onsdag 30. januar 2013

Gynekologisk sykkelverksted mer og mer berømt

Den feiloppringingen fra Stord midt på natten for kort tid tilbake, har gitt meg mye underholdning. Det gjelder den desperate herremann som spurte om han var kommet til gynekologisk avdeling på Stord sjukehus, men fikk svar av meg at han tvert imot  var kommet til gynekologisk avdeling på et sykkelveksted i Egersund! Han ble først helt stille, for så å bryte ut den mest befriende latter jeg noensinne har opplevd.
I kortform la jeg dette ut på facebook. Det resulterte at jeg i går ble oppringt av en journalist fra avisen Sunnhordaland med forespørsel om han kunne publisere det som et leserinnlegg i avisen som utkommer på Lervik, Stord. Jeg sa klart ja. Alt som kan glede leserne gratis er bare av det konstruktive.
I dag ble jeg oppringt av en godt voksen dame fra Stord som med stor fornøyelse hadde lest det underholdende innlegg. Hun kunne berette at hun,rett etter krigen, hadde vært leietaker has min far Karl Endresen! Det var i huset hvor min eldste søster var født, rett ved siden av Tyskerbroen. Hun kunne berette mye  ( for meg svært) interessant fra den tiden. Opplysninger som var helt nye for meg.
Det kan jo bli interessant å se om det muligens kommer nå en haug med spennende damer fra Sunnhordland med reisemål Egersund- for å få gynekologisk behandling av sine damesykler på et visst sykkelverksted. Den som lever får se.
Facebook kan være svært så lærerikt. For ikke å snakke om feiloppringinger!




Gynekologisk sykkelverksted mer og mer berømt

mandag 28. januar 2013

Filmen HJORTEJEGEREN burde være pensum i livet.

Denne helg med supert innevær hadde jeg fornøyelsen av å se en av mine filmfavoritter nok en gang. Blandt de mange, mange filmer jeg har opplevd gjennom mitt liv, vil Hjortejegeren alltid ha en spesiell plass i mitt indre. Historien er jo i seg selv enorm, men det som, for meg, løfter filmen opp i den magiske atmosfære, er den fantastiske livsgleden som utfolder seg i brylluppet til en av kameratene som måtte tjenestegjøre som soldater i Vietnam.
Samholdet mellom vennene som arbeidet på et stålverk i det østlige USA er beskrevet på en måte som gjør at du husker filmen for resten av din tid. Og så var det bryllupet. For meg er det ingenting i den kristne kulturkrets som klarere får fram den åndelige magien i kristendommen, enn den gresk-ortodokse - og originale- varianten. Den ene av kameratene som skulle til Vietnam, skulle gifte seg dagen før avreise. Og det var et gresk-ortodoks bryllup.
Jeg sier bare- trøste og bære for en seremoni og påfølgende livsutfoldelse under bryllupsfesten! Det er jo direkte innsprøytning av livsgledens kanondop! Er du for øyeblikket deprimert, opplev filmen , og du er kurert!
Det må tilføyes at rollelisten er fra øverste hylle. Robert de Niro, Meryl Streep m.m.
For alle oss som var unge den gang Vietnamkrigen raste som verst, burde filmen være en del av vårt livs pensum. Den er ekstremt berikende og er samtidig en sjokkerende avsløring av hvor til de grader kjedelig den lutheranske kristendom har vært frem til nyere tid.


lørdag 26. januar 2013

Fem ting døende angrer mest på

I dette sure været denne lørdag er Egersund Sentrum blåst for folk og overfyllt med tilbudsplakater. Jeg har gått gjennom gullkornene fra min "salgsbibel" og samlet er konklusjonen krystallklar. De butikker utenom kjedene som skal overleve framtiden, må først og fremst å ha en helt original historie å fortelle. Det er en selvfølge, at de i tillegg, har en innredning og et vareutvalg som finnes bare der, in the whole world!  I min strategi har jeg urokkelig vært tro mot disse forutsetninger.

Men så dukket det opp blandt alt det "forretningsmessige" noen gullkorn som gjelder oss alle.
Overskriften er som følger:

FEM  TING  DØENDE  ANGRER  MEST  PÅ.

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet ANDRE forventet av meg.
2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.
3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.
4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.
5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.


Oscar Wilde har beskrevet første punkt perfekt: De fleste er ANDRE  mennesker. ANDRE menneskers oppfatninger er DINE  oppfatninger.

Den samme Wilde hadde et annet gullkorn:

Mote er en så uutholdelig form for heslighet at vi må forandre den hvert halvår.

For min egen del synes jeg at moteklovnene beriker livet og gir det mye underholdning, helt gratis!

Ha en strålende helg!

 

fredag 25. januar 2013

Da Idol Karl Gunnar ga meg 100000 volt elektrosjokk.

Jeg snakket med Karl Gunnar idag hvor han opplyste at selv om det ble Oslo-tur på han, gikk han ikke videre.. Det gjør ingenting for min del. Resten av mitt liv vil jeg nemlig huske hans utrolige gledesdans etter at han var med videre til neste trinn. Den sitter spikret. i mitt indre med ti toms spiker.
Mens jeg blogger dette ser jeg bort på min rikholdige sitatvegg.
Det ene er : " Vi mennesker sleper oss uinspirert gjennom hverdagens grå begiventsløshet."
Det andre er: " Den som ikke tør feile, kommer ingen steds".
Det tredje er " Uten drøm,  og mot til å forfølge drømmen, intet levende, humørfyllt og kulørfyllt liv".
Så ikke Karl Gunnar! Han kunne livnært seg med å reise rundt til "alders hvilehjem" og danset krigsdansen med gledeshyl som akkompagnement.Alle "de gamle" ville blitt 20 år yngre.
Da han kom inn på scenen var han så gira, at jeg lurte i mitt stille sinn om hvordan dette skulle gå. Jeg forstår godt den ene dommer som etterpå sa at han lurte på om sangeren kom direkte fra sirkus, og at han lurte på om han skulle hive han ut på direkten.
Men- Karl Gunnar har sangstemme. Derfor gikk han greit videre i den omgang.
Ettersom han ga med denne enorme gratisopplevelse, skal jeg gi han noe igjen. Han kommer inn til meg i ettermiddag. Her skal vi legge slagplanen vedrørende den sang han skal synge under ølfestivalen. Jeg kan garantere at ikke øye blir tørt.
Sangen er den mest populære gjennom alle tider på de britiske øyer. Det er ikke en Beatles-låt, og heller ikke Rolling Stones. Så mye kan jeg si at titelen på melodien er to ord, det ene på fem bokstaver og det andre på tre. Forbokstavene  kommer begge fra de fire første ord i alfabetet. Så nå kan dere lure.
Den som kommer opp med riktig titel på facebook, skal få pumpet sykkelen gratis resten av året.


torsdag 24. januar 2013

Magda fra bedehuset misforsto julens budskap.

