ikke undertegnede, sammen med tusentalls andre medborgere, sett dagens lys. Og da ville heller ikke tusenvis, og atter tusenvis, av fornøyde kafegjester fått nyte kjøttkakene til den mest berømte av alle sektmedlemmene, nemlig Amanda på Ben's kafe. Og da ville vi heller ikke fått Vinmonopol i Egersund i 1987. Heller ikke hundretalls provoserende leserinnlegg fra en viss sykkelreperatør.
Så noe konstruktivt kom det ut av den mislykkede ekspedisjonen til Oslo rundt 1875.


Magisk orkide fra Steine skulestove.

mandag 27. mai 2013

Mitt elskede værelse nr. 119 i Hvide Sande

Jeg hadde en meget oval arbeidsweekend i Hvide Sande, Danmark fra 17. til 22. mai. Da jeg kontaktet Sømandshjemmet for bestilling av værelse, fikk jeg på nettet opplyst at hotellet var solgt og ikke var operativ før i juni. Imidlertid var det et telefonnr. jeg kunne ringe for nærmere opplysninger.

Det viste seg å være en eiendomsutvikler ved navn Jens. Han hadde allerede googlet mitt navn!! Det må tydeligvis ha satt ham i godt humør. Vi fant tonen med en gang. I denne overgangsperiode skulle jeg så gjerne få overnatte på nr. 119 i fem  netter. Ingen forskuddsbetaling ville han ha.
Jeg ankom hotellet 17. mai rundt kl 1600 og ble møtt av meget trivelige Marianne (som årene før). Hun skulle være med videre selv etter eierskifte. Veldig betryggende!
De nærmeste dagene fråtset jeg (for meg subjektivt) i luksus. Og det er å lese de danske riksaviser pluss lokalaviser. Jeg lå i sengen fra tidlig kveld ( etter alle butikkbesøkene) med utsikt over Ringkøbing fjord, måkene fløy utenfor vinduet, den danske "lille" smakte utmerket og i det hele tatt!!
De danske aviser er uendelig mer intellektuelt stimulerende enn de norske, med klare meldinger og dybtloddende artikler. Det er sandelig mental intervalltrening!!
Så for meg er dette Paradis. (Moderne mennesker ville sagt at denne prioritering er helt ko-ko!) Heldigvis er vi forskjellige, vi mennesker. Som oppvarming til lesingen av aviser var det stekt flyndre nytende fra det utvendige hjørnebord hos Restauranten under broen. De lyseblå kutterne la til land med sin fangst fulgt av måkeflokkene. For meg som egersunder var dette en reise tilbake til havnen i Egersund rundt 1960. Mye har jeg reist rundt i Danmark, men for meg i livets begynnende høst (det er forhåpentlig langt til vinteren!!) er Hvide Sande blitt mitt danske paradis. Enn alt du kan få med deg, veldig konsentrert!  Jeg forstår ikke hva turistene ser i Løkken.
Jeg gjorde en liten avstikker som jeg vil tipse mine blogglesere om. Og det er til Nordens eldste by, Ribe, sør for Esbjerg. Det som er trist å se er den forsøplingen av bysentrum med allverdens rask "på tilbud" utenfor butikkene.
Men- det er en uforanderlig kvalitet i Ribe. Og det er Weis Stue. Den er en av Danmarks eldste kroer og bygget rundt år 1600. Kroens interiør er det samme opprinnelige fra år 1704. Bare å sitte der inne i denne atmosfæren er et minne for resten av ditt liv. Maten, en fiskeplatte, var aldeles fremragende. Og kaffen skulle selv den mest eksklusive Starbuck utgave ha hatt problemer med å konkurrere med. Og vertskapet var ikke gjerrige. Jeg fikk en hel kanne med inneholdende kanon-kaffe-kvalitet.
De nærmeste årene skal Ribe og Weis Stue være fast på mitt Hvide Sande program.
Prisen jeg betalte for rommet var kun kr. 500,- , uten frokost. Den kjøpte jeg hos "Under Broen" hvor jeg laaangsomt nøt den utendørs sammen med måkene og fiskerne i sine kuttere som levende kulisser.
Hadde det ikke vært for at jeg har "mitt arbeid å passe" hadde jeg reist ned igjen på flekken!


onsdag 15. mai 2013

17.mai bekrefter at jeg aldri ble nordmann.

I den sekten jeg vokste opp i var egentlig feiringen av 17.mai noe "syndigt" som var forbeholdt "verdens ugudelige børn, avdeling Norge", At jeg i tillegg hadde en særdeles sterk bonde-Bjerkreimsidentitet gjorde at for meg var dette noe "byfolkene" drev med.
Dette gjorde også at jeg aldri har følt meg som nordmann. Jeg var nærmest en jøde i Grekenland. Min idenditet i dag er "et menneske på jordkloden".
Fordelen med å ikke være så voldsom "norsk" er at man får svært utvidet horisont hva angår andre folkeslag. Det har gitt meg et mye rikere liv.
Hvis man blir så voldsomt egersundsk, rogalandsk, norsk eller europeisk, betyr det at det automatisk går opp en usynlig "mur" rundt deg som holder deg i et slags navlebeskuene "bur" og blokkerer en sunn medmenneskelig inkluderende utvikling. Min barndoms sekt er et skrekkeksempel i så måte.

Nå reiser jeg til Danmark grytidlig 17.mai og får den norske nasjonalfeiring på avslappet avstand. Jeg ser så absolutt det meget positive med den norske samhørighets bekreftelse på denne barnas store dag. Det er bare så synd at ikke alle Egersunds barn får sjansen til å oppleve dette.
Ha en stålende feiring på denne viktige dag når dere nordmenn og norddamer feirer den norske grunnlov!

mandag 13. mai 2013

Hva er mest forbrytersk, falske kirkesamfunn eller seriøse bordeller?

Etter mitt siste blogginnlegg, fikk jeg i dag besøk av en av mine MEGET frittalelende venner som kommenterte bloggen om Gud og Mammon.
Han fortalte at han ville følt seg som en forbryter hvis han skulle vært en av de ansvarlige i et kirkesamfunn som holder medlemmene i et åndelig fengsel og i tillegg organisert presser dem for penger. Og som i tillegg skaffer store beløp fra myndighetene under dekke av å være et seriøst religiøst samfunn med egne skoler. Med andre ord,at myndighetene ikke bare tillater organisert psykisk mishandling, men tvert imot støtter denne psykiske massetortur av helt sakesløse liv.
Nei, da ville han vært hatt mye større selvrespekt hvis han hadde drevet et seriøst og humørfyllt bordell. I stedet for å ødelegge menneskeliv, skulle han ved denne sin kulturvirksomhet gledet mange,mange.
Dette skulle vært et seriøst foretagende med eget organisasjonsnummer i Brønnøyregisterne. Alle de ansatte damer (og herrer!) skulle vært helt frivillige selvstendig næringsdrivende med skatteinnbetaling og alt det hører til . Presis som et kirkesamfunn som egentlig er et kamuflert forretningsforetagende med pengeutpressing kamuflert som "skatt" eller "kontingent".
De ansatte skulle ha som titel erotiske gledesterapauter og vært høyt ansett overalt!
Dette i sterk kontrast til de psykopatiske dommedagspredikanter i sekter verden over som aldri har spredd den minste glede, men tvertimot mye redsel og skrekk.
Jeg sa at jeg kom til å kommentere denne humørfyllte samtale på bloggen. "Helt fint", sa han, " men ikke glem da å nevne Kumbel: "Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, han har fattet begge dele like dårlig!"
For min egen del vil jeg nevne vår kirkefader Martin Luther som uttalte" at Djevelen trives best blandt sure folk". For min egen del antar jeg at Luther, som jfr. mine opplysninger satte stor pris på bordets, vinen og sengens gleder, rettet et spark mot hans reformatiske konkurrent i Sveits, Jean Calvin, som var gravalvorets fremste profet. Calvin predikede at alle var forutbestemt fra fødselen til å komme enten til himmel eller helvete. Der skilte han seg fra Luther. Jfr. mine opplysninger er også Calvin grunnleggeren av kapitalismen med sin steinharde Mammondyrkelse.
Så hvis min venn hadde drevet sitt medmenneskelige bordell i Egersund i dag, kunne vi tenkt oss følgende scenario. Luther og Calvin hadde gjenoppstått fra det døde og besøkte Egersund. Luther bega seg direkte til gledens (gledens!!!) hus hvor han ble i minst en uke. Han bega seg dit fordi han ville føle gleden fullt og helt. (Tenkte leseren på noe annet? Hm,hm.)
Calvin ville derimot begitt seg direkte til helt andre forsamlingslokaler hvor han ville følt seg helt hjemme fra første øyeblikk. Han ville slynget ut sin forhåndsfordømmelse om alle "de andre" som garantert kommer til Helvetes evige ild og pine. Men han ville selvfølgelig sikret seg et klekkelig honorar før han gikk på prekestolen. Er man mannoms trell, er man mammons trell fullt og helt! Jeg selv kunne i så måte tenke meg en gjesteopptreden som dommedagspredikant. Honorar en million, takk!! Og det hadde vært et meget godt tilbud fra min side!! MEGET GODT!!!!