Det er mulig jeg har fortalt denne storartede historien før, men den fortjener å bli fortalt nok en gang ettersom jeg nå snart har 900 facebookvenner.
Historien har jeg fra en herre som har opplevd den selv.
Det hadde seg slik at Magda og Ingrid hadde vært på bedehuset en søndag kveld i julens tid. De begge var ugift, var jomfruelige med dult og hatt, og hadde i tillegg viet sitt liv i den jordiske jammerdal ene og alene til Jesus.
På vei hjem gjennom Storgaten ble følgende fantastiske scene observert av min meget gode bekjente.
Settingen var som følger:
En av byens ledende butikker hadde gjordt seg umåtelig flid med juleutstillingen, og midt i den tronet jomfru Maria og Jesusbarnet i krybben.
Magda fikk øye på dette kunstverk, bråstoppet og utbrøt forarget og forskrekket: " Ingrid!!! Nå e de alså icche grensa fø kå dessa frekke forretningsfolka får sæg te å gjera! Nå he dei sandelig au tenkt å blanda inn det uskyldige Jesusbadne  I OKKA  JULAFEIRING!!!!


NOEN  BEDRE????

Magda fra bedehuset misforsto julens budskap.

onsdag 23. januar 2013

Nå kan jeg titulere meg som sykkelgynekolog

Da jeg fikk telefonnr. 51491000, regnet jeg med å ha skutt gullfuglen. Men den gang ei. Drosjene har 51490000 og 51493000.  Fardal Bil har 51461000. Så kan dere jo selv tenke dere feiloppringingene. Spesielt på lørdagsnettene.
I tillegg har jeg nesten det samme nr. som Stord Sjukehus. De som skal dit har også også havnet hos meg, da helst på dagtid.
Men i natt kl 0300 hadde jeg en fantastisk feiloppringing fra en som skulle til Stord. Helt desperat var det en herrestemme som spurte: " Har jeg kommet til gynokologavdelingen på Stord Sjukehehus?"   . " Nei, du har kommet til gynekologiavdelingen på et sykkelverksted i Egersund!!"
Så ble det helt stille en liten stund- før den oppjagede herremann brøt ut i den råeste latter. Vi skiltes i overdådig humør. Jeg takket han hjerteligst fordi at jeg på min CV kunne tilføye Sykkelgynekolog. Som den eneste i verden!!
Feiloppringinger kan medføre stor underholdning. Det skal være sikkert.

tirsdag 22. januar 2013

Feilakige passasjerantall for flyselskapene

I slutten av mitt blogginnslag av i dag (tirsdag) kom jeg i skade for å oppgi feil passasjertall flyselskapene innbyrdes. Jeg baserte meg på VG, som selv rettet det opp i dag.
Lufthansa 69 millioner passasjerer (med datterselskaper 103 millioner)
Ryanair 79 millioner,
Air France/KLM  77 milloner.
Av hensyn til min troverdighet måtte jeg rette dette opp pronto.

Hvordan Heimevernet reddet meg fra sportsbransjen.

Vistnok utfra noen intelligenstester havnet jeg i sin tid som etterretningsoffiser i avsnittsstaben i HV i Dalane. Det er den nest viktigste stillingen, rett under selveste sjefen. Uten etterretningsrapport er det umulig for sjefen å ha oversikt og planlegge operasjonene. Etter flere år, hvor jeg mistrivdes særdeles mye, ba jeg om avløsning. Alt det jeg husker fra de år er : Fullstendig meningsløst, middagen var dagens høydepunkt - og ikke minst- situasjonsrapporten. (SITRAP).
Og situasjonsrapporten er viktig, ikke bare i militært henseende, men like mye i forretningsverdenen. På 80-tallet visste jeg at det var ingen framtid for meg i den "vanvittige" sportsbransjen. Doktorer, tannleger, konsulenter, rørleggere, elektrikere, prester, horemammaer m.fl. har det til felles at de alle selger tjenester som er de samme hele året. Det er ingenting som heter reklamasjoner.
I sportsbransjen skal du dekke fire sesonger med forskjellige produkter for hver sesong. Du har ingen som helst innflytelse på produksjonen, og du har ingen innflytelse på bruken. Men du har det totale garantiansvar! Det er en balansegang mellom galehuset, fattighuset og slaveriet. Bare spør deg rundt. Nok om det.
Utfra kontinuerlig "etterretning" og fortløpende analyser så jeg hvor det barket hen. Betingelsen for å overleve i den steinharde forretningsverden i dag er at du er meget interessert i den generelle samfunnsutvikling. Og så må du ta dine forholdsregler.
I dag er situasjonen i sportsbransjen denne. XXL sitter med milliarder "på bok" som krigskasse. G-sport(moderselskapet) sitter med milliardgjeld og klarte å redde  seg (foreløpig) i siste liten før jul.
XXL eies av et bunnsolid investeringsfond som har mer enn penger nok til en markedsføring vi i denne tidligere puritanske bransje aldri har sett maken til. Og de marsjerer på bred front over hele Norden. G-sport prøver å svare med G-Max og kan muligens til en viss grad lykkes. Det i så tilfelle på bekostning av mye av de vanlige G-sport forretninger over det ganske land. Mange av disse sitter i dødens posisjon. Ikke er de store nok til på noen måte å matche XXL og "søskenbarnet"G-Max, og ikke er de spesialiserte nok til å matche de rendyrkede spesialistene.
I Egersund er situasjonen interessant. Tengesdal Sport har rendyrket sitt skikonsept og er viden kjent over den ganske landsdel og trekker mye folk til byen. Tengesdal er ikke med i kjede og kan derfor kjøre sitt eget løp. Det har resultert i bunnsolid drift og gode overskudd til glede for kommunekassen.
Mine gode kolleger hos G-sport har også drevet bunnsolid i mange år og fått opp en imponerende omsetning. Men som kjedebutikk er de totalt underlagt moderselskapet når det gjelder markedsføring, produktutvalg og priser. Men- hvis moderselskapet rakner- hva skjer da med alle gjenlevende og egeneiede G-sportere over det ganske land ? Sandelig er jeg glad jeg ikke er G-sporter.
Se hva som skjer i luftfartsbransjen. Du kan jo selv sjekke nettutgaven av i dag på VG og se hvordan selveste Lufthansa nå har problemer. Ryanair var det ingen av de store og selvgode selskaper som i sin tid tok alvorlig. Og i dag er Ryanair større enn Lufthansa, British Airways, KLM/AirFrance og SAS tilsammen!
For min egen del er filosofien krystallklar. Hvis du som sauegjeter kan leve greit alene med en passe stor flokk av ettertraktede rasedyr, hvorfor skal du ansette 100 sauegjetere til og ha 100000 sauer av samme type som finnes overalt?  Bare et hekkans stress, og ikke får du tid til å leve din korte tid.


Hvordan Heimevernet reddet meg fra sportsbransjen

mandag 21. januar 2013

Når samleier på film ikke er pornografi.