lørdag 11. mai 2013

Tjener menigheten Samfundet (lommelendingene) Gud eller Mammon?

Hvis mine opplysninger er riktige, så kan jeg ikke forstå annet enn at Menigheten Samfundet , hovedkontor Kristiansand og filial Egersund, tjener først og fremst Mammon, anført av en meget dyktig  ledelse. Regnskapet viser at de fortjener stor respekt i så måte!
De som tror at dette er en vanlig sekt, likt Læstadianerne i Nord-Norge, må nok tro om igjen.
 Menigheten Samfundet er nemlig først og fremst i dag (for meg helt subjektivt) ET PROFITT-ORIENTERT - FORRETNINGSFORETAGENDE med eget organisasjonsnr i Brønnøyregisterne, som et helt vanlig forretningsforetak. Sunne økonomiske foretaksomheter er jo selve ryggraden i et fungerende demokrati! Så all ære i så måte!
Regnskapstallene viser at omsetningen i 2011 var  kr. 50 380 000. ( Femti millioner!)
Overskuddet var kr. 5647000 ( nesten seks millioner).
Eiendelene var bokført med (hold dere fast!) med kr. 132760000 (rundt 133 millioner)!! Og da snakker vi om bokført verdi!!
Jeg synes forretningsideen er helt genial! Menigheten pynter seg utad med gudelige farver for å kamuflere at det er egentlig er jordisk gods og gull det hele dreier seg om.
Personlig har jeg alltid betraktet dette sammensurium av falsk pietistisk gudelighet og solid mammondyrkelse som en meget interessant sosial konstruksjom. Og at den er forretningsmessig genial, viser jo regnskapstallene!!
Det hevdes at årsaken til at menigheten Samfundet ble stiftet i 1890 av Endre Lomeland i Kristiansand, var at den samme Lomeland hadde så liten forretningsteft at den idealistiske bokhandel han opererte i samme by, gikk konkurs. Så måtte han jo finne på noe nytt!
Så kan man jo undres på om han ( i et eventuelt hinsidig liv) beklager eller bejubler hans etterkommere som har prioritert mammom. Jfr. Pontoppidans forklaring over de ti bud " skal man ikke samle seg skatter på jorden".
For å sette det hele i perspektiv: Tror noen i sin villeste fantasi at Jesus Kristus kunne dannet et forretningforetagende i Brønnøyregistrene med tanke på å drive profittorintert forretningsvirksomhet.?? Jeg bare spør!!!!
Forøvrig bør ikke Menigheten Samfundet bli høy på pæra og tro de er alene om denne forretningsmodellen. Sammenliknet med den katolske kirke, mormonerne, Scientologistene og mange flere utgaver  av organisert "kristendom", er de for amatører å regne når det gjelder virkelig store rikdommer.
Jeg håper inderlig at Menigheten Samfundet fortsetter sin prioritering av Mammon! Eigersund Kommune er i så elendig økonomisk forfatning at vi trenger alle de skatteinnbetalinger som er mulig å oppdrive. Hvis jeg hadde hatt mye penger ( har ikke ), og skulle vært bomsikker på solid avkastning, så hadde jeg plassert pengene i  forretningen Menigheten Samfundet. Det er den eneste plass i verden at jeg hadde vært sikker på å ikke blitt lurt for et eneste øre! I så måte er de bunnsolid ærlige!