Søndagene i januar/februar beveger jeg meg ikke ut av huset. (I "gamle" dager var søndagene reservert skiaktiviteter). Nå er det lesing og DVD-filmer som gjelder for meg. En av filmene jeg så i går var den danske krigsfilm Flammen og Citronen. Der forekom saftige sex-scener. Så endelig tok jeg fatt på kvalitetsserien ROM fra gamle Roma. I de tre første episodene foregikk det sexscener til den store medalje.  En av dem hvor en romersk hærfører hadde sex oppetter et tre  med en kvinnelig sauegjeter. Forøvrig kan jeg,
ut fra det jeg har sett til nå (minus sex),  anbefale serien. Den går forøvrig på TV nå om søndager.
Så lurte jeg på hva som er porno, og hva som ikke er porno. Jeg måtte slå opp i leksikonet. Pornografi kommer av gresk porne (skjøge) og grafi. Fremstillinger (i form av ord, bilder, film osv.) som søker å virke seksuelt opphissende. Så vet vi det.
Porno er det IKKE hvis det eks. på filmer vises samleier uten å ha erotisk stimulans som hovedmål. Det samme gjelder for kunst forøvrig og reklame. Så vet vi det også.
I ROM spradet også lekre, damer rundt med dusk og det hele. Den mest fantastiske sexscenen var hvor det gikk så heftig for seg mellom de to nakne kropper at en tjenestepike sto ved siden av og beveget en slags piasavakost opp og ned for å kjøle av de svettende "idrettsutøverne". Tjenestejenter ble betraktet som hunder og slaver. Så hun eksisterte ikke som annet enn et nyttig redskap. Personlig var jeg like opphisset sexmessig som når jeg leser mine daglige aviser.
Den amerikanske produsenten HBO har lagt ned mye penger i dette som regnes som muligens den dyreste fjernsynsserie noensinne. Det er iallefall en svært effektiv måte å formidle historie på. Sexen hører faktisk helt naturlig med som en illustrasjon av det utesvevende Cæsars Roma.
Puritanerne blandt oss vil muligens se det anderledes. Følg med neste søndag og døm selv.

fredag 18. januar 2013

Da jeg kjøpte printer hos Telehuset.

Olaf Omdal i Dalane Tidende skal ha æren for at jeg i dag ikke er helt fossil. Vennlig og bestemt ga han  for få år siden beskjed om, at hvis jeg skulle fortsatt skrive leserinnlegg i DT, så var det slutt med fax. Så jeg hadde ikke noe valg. Jeg gikk til Elkjøp og fikk innstallert et helt greit opplegg med skjerm, printer og det hele. God service. Hele året plaget jeg naboene hos Sisu med stadig mas om hjelp. Det er først i dag at jeg ser hvor inni granskauen langt jeg var kommet teknisk i bakleksa.
Email, blogging, nettbank osv. går nå helt av seg selv.
Min gode venn Arnt Olav Klippenberg anbefalte meg i fjor vår å få renset opp computeren . Jeg gikk ned til Telehuset og der fant jeg sympatiske og dyktige Henrik. Det endte opp med at jeg skiftet ut hele annlegget ( minus printer) med widescreen (må vite!)  og det hele. Det ble mer fart og trøkk i hele systemet. Prisen var grei og servicen kanon!
Så forleden dag streiket den noe gammelmodige printeren. Jeg dro ned til Telehuset og der traff  jeg Håvard (Henrik har sluttet) som fulgte meg opp til butikken for å stille en diagnose. Diagnosen var kontant. Utslitt. Jeg ba ham da å finne en mer moderne erstatning som de hadde gode erfaringer med. Han kom opp med en solid sak ved navn  Brother DCP-J725DW. Han brukte en del tid på å installere det hele.
Det som var nytt var at med Brother kunne jeg nå maile meldinger og  bilder som jeg la under lokket på den del som også fungerte som kopimaskin!
Så var det for semifossilet å få hjelp til å sende bilder. Håvard er proff og viste meg hvordan. Men det gikk litt fort i svingene for meg.  Vi sendte mailer m/ bilder til tre adressater og fikk bekreftelse på at alle var kommet gjennom. Jeg skrev ned alle punktene i prosedyren i rekkefølge slik at jeg også kunne forsøke på egen hånd etter at Håvard forlot stedet.
Det gikk selvsagt i stå. Jeg rotet det skikkelig til. Jeg ringte Håvard for hjelp. Han var velvilligheten selv og kom opp. Det er 2 minutters gåavstand. Nok en gang  solid hjelp , og nok en gang overlot han meg til å prøve selv uten han tilstede.  Nok en gang gikk det i stå.
Etter at han kom opp tredje gang, begynte det å demre. Og så satt det endelig!!
Det må tilføyes at Håvard var tålmodigheten og vennligheten selv. Han kom senere ens opp med hans visittkort med telefonnr. som jeg bare kunne ringe hvis jeg trengte mer hjelp.
Og den hjelpen trengte jeg pronto, hvilket denne telefonoppringingen (ikke samtale) fra meg beviser til fulle:" Håvard! Jeg har nå betalt en regning over nettbank og skal printe ut kvitteringen. Men skriveren fungerer ikke. Ikke en lyd. -- Men, STOPP, STOPP. Nå skjer det noe. Det kommer opp et lite display  i vinduet på printeren hvor det står: Har du husket å slå på printeren?.  Jeg trykker NÅ på på-knappen. Bingo! Nå murrer printeren! Og der! Som skutt ut av en kanon kommer kvitteringen!!
Ha en strålende helg og allier deg med en psykolog!"
Det må tilføyes at prisen for denne gedigne multiprinter pluss mye tålmodig eksperthjelp kom totalt ,inklusive moms, på den nette lille sum av norske kroner 2018,00. Det er hermed lagret i mine filer under avdelingen humoristisk kanonkjøp.



torsdag 17. januar 2013

Da jeg kjøpte kjøleskap hos Kvassheims Elektriske

Jeg fikk storartet service hos det kompetente fagfirma Kvassheims Elektriske da jeg skiftet ut vaskemaskinen. Men, da jeg skiftet ut kjøleskap, var det at de virkelig viste hvilket seriøst stoff de er laget av. Et stoff som er helt ukjent i den moderne verden med elektronikkkjeder og stadige "tilbud".

Jeg bor i mitt gamle hus (bygget 1946) med alle sine trapper og krinkelkroker. Moderne mennesker kan ikke bo her, men det er ingen bygning i verden jeg trives bedre i. Det er for meg som hiet er for bjørnen. I dette hiet hadde jeg et for et par år siden et enkelt kjøleskap (ikke kombi) og selveste "beistet" ved siden av. Beistet var en fryseboks som jeg hadde overtatt av fru Furuløkken som drev kolonialbutikk på hjørnet oppe i Elvegaten. Gudene må vite hvordan jeg hadde fått buksert dette tunge beistet opp den trange og svingete trappen. Nåvel!
Så streiket kjøleskapet. Jeg ringte ut til Kvassheim for å få en konsultasjon på stedet. Kristian sjef ankom etter en stund og frynet litt på nesen da han inspiserte dette. Det var nemlig langt fra skinnende rent på innsiden. Konklusjon: kjøleskapet var kaputt. Kristian kikket på beistet og informerte meg om at ingen brukte slikt lenger. Nå var det kombiskap som gjaldt. Fryseboksene befant seg  nemlig nå på supermarkedene. Vettug konsultasjon som ikke kostet noe som helst!
Jeg konkluderte med at kjøleskap og beist skulle ut av huset pronto. Jeg avtalte kjøp av kombiskap med levering neste dag slik at jeg kunne tømme kjøleskapet og beistet og rengjøre begge. Betingelsen var at kombiskapet og beistet skulle fjernes av det samme firma slik at disse var ute av mitt synsfelt for alltid.
Dagen etter kom to blide karer og fikk kombiskapet på plass. Kjøleskapet og beistet ble båret ut i varebilen av de samme karer. Sandelig måtte de streve med beistet!
Så fikk jeg regningen. Kjøleskapet var priset meget anstendig. Men det var fraktprisen jeg reagerte på-særdeles positivt!  Kr. 200,-!! Går det an? Det er jo oppskrift på konkurs ! Hadde jeg blitt servert en regning på en restaurant med dette beløp, og fått så til de grader  mye for pengene, hadde jeg for min selvrespekts skyld tipset skikkelig!
To mann, transport og mye arbeid totalt med å få kjøleskap og beist til den endelige kirkegård. Og så dette symbolske beløp.
Det må også tilføyes at Kvassheims Elektriske har et verksted som er så strøket og profesjonellt at mitt eget ryddige sykkelverksted blekner i forhold.
Så derfor må jeg ha forståelse for at det er min plikt å gi dette "gammeldags skikkelige" firma all den tektstreklame de kan få.