fredag 10. mai 2013

Saloon Kakadu som landet hvor roser aldri dør.

I dag, 10.11.2013 er siste fysiske brikke i 15 års ombygging av det 100 år gamle sauahus, som er blitt Saloon Kakadu, på plass.
Nå henger det forstørrede bilde av minneplaten i Hovlandsheia med følgende tekst:

Operasjon Freshman
In memory of two pilots of The Royal Australian Air Force
NORMAN  DAVIES
HERBERT  FRASER
who were killed at this site about midnight on 19th november  1942
FOR  NORWAY  FROM  AUSTRALIA
Ved siden er et magisk bilde tatt av 9 roser (forskjellige farver) av Jan Ernst Samuelsen.
Over dette eventyrlige syn henger følgende ordspråk av Jean Rostand:

"Den som står i fare for å bli pessimist, bør betrakte en rose".

Så nå har mine helter fra barndommen fått et helt spesielt minnerom, og det med ferske roser (på bildet) som aldri dør.
 Saloon Kakadu har  fått en ny og historisk dimensjon:
LANDET   HVOR   ROSER  ALDRI  DØR


tirsdag 7. mai 2013

Sjuåringen som sommeren 1951 hadde 4 forskjellige, bunnsolide identiteter.

Jeg fikk forleden en telefonisk forespørsel fra en av Dalanes kulturpersonligheter om jeg kunne bidra med et kåseri i et renovert skolehus i regi av stedets velforening.
Jeg får fra tid til annen slike forespørsler ( 17. mai taler både i Egersund og Sokndal o.l.!), men takker alltid høflig nei. Årsaken er at skal jeg begi meg ut på noe slikt, kreves det , av respekt for tilhørerne, skikkelige  forberedelser. Og det har jeg simpelthen ikke tid til.
Men denne gang takket jeg ja, ettersom denne velforening driver et uselvisk og solid kulturarbeid i nærmiljøet. I tillegg er skolestua som jeg husker min egen skole i 1951.
Emnet for mitt kåseri kunne jeg selv bestemme. Jeg har et hav av minner å ta av, så det ble litt valgets kval. Men så plutselig sto det krystallklart  for meg, noe jeg for første gang i mitt 69årige var plutselig bevisst.
Sommeren 1951 hadde jeg allerede i den fremskredne alder av 7 år fire (4 !) forskjellige identiteter. Alle var like bunnsolide, og alle fire sto hver for seg  fjellstøtt på egne ben!
Identitet nr. 1 var 100% Bjerkreimsbu, avdeling storgard. (To hester, 15 kyr, 100 sau og en svær hønseflokk).  (Husk at dette var i 1951).
Identitet nr. 2 var 100 % Hedlandsbu (Helleland), avdeling småbruk. (0 hest, 2 kyr, 20 sauer, noen få høner.)
Identitet nr. 3 var 100 % Sentrums-egersunder, avdeling sykkelverksted.
Identitet nr. 4 var 100  % troende medlem av en av de lokale sekter (Perane).
Jeg akter da i kåseriet å belyse de spesielle samfunnsforholdene i Dalane, pluss like spesielle familiforhold, som gjorde dette (nærmest utrolige) antall likestilte identiteter mulig i en sjuåring. Jeg kan ikke tenke meg  at noen andre i Norge, den gang, opplevde noe i nærheten en gang.
Jeg nevnte dette for en av mine nærmeste venner. Han syntes det var en strålende ide. Men han anbefalte meg å ha med meg under kåseriet et fysisk minne fra hver av de fire sivilisasjoner.
Meget god ide!
Minne fra sivilisasjon nr. 1 blir en sauebjelle m/klave. (Med mitt navn på).
Minne fra sivilisasjon nr. 2. blir  brynesteinen. (Den slåttekarene skjærpet ljåen med).
Minne fra sivilisasjon nr. 3 blir en original  DBS sykkelbjelle fra 1945.
Minne fra sivilisasjon nr. 4 blir min (fra den gang) originale Pontoppidans Forklaring over de ti bud, med gotisk skrift og på dansk!
Tror ikke mine facebookvenner at dette vil gjøre susen?