Da jeg kjøpte kjøleskap hos Kvassheims Elektriske

onsdag 16. januar 2013

Livets nødvendige råstoff er tid.

Den kjente norske oppdagelsesreisende Helge Ingstad uttalte en gang på tv: :"Jeg har vært så heldig å eie tiden i mitt liv".  Den setningen klistret seg i mitt indre for resten av min tid på kloden.
Det heter jo "at tid er liv, og liv er tid". Denne selvfølgelighet tenker vi knapt over i hverdagens stress.
Jeg har filosofert litt over dette. Det heter jo også "at delt glede er dobbelt glede". Kan vi da også fastslå at " frivillig delt tid er dobbelt tid"?  Den siste kom jeg på av meg selv rett nå!!!
Da må jo en naturlig følge bli at "ufrivillig og motvillig delt tid er bortkastet tid." Alle som sitter mye av sin arbeidstid i "meningsløse" møter, seminarer, familiesammenkomster m.m. vil kanskje kjenne seg igjen.
En av Bibelens åndshøvdinger, Salomon, kom med følgende gullkorn: " Mennesket lever en kort tid, og gjør seg megen uro forgjeves".  Sandelig er det jag etter vind.
Bestefaren til en norsk artist uttalte en gang "at han skulle ha det artig mens han levde, ettersom han skulle være veeldig lenge dau"! Alle de som i sin troskyldighet tror på "det evige liv" bør merke seg denne vettuge uttale.
For de aller fleste er livet blitt et utsettelsesprosjekt. De glemmer at livet er akkurat nå, i dette øyeblikk!
Det minner meg om visdomsordene i en dansk kulturavis:" Når var du sist til stede i eget liv. Og hvor går du så hen med resten av dette ditt eneste liv?"
For min egen del har jeg bestemt meg for at det nå ikke er diktatoriske åpningstider som skal regjere mitt yrkesliv. Nå har jeg mine egne sesongjusterte og fleksible. Det har vært en enorm befrielse.

Jeg vil avslutte disse betraktninger om livets tid og tidens liv med gullkornet av Hellbillies.

FOR SENT Å TA SEG TID, NÅR DET HELE ER FORBI!

Blandt de faktorer du ALDRI  kan få tilbake er:

EN  TILVÆRELSE  DU  ALDRI  HAR  LEVD,  MEN  BARE  EKSISTERT  DEG GJENNOM.

DERFOR:
Begynn å leve i dette sekund! I morgen kan det være for sent- ALTFOR  SENT.

Og husk : Å leve et personlig, vågalt og innholdsrikt liv er den beste hevn mot den grå flokk som har som leveregel: " Den ene grå skygge forlanger i solidaritetens navn at alle andre skal være like grå!"

Det er uendelig mer meningsfyllt å daue stående, enn å eksistere krypende!!!   Hear, hear, hear! 

 






tirsdag 15. januar 2013

Skapte mørkets fyrste de lokale sekter?

Lysets treenighet har beordret meg til å praktisere ytringsfriheten og tenke høyt. Dette privilegium er beholdt  kjetterne og de anderledes tenkende. Å tenke selvstendig er jo en luksussituasjon.
Ettersom årene går er jeg, fra mitt spesielle ståsted, blitt helt overbevist om at mørkets fyrste er skaperen av de lokale og kjente sekter. Han har veldig utspekulert. Han startet opp på 1800 tallet med noen enfoldige sjeler i området omkring i Eigersund. Så mens kristendommen er basert på kjærlighetens lys, var det her motsatt.
Disse stakkars sjeler ble innsprøytet med åndelig aids av fyrsten. Her var det snakk om hatet mot alle annerledes tenkende på kloden. Her var det snakk om den eneste sanne lære og den eneste sanne dåp. Min oldefar var med å starte det hele og brakte fanatismen videre i kommende generasjoner.
Det spørs om det i hele kristendommens historie har blitt frembragt noe mer kulturelt lutfattig. Det finnes (for meg) ikke det minste fnugg av seriøs substans i dette kvasireligiøse tullet. Det tragiske er at mørkets fyrste har klart å ødelegge livet totalt for så altfor mange. Selv har jeg opplevd tragedien fra orkesterplass. Det har vært rystende og interessant.
Mørkets fyrste var så utspekulert at han passet på at disse totalt forvirrede sjelene ble delt opp i grupperinger som etterhvert røk i tottene på hverandre og familier ble delt på tvers. Hvis du var blitt opptatt i en av gruppene som "utenomstående", måtte du døpes om ettersom du, og alle andre i hele verden, ble betraktet som hedninger. Din egen familie måtte du også gi avkall på og betrakte dine nærmeste som hedninger. Og å delta i begravelser til disse "hedningene" var forbudt, om det så var dine egne foreldre. Mørkets fyrste har lykkes over all måte. Det er mulig at han, av taktiske hensyn, har slakket litt på kravene i så måte.
Var det motsatt, at dine egne barn forlot denne fangeleiren, ble de utstøtt. For å illustrere dette, kan jeg referere til en samtale jeg i min ungdom hadde med av de mest fanatiske. Jeg spurte vedkommende hvordan han ville reagere hvis noen av hans barn gikk ut av sekten. Svaret glemmer jeg aldri: " Jeg hadde gitt dem beskjed om det var ut av mitt hus fra nå av og til evig tid. Jeg var ikke i slekt med dem lenger." I "kirken" til mørkets fyrste er slike regnet som gode foreldre !!
Hvis det er så, som noen hevder, at religion er organisert sinnsjukdom, er det mulig at de har kommet på disse formastelige tanker etter å ha studert  disse sektene pluss Amish-folket i USA.
Jeg vil presisere at jeg personlig har hatt store fordeler av å bli innfødt i dette religiøst forvirrede og interessante system. Livet hadde vært mye fattigere uten. Men, for de aller fleste som sitter i den kvasireligiøse rottefelle dette vitterlig er, har det bare vært et trist og underkuet liv.
Og det er for disse jeg lufter disse tanker offentlig.  Disse ærlige, sympatiske og sakesløse sjeler var en mye bedre skjebne verdt.
La oss inderlig håpe at deres fangevoktere en dag får straff som fortjent.


lørdag 12. januar 2013

Tønes er fortjent på vei mot noe stort.