lørdag 4. mai 2013

Bruce Springsteen og Saloon Kakadu med samme filosofi.

Foran sine to konserter i Oslo ble Bruce Springsteen spurt av en journalist om de ihuga fans som gikk på begge konsertene, ikke ville  føle at andre konserten var bare en repetisjon av den første.
"Absolutt ikke, av alle de konsertene jeg har gitt gjennom årene har ingen konsert vært lik noen andre. Hver konsert er en helt ny opplevelse".  Sa altså THE BOSS.
Årsaken til at Bruce fyller stadion etter stadion, år etter år, er at han gir publikum en inkluderende totalopplevelse. Jeg har selv opplevd ham på Valle Hovin i Oslo. Jeg husker det resten av min tid. Å høre Bruce live er en annen dimensjon eller det bare å kjøpe en CD .
Forøvrig har jeg nå oppdaget at jeg kan nyte Bruce "live" på You Tube. Jeg klikket inn på Google YouTubeBruceSpringsteenMyHomeTown -og- under over alle under- Bruce dukket opp på min widescreen PC og fremførte min favorittBrucelåt så jeg ble rent beveget.
Etterpå prøvde jeg med YouTube Sissel Kyrkjebø Anna Lovinda. På skjermen kom opp Bjørn Eidsvåg, Åge Alexandersen OG Sissel i fantastisk harmoni så tårene randt nedover mitt kinn, vel vitende at min kjære damesykkel Anna Lovinda som eneste sykkel i hele verden har sin egen sang.

Når det gjelder Saloon Kakadu har jeg hatt en følelse at det har vært noe uforløst til nå. Ikke nå lenger! Den eikeplanke 500 x 45x6 cm som kom på plass i går, hviler på 3 solide eikekubber så høye at du kan sitte og dingle med beina og få den virkelige saloonfølelsen. Nå er den mest originale Saloon på kloden (å, jada!) endelig komplett.
Så var det sammenlikningen med Bruce Springsteen. Saloon Kakadu har akkurat samme filosofi og kjører tidvis show så forrykende ( alle forskjellige) at selv Bruce ville blitt imponert. Mens Bruce opptrer på verdenscenen, er Rogaland hjemmebasen for Rogalands Severdighet nr. 16.
Forskjellen er at for å oppleve Bruce live må du betale solide cach (vel investert!), mens  "the longest running show in Egersund" er helt gratis.
Foruten å reparere passelig med sykler og kopiere store mengder nøkler, er en av mine hobbyer for framtiden til å bygge opp Saloon Kakadu til  en legende.
Og for hver gang jeg blogger med navnet Saloon Kakadu involvert, så husker Google dette. Det kan du lett kontrollere selv ved å google Saloon Kakadu.
Men det med at jeg nå kan gå inn på YouTube og oppleve mine favorittartister har allerede gjordt livet mer interessant. Og det kan jeg gjøre når det passer meg, og ikke når det passer Bruce og Sissel! Hvilken frihet!!!! Hvilken ubeskrivelig luksus!!!! Helt gratis!!!!
Sandelig har vi mennesker mye å glede oss over, hvis vi bare tar oss tilstrekkelig tid! For har vi ikke tid, så sier filosofen at vi heller ikke har noe annet av verdi.
Noe å tenke over.
Ha en strålende helg!!