Frank Tønnesen , "Tønes", kjenner jeg meget godt. Og hvis det er noen i Dalane som nå fortjener den suksess han opplever, så er det sandelig han. Og det er ikke tilfeldig at han kommer fra selveste kulturkommunen i Dalane, Sokndal.  Hadde han hatt bakgrunn i Egersund tviler jeg sterkt på at dette var mulig.
Årsaken til dette er enkel. En dame , opprinnelig fra Sokndal, ga meg forklaringen. Hun hadde flyttet fra Sokndal som 15-åring til Egersund. Jeg spurte henne (kjenner henne meget godt) om hvordan hun opplevde forskjellen i mentaliteten. Svaret kom kontant: "Sokndal er et mye rausere samfunn en Egersund!" Jeg forstår perfekt hva hun mener.
I min barndoms Egersund var standarduttrykket: "Du må fan iche komma hør å tru du e någe". Og dette er vel Egersund i et nøtteskall.
Når du som jeg er innfødt "sterktroende", blir du aldri ekte nordmann. Det ser jeg tydeligvis når det kommer til 17.mai. Den dagen var noe vi var lært å holde oss borte fra, ettersom det var de "ugudelige" som feiret denne "syndens" dag. For meg hadde denne bakgrunn den store fordel at jeg måtte i voksen alder omdefinere hele min idenditet. Jeg var en Bjerkreims-rogalending som bodde i Egersund. Men først og fremst var jeg et menneske som alle andre mennesker på kloden.
Blir du for mye Egersunder, så blir automatisk alle andre på kloden fremmede ikke-egersundere.  Det beste botemiddel mot dette er å reise mye og treffe mange interessante mennesker.
Nå er som kjent fortiden et helt annet land. Det gjelder også Egersund av i dag i forhold til før. Men desverre er det fortsatt rester av småligheten og surheten den dag i dag blandt den eldre generasjon. Det er alle innflyttere (fra resten av Norge og utlandet) pluss de unge som gjør at Egersund i så måte blir et stadig bedre samfunn å bo i. De få sure representantene for det gamle bygdedyret er i grunnen verneverdige.
Sokndal har frembragt Tønes og Bodil Arnesen. Sauda har Bjørn Eidsvåg og Namsos har Åge Aleksandersen. Det må faktisk være en grunn til at Egersund ikke har fått fram en eneste forfatter eller sangartist på nasjonalt nivå.
Kan det være at " du må fan iche komma hør å tru de e någe" fortsatt lever i beste velgående, men i mer moderne utgave?
Nok en gang, som Citta Slow ambassadør gleder det meg langt inn i sjelen at Tønes nå får full uttelling for sitt unike talent. Han er sandelig ekte vare. Han skal være veeldig glad for at ble født i Sokndal som har den nødvendige varme og raushet som fruktbar jord for at slike sjeldne talenter skal få utvikle seg.  Det er sandelig ikke tilfelle i alle kommuner i Norge hvor det destruktive bygdedyret måtte regjere og stjele livsgnisten.

Forøvrig, og merk dere den! En fjorten årig komfirmant ble spurt om hva han syntes var det verste tyveri. Svaret var :  "Det er å stjele et barns drømmer.
Og jeg kan for egen regning tilføye at for et slikt livsødeleggende tyveri finnes det ingen forlatelse.

Sokndals befolkning stjal aldri drømmen fra Frank.

fredag 11. januar 2013

En handels-sivilisasjons langsomme død.

I 1960 bodde det 10000 mennesker i Tromsø sentrum. I dag er tallet 2000. Dette illustrerer fullt ut hvorfor det å drive forretningsvirksomhet i et gammeldags bysentrum er svært så risikable greier.
Det at bilen er en nødvendighet, og at begge samlivspartnere er i arbeide, betyr at korte åpningstider  i sentrum og mangel på parkering tvinger folket over på shoppingsentrene.
Ingen har sett dette klarere en giganten Wal-Mart i USA. Dette er USA's største arbeidsgiver (mer enn en million). WalMart bruker helikoptere når de skal plassere sine giganiske varehus for at disse salgsmaskinene skal kunne nåes innen rimelig kjøredistanse for flest mulig. I mellomtiden dør sentrumsbutikkene sammen med den industrien som skal konkurrere med China.
For de som skal ha en sikker økonomisk framtid, må butikkansatt være et av de mest risikable yrker. Derfor anbefaler jeg alle  å tenke seg om før de sikter seg inn som butikkmedarbeidere. Det er for mange butikker og alt for mye unødvendige varer. Økonomien i mange butikker er så presset at eiere og ansatte lever med kniven på strupen.
Desperasjonen ser man i disse dager hvor det flommer over at "tilbud", overalt , enten det er Egersund i Norge eller Christchurch på New Zealand. Og jeg som trodde det var julemåneden som skulle redde økonomien til handelsbransjen!
Men så kommer mellomjulssalg, januarsalg og sandelig "salg" hele tiden! Interessant er en artikkel jeg nylig leste i en av mine mange aviser. Jfr. den er det ikke så mye å spare ved å kjøpe fjernsyn på "salg" fremfor resten av året. Det er jo tilbud hele tiden!
Tilbake til overskriften. Ålesund er det beste eksempel på at en tidsepoke er over. Nesten hele varehandelen er flyttet over til Spjelkavika lenger inne i fjorden hvor et av Norges største handelssentere (Moa) er i kontinuerlig utvikling. Samme prosess har jeg sett i Haugesund. Å vandre gjennom Haraldsgata en søndag morgen gir meg en følelse av å befinne meg i et museum. Samme i Flekkefjord og Farsund og til dels Egersund.
Hadde jeg vært ung i dag, hadde jeg fått meg en skikkelig utdannelse og siktet meg inn på et yrke som krevde spesialkompetanse. Et yrke hvor jeg fikk reise mye og treffe mange spennende og inspirerende mennesker- og ikke minst på regulær basis fikk praktisere språk.
Nå har jeg omsider kommet meg ut av det evige salgspress som alle som driver butikk opplever. Det snakkes om kjøpepress, men hva da med salgspresset? Det ser du rundt deg hvor det kryr av tilbudsplakater- overalt- hele tiden! Og gule plakater med 99 priser!
Som snart 69 åring sikter jeg meg i første omgang inn mot 75 med fullt arbeidstrøkk. Man kan tjene opp pensjonspoeng inntil den alder. Hvis jeg ikke dauer før den tid, skal jeg perfeksjonere rollene som historieforteller ( unskyld, innovativ kommunikasjonsstrateg), hovmester og underholdningsartist. Produktene jeg har selger seg selv, uten minste problem!
Nå,når min kjære datter har fått drømmestillingen (og drømmebetaling) i Statsnett, og , ved litt hjelp fra meg,  kjøpt seg leilighet i Oslo sentrum, kan jeg slappe totalt av. Det eneste jeg forlanger av henne er at mitt støv i tidens fylde skal spres over Atlanterhavet. Blir det for dyrt med helikopter ( med fire runder rundt Varberg), kan hun i alle fall anskaffe en robåt. Det blir i så tilfelle effektiv trim!



onsdag 9. januar 2013

Femårig hestekars millimeter-operasjon Bjerkreim 1949

Mens jeg er i det nostalgiske hjørnet, vil jeg forlenge gårsdagens beretning fra Gåda, Helleland. Ettersom jeg var i den sjeldne posisjon, den gangen rundt 1950, å ha nedslagsfelt på fire gardsbruk ( Bjerkreim gard bruksnr. 1, Sagland, Hovland og Gådå), er det et hav av minner å seile på. Enkelte står i særstilling, som historien i går fra Gådå.
En annen opplevelse fra denne magiske tid som står krystallklart i mitt indre, er en prestasjon i 1949 sammen med en av bestefars to mektige svarte dølahester.
Min onkel Knut hadde nettopp overtatt garden, og min andre onkel Kåre var dreng. Kåre hadde forøvrig et ufattelig drag på de to rasedyrene. Var de urolige på stallen, gikk Kåre inn og kjelet med dem som to hundevalper, og vips, så var harmonien tilbake. Når jeg satt på langkjerra , og Kåre var kusk, var det nesten nifst å se hvordan han med ytterleddet av lillefingeren styrte Svarten helt presist.

En aprildag i 1949 skulle hebda kjøres ut på jordene. Til de uinformerte er hebd det som kommer ut av bakenden på kua. Jeg hadde studert Kåre der han med millimeterpresisjon manøvrerte hest og kjerre mellom to store steiner ut på Sørægrå (søråkeren). Like presist gang på gang, lass på lass. Der var omtrendt ikke klaring i det hele tatt mellom begge hjul og steiner. Jeg forsto ikke at det gikk an.

Så ut på ettermiddagen, etter flerfoldige lass, fant jeg ut at jeg ville prøve å manøvrere hebdakjerra gjennom steinene! Da Kåre var kommet halvveis mellom hebdahus og steinene , ropte jeg høyt : "nå vil æg  kjøra øydjen (hesten!". Knut, fra litt avstand, utbrøt :" Kåre, du e heilt galen viss du læde (lar) onjen (ungen) få taumane (tømmene).
Kåre, fullstendig uanfektet, svarte: " La an prøva seg, ei gong må væra den fysste". Kåre sin uforstyrrelige ro dempet øyeblikkelig all min nervøsitet. Med faste barnehender overtok jeg tømmene. Jeg hadde studert Kåre der han manøvrete hesten i en stor bue for å komme dønn vinkelrett  på åpningen mellom steinene.
Jeg gjorde akkurat det samme, og hest og hebdakjerre smatt gjennom åpningen med Kåre-presisjon!

Det som var prikken over ien, var blikkene mine onkler utvekslet seg mellom etter presisjons-prestasjonen. De anerkjennenede blikkene sitter i mitt indre til dagers ende. Kåre lærte meg mer om hestekjøring som kom til gode på Hovland gjennom hele 1950 tallet og langt inn på sekstitallet.

Lykkelige vi som fikk være med å skrive, med aktiv deltagelse, et av de aller siste kapitler i en jordbrukskultur hundreår tilbake i tid. Og alt dette kan jeg takke det sterktroende system for. Jeg fikk i tillegg til det magiske bondeland samtidig , boende midt i Egersund sentrum, følge det gamle bysamfunn på sin siste reis mot den siste solnedgang. I det hus hvor min kompliserte sjel nå residerer alene, var vi 3 familier og 15 personer rundt 1950. Og slik var det overalt i byen. Ordet ensomhet var den gang et like ukjent begrep i Egersund by som det var på bondelandet. Men- jeg ønsker meg ikke tilbake. Det var definitivt ikke alt som var bedre før i det pietistiske mørkemannsland! Ingenlunde!!!!

tirsdag 8. januar 2013

Julegrisen på Gådå under Grønning

Mitt foreldrepar nr. 2, Pippa og Sigvart, bodde på Gådå under Grønning i Helleland fra 1947 til de flyttet til Hovland våren 1949. Når jeg tenker tilbake på de to årene, fortoner de seg i dag som et helt liv. Sigvart hadde arbeide ved siden av gardsdriften, i veivesenet. Jeg tok bussen alene fra Egersund til Høyland i denne perioden. Oppholdene på Gåda varte i ukevis.
Det lille steinfjoset rommet hest, to kyr og kvige. I sauehuset var det plass til totalt 30 sauer inklusive annæringer (årslam). Og i oppgangen til det vesle fjoset var selveste julegrisen. Den skulle slaktes før jul og skulle være solid matauk. Og sandelig ble det solid matauk! Den var diger, begge årene!
Et minne står krystallklart for meg fra denne troskyldige tid. Og det var en gang på vinteren 48/49 Pippa og jeg skulle hente saueflokken. Det som her er viktig  å poengtere er at det var 2 inngjerdinger i sauehuset. Ett for de voksne sauene, og ett for annæringene. Meget viktig.
Jeg ser ennå for  meg settingen da vi nærmet oss Roghaug (nabogarden under Grønning) . Pippa hadde en kort samtale med fruen på Roghaug, mens saueflokken drev ned mot Gåda. Det var jeg som var "sjef", fire år gammel, når det gjaldt å fordele sauene og annæringene i riktig "garde". Men akkurat denne minneverdige dagen ble jeg av en eller annen grunn forstyrret. Så det ble Pippa som skulle ta for seg denne meget viktige operasjon.
Så gikk det som det måtte. Da "sjefen" gikk inn for å sjekke, var det to annæringer og sauer som byttet om. Kun en gang senere i livet (året etter i Bjerkreim) har jeg følt meg så til de grader kry av egen prestasjon som da jeg kontant informerte Pippa om dette og fikk orden i systemet! Da Sigvart kom hjem fra arbeidet, fikk han høre om prestasjonen og var meget fornøyd.

Så sent som for 5 år siden var jeg på en nostalgisk tur til Gådå. Og steinfjoset sto som før! Jeg kan love at minnene strøymde på meg, så eg knapt kunne anda!

Sekte-systemene, verden over, predikerer ukjærlighetens evangelium.

Overskriften har jeg fra en samtale med et ex-medlem av en lokal sekt. Mer om dette siden.
Innledningsvis vil jeg krystallklart fastslå at når jeg dundrer løs på lokalpolitikere, eller sekter, så har det ikke det minste å gjøre med hevn eller sinne. Kritikken går først og fremst på systemene, og ingenlunde på enkeltpersoner. Etter som jeg har fått evnen til samfunnskritikk, så har jeg sandelig også fått plikten.! Samtidig er jeg født med humørpromille i blodet.
Hvis noen av politikerne, eller sektledere, føler seg truffet, kan jeg opplyse at skytset ene og alene går ut på hvordan de utfører sine tildelte roller. Hvem de er som privatpersoner er meg egentlig revnende likegyldig. Både sektlederne lokalt, og lokalpolitikerne, oppfatter jeg som  seriøse, lovlydige og og tvers gjennom anstendige medborgere. Men- når jeg finner ut at de oppfører seg destruktivt i sine utpekte politiske- eller religiøse posisjoner- så skal de sandelig få så ørene flagrer! I så tilfelle må jeg ha den historiske og refsende Kristus som min fremste åndsbroder! Forøvrig setter vi begge stor pris på skikkelig rødvin. Husk bare å drikke den gode vin før den dårligere!
Så til overskriften. Det mest hjerteskjærende og uhyggelige ved de lokale sekter- og Amish sektene i USA, er den fullstendige avvisning fra egen familie overfor de som har flyktet fra sektenes åndelige fangenskap. En av mine fjerne slektninger gikk ut av min barndoms sekt rett etter krigen og giftet seg meget ung. Vedkommende ble fullstendig utfrøset fra egen familie og for dem opphørte å eksistere! Og slike forhold er ikke uvanlig den dag i dag- enten hos Amish eller lokalsektene. For slik er systemet! Og systemet (ikke personer) bestemmer full og helt!
Mens min slektning ennå levde, diskuterte jeg flere ganger med vedkommende om hva som var grunnen til den meget modige utmeldelse av sekten den gang. Svaret kom kontant: " Det finnes ikke antydning til kjærlighet i dette fryktens og hatets system. Hvis det er noe evangelium som her predikeres, så er det sandelig ukjærlighetens iskalde mangel på nestenkjærlighet!" Vennligst tygg på den noen ganger! Vedkommende vil for meg alltid representere motet i sektesammenheng. Å så til de grader ta konsekvensene av sin overbevisning- og betale den prisen- det avtvinger den aller største respekt.
Men vedkommende kunne iallefall resten av sitt liv leve med selvrespekten i behold. Og den er en meget solid venn! I motsetning til sjølforakten som er prisen for feigheten. Den store forfatter C.S. Lewis skrev noe en gang som burde vært pensum i skolen: "Du vet aldri hvor sterkt du virkelig tror på noe før sannheten eller LØGNEN  i det blir et spørsmål om liv eller død for deg.!

Og for å avslutte dette noe ettertenksomt "alvorlige", i motsetning til Amishfolket, har jeg erfart gjennom årene at det er mye mer humør blandt de sterktroene her i distriktet. Det beste eksemplet på det må være forstander m/frue i den største sekten. Jeg trives så godt blandt dem at jeg tror jeg skal ta en telefon høyyt oppover til en viss vinekspert, slik at vi fire kan sitte sammen til en virkelig vinopplevelse.  Og da starter vi med den gode vin først! Selvsagt!





mandag 7. januar 2013

Religion betyr krangel og krig

Fredag leste jeg en meget interessant artikkel i bilaget Pluss i Stavanger Aftenblad. Det var en reportasje fra det den norske ryfylkekolonien i Wisconsin i USA på attenhundretallet.
Om det religiøse liv sakser jeg følgende:" (pastor) Preus kom til området allerede i 25/7 1854, og senere skulle det bli flere kirker, en lang rekke prester og menigheter som til dels nå innbyrdes i krangel med hverandre, (uthevet av meg), noen høykirkelige og noen lavkirkelige.

Interessant er også at ikke lenge etter at de første utvandrerne kom til Nord-Ameria , begynte krangel og kiv blandt de forskjellige menigheter. Så dette er ikke noe lokalt Eigersund/Kristiansand fenomen.

Etter at jeg blåste ut på fredag på bloggen, skal jeg denne gang ta med en fornøyelig historie som viser hvor til de grader den enfoldige hovmoden rådde (og rår) i min barndoms sekt. En av de fremste i menigheten skulle intervjues av Dagbladet ved kirken på Krossmoen. En sønn av vedkommende kjørte faren opp. Vedkommende har selv fortalt meg om hendelsen.
De to journalistene var allerede på plass, og den ene spurte på direkten: " Hvordan føles det å være med i ledelsen av en religiøs sekt ?" Da eksploderte "gamlingen".  " Det er ikke vi som er sekt. Det er alle dere andre , som ikke er med oss, som er sekten. VI HAR NEMLIG DEN ENESTE OG SANNE LÆRE."
Sønnen flyktet hals over hode.

Det interessante er ordet LÆRE. Det var det som ble messet om hele tiden i min barndoms sekt. Ikke Vår Herre, Jesus eller HelligÅnd.  Men den eneste sanne og rette lære.

Klarere kan ikke denne "religiøse" svindelen avdekkes.
 

Varehandelen som religiøse sekter.

Jeg pleier å vitse  med at jeg var innfødt i både en religøs bevegelse (sportsbransjen) og et spesielt sosialt system (de sterktroende). Min fader var like feilplassert i sistnevnte som jeg selv. Min moder hadde vært samme snille og gode person uansett hvilken kirke hun hadde tilhørt. Derfor kostet det meg lite  langsomt og sikkert å forlate de sterktroende. De som derimot hadde fanatiske foreldre fikk langt på vei ødelagt en hver mulighet til å tenke selvstendig religiøst.
Om ikke den "religiøse" sportsbransje har ødelagt min tilværelse, så har den sandelig daglig stresset og forstyrret mitt liv i en grad jeg helst ikke vil tenke på. Sekten jeg var født inn i stresset meg ikke i det hele tatt.Det var faktisk interessant og meget lærerikt, ikke minst psykologisk. Å oppleve organisert hjernevasking var en eksklusiv erfaring.
At jeg av og til smeller til med frontalangrep på systemet, er utelukkende på vegne av de jordens fordømte som der er åndelig fenglet på livlstid, med norske myndigheters velsignelse.
Når jeg nå utenfra betrakter sportsbransjen og religiøse sekter generellt, ser jeg faktisk visse likheter. Mens vi her på berget hadde sektene Larser, Perar og Lommelendinger, så hadde sportsbransjen den gang sine sekter med sine egne "hellige produkter". På begge arenaer var det helst andre som skulle tenke for deg. På den måten ble du "avhengig".
I den moderne varehandel er dette tatt helt ut. Er du medlem av en kjede er nesten alt organisert, priser, innredning, markedsføring, åpningstider og mere til, ikke minst "salg".
Å nå sitte på utsiden av den "religiøst" organiserte varehandel, er meget lærerikt. Jeg slipper å tenke husleie og lønninger. Jeg kan innrede akkurat som det passer min relativt kreative hjerne. Åpningstidene justerer jeg etter sesongene.  Jeg har de samme  produkter , og samme priser, gjennom hele året. Derfor slipper jeg "salg".
I dagens lokalavis lokkes det med "salg" og før/nå priser ; som det gjøres "ørten" ganger i året. Jeg tror ikke det hjelper noe særlig. Mens jeg blogget dette tok jeg meg en tur ut i gatene. Det er fullstendig folketomt.
Vi drukner i produkter vi ikke trenger. Vi drukner i overflødige butikker. Den skjulte arbeidsledigheten i varehandelen må være enorm. Hva skal man sette personalet til når det ikke er nok kunder? Svaret må bli deltidsanssatte (helst ungdommer) uten nødvendig kompetanse. Voksne mennesker må ha skikkelig lønn, og det er sjelden du oppnår dette i dagens varehandel.
En ting er iallefall helt sikkert. Og det er at de "originale og selvstendige" butikker som skal overleve i framtiden , må gi de besøkende "minneverdige opplevelser".  Og ikke minst originale opplevelser som finnes kun der i hele verden!  Man må hele tiden ha noe å strekke seg etter!


lørdag 5. januar 2013

Tidligere sektmedlemmer trakasseres i begravelser

 Religion er blitt beskrevet på mange måter av andre enn meg.
En av de interessante er denne :
"Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den harde virkelighet".
En annen er denne:
" Religion er sinnsyksdom og  psykopati satt i et system som er like satanisk som den bunnfalske kommunisme."

Hvor satanisk og psykopatisk  den forkvaklede og uekte kristendom kan være, kan oppleves under begravelser i de "sterktroende" kirker i Kristiansand og Egersund.
Er du et av de oppegående mennesker som har gjennomskuet denne organiserte "åndelige" kriminalitet, og har hatt vett nok til å komme ut av denne satanisme i tide, kan du oppleve dette uhyggelige. Du møter av respekt opp i en begravelse til en av dine nære slektniner som er blitt født og begravet  i denne åndelige slaveleir.  "Presten" bruker da deler av "minnetalen" til å sjikanere alle de som har våget å ta det nødvendige oppgjør med, og forlatt, "den eneste og sanne lære".
For meg er en krokodille og en giftslange ærlige skapninger sammenliknet med disse uhyggelige vesener i menneskeskikkelse.
Og det aller mest vanvittige er at norske myndigheter gir regelmessig støtte til dette svineriet som nekter sine medlemmer en av de fundamentale rettigheter (religionsfriheten) i det norske samfunn.

Hadde jeg plutselig fått all makt i verden skulle den norske regjering, sammen med disse kryp, blitt satt i forvaring for livstid.  Heleren er like kriminellt ansvarlig som tjuven.
For meg er den norske regjering og den italienske mafia like kriminelle, om enn på forskjellig måte. For begges vedkommende resulterer deres virke i tusentalls traiske skjebner.
Jeg vil få understreke at jeg blogger fullstendig på egne vegne og ut fra særdeles personlige erfaringer.




 

torsdag 3. januar 2013

En samling visdomsord inn i det nye året

På veggene inne i "Rogalands severdighet nr. 16 - 16 meter fra Egersund kino", har jeg en del sitater som de besøkende fra det ganske land setter pris på. Her er noen av mine favoritter:
Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg på trygg grunn.

Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv.

En kamel er en hest som er trukket gjennom en komite.

En konsulent er en person som låner uret ditt og forteller hva klokken er - og så sender deg regning.

Når alt går for lett, blir man fort dum.         Idioten som oppfant slipset, burde vært skutt!

Alvor uten humor er ikke til å holde ut. Og humor uten alvor er uinteressant .

Vanetenking er en skikkelig uvane!!!!!!!

Når et menneske hevder at alt kan kjøpes for penger, kan man være helt sikker på at vedkommende aldri har hatt noen!!!!! ( Skipsreder Onassis).
Sannheten er at vi ikke kan overleve i trafikken eller det moderne arbeidsliv uten å være modige.

Jeg tror sex er kommet for å bli. (Groucho Marx).

Når man som jeg er født på en prestegård, gjør man for bekjentskap med djevelen. (I. Bergmann).

Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det!!!!!


Forsent å ta seg tid , når det hele er forbi!!!!!!!!!!!!!!    (Hellbillies).

 

onsdag 2. januar 2013

Nå bedriver jeg INNOVATIV KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

Når folket kommer innom Saloon Kakadu trodde jeg min aktivitet var først og fremst å fortelle interessante historier. Men det er nok finere enn som så. Det kalles nå for innovativ kommunikasjonsstrategi. Tygg på de fine ordene!
Det har seg slik at en ung nordmann er nå i USA kåret til et av USAs største talenter innen markedsføring og reklame. Han skriver bl.a. i sin bok : "Jeg tror folk har lett for å overse at i dagens jobbmarked er kreativitet en av de viktigste egenskaper man kan ha. Jobben min er å fortelle engasjerende historier til kundene mine, som igjen forteller dem videre osv.". Dette kaller den unge og dyktige mann for innovativ kommunikasjonsstrategi.  Så det er altså DET jeg driver med!
Så hvis jeg hadde vært på jobbjakt ville nok forskjellen i lønn mellom en som forteller historier og en som driver med innovativ kommunikasjonsstrategi , fort beløpt seg til  hundretusener i det riktige snobbefirma.
Det interessante her er at den unge mann , som er toppekspert på digititale plattformer, tyr til den enkle, effektive og gammeldagse metode. Og det er å snakke med mennesker ansikt til ansikt. Da fremkaller du følelser som igjen gjør at kundene HUSKER opplevelsen resten av sin tid. Vel å merke hvis du har evne til å fortelle historier! En god historieforteller skaper levende bilder i hjernen hos mottakeren! Dette er ikke noe som kan læres. Det samme gjelder sangstemme.
Jeg så en interessant oversikt over framtidsyrker som kan komme, og som ikke eksisterer i dag. Bl.a.er det ekspert på direkte samtale. Det er en naturlig kunst som forsvinner ettersom vi nå twittrer og facebookerer istedetfor den nødvendige naturmetoden.
Når jeg skal fortelle hvorfor Kakadu sine kanonskjorter tåler mye regn, ber jeg den potensielle kjøper se for seg en gammeldags brannslange i en brannbil. De var av tykk bomull. Når vanntrykket ble satt på, piplet det først noen dråper gjennom, før slangen ble spuns tett!
Den sitter som ei kule når det gjelder øyeblikkelig forståelse. Det enkleste er også det mest effektive. Har jeg nå klart å koble brannslange og Kakadu skjorter inne i hodet til mine lesere?
Hvis det er tilfelle, har jeg nå altså bedrevet innovativ kommunikasjonsstrategi!
Når det gjelder navnet Kakadu forøvrig, så er det navnet på en papegøye og nasjonalpark i Australia. Likedan er det navnet på en "vovet" nattklubb i København. Og i tillegg altså plagg av den langfibrede egyptiske bomullen. Det er den beste og ble brukt av soldatene i det tidligere britiske imperiet fra ørkenforhold til snøstormer i Himalaya. Inderne var sure på britene fordi ikke fikk levere sin bomull. Men britene måtte ha det beste, akkurat som Røde Kors måtte ha det i sin fjellannorakker tidligere. Det mått tåle den norske høyfjellsverdenens uvær. Samme krav hadde sveitserne.  Men det var altså FØR innovativ kommunikasjonsstrategi fikk folket til å dresse seg opp i  dyre (rundt 6000 kr.) og skrikende kunsstoffjakker som skal brukes mellom bil og butikk.
Nok en gang, er nå Kakadu og brannslange sammenkoblet inne i mine leseres hjerner? I så tilfelle har jeg bedrevet EFFEKTIV kommunikasjonsstrategi. Det er litt mindre fint, men desto mer forståelig!