fredag 30. desember 2011

NOEN BLOGGBETRAKTNINGER VED ÅRETS SLUTT

Året 2011 ble for meg et merkeår. Jeg  kom meg ført på blogg og siden på facebook. Da jeg kombinerte disse to ble det ekstra interessant å skrive blogger. Mitt mål med bloggskrivingen er at den skal favne meget bredt og at de som gidder lese noen av mine blogginnslag  "skal sitte igjen med noe".
Det bondesamfunn jeg var født inn i var rundt 1950  i struktur mye mer likt samfunnet rundt 1700 enn det er likt dagens samfunn. Det samme var bysamfunnet Egersund hvor jeg vokste opp paralellt med bondesamfunnet. Når jeg sammenlikner disse med facebooksamfunnet var sandelig ikke alt bedre før. De som hevder det glemmer fort.  Minuset med  det "gamle" samfunn var uvitenheten og fattigdommen. Og ikke minst det daglige slitet for å overleve.
Den største faren med det moderne Ipadsamfunnet er at vi kan ende opp med å bli halvveis roboter og teknologiens slaver. Denne skremmende utvikling ser vi nå i Kina. Den nye forbrukerklasse der er konstant stresset. I likhet med resten av den moderne verden er de online hele tiden. Da blir det vanskelig å tenke. Å tenke er nemlig å føre samtaler med seg selv. Det får man ikke tid til lenger.
Derfor er medlemsskap i en klubb eller forening meget viktig for å motvirke fremmedgjøring hvor man kan sitte igjen med ensomhet og tomt hjerte. Om det ikke er en forening så kan det være like meningsfullt å være en vennegjeng eller vennegjeng som møtes regelmessig.. Det blir ikke helt det samme å være på facebook.

Jeg vil med dette ønske alle mine facebookvenner og blogglesere et storartet nyttord med visdomsordene fra Bruce Springsteen :  " Save for the things money never will be able to buy!"

Lev! Og start i dette sekund!  I morgen kan det være for sent. Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele er forbi!  Den siste setningen har jeg lånt fra Hell Billies.

torsdag 29. desember 2011

HVILKE TYPER MENN ER MEST ATTRAKTIVE FOR DAMER ?

På Dagblad nett leste jeg nettopp en (relativ) lang artikkel om hvorfor korte menn er mindre erotisk (og i det hele) attraktive for damer.Til orientering var jeg i miliæret rett i nærheten av gjennomsnittshøyden . Nå har jeg sunket litt og er vel på Bruce Springsteens høyde . Nå er snitthøyden for menn i Norge over 180, og sandelig min hatt er damene i ferd med å komme etter!
Så hvilke kombinasjon kroppshøyde/egenskaper er mest attraktive for damer? Med snart 600 facebookvenner bør jeg få noen interessante svar fra de samme damene.
Alternativ 1: (høy , minst 185) , bunnsolid utdannelse, høy inntekt, men uten minste karisma. Grå type uten utstråling , humør og varme.
Alternativ 2 (lav, maks 175, bunnsolid utdannelse, høy inntekt. Meget godt humør og utstråling så det holder.
Alternativ3. høy,  kun 9 årig skole og intekt under snittet. Overmåte godt humør.

Som jeg blogger dette kommer jeg på at damens kroppshøyde naturligvis må spille inn.
Jeg vil også sitere Isabel Allende (den berømte søramerikanske forfatterinnen: " Det beste afrodisiakum (erotisk stimulerende middel, er  ord. G-punktet sitter i ørene. Den som leter lenger ned kaster bort tiden!
Så langt Allende.
Jeg vil også sitere Frank Sinatras svar om hva som var HANS oppskrift på paradis. "Uendelige mengder med sexy damer i metervis!"
Så langt Sinatra.
Jeg måtte bare få blogget dette før jeg må til med noe dødsens kjedelig kontorarbeid.

fredag 23. desember 2011

VANETENKING OG KINESISKE OG AMERIKANSKE SKYSKRAPERE

I skrivende stund lille julaften kl 12.25 er det definitivt ingen værmessig julestemning i kinostrøket. Grått og rengnfullt. Typisk vær for kjøpesenter. Ikke minst at  folk i-siste-liten kan få gjordt gavekjøpe fra flere bransjer under samme tak.
Rapporter fra min tidligere sportsbransje tyder på at det er undertøy som er på gavetoppen denne jul. Pulsklokker og hodelykter scorer også høyt. Produkter som for få år siden var bransjen ukjent
Men temaet for dette blogginnslag er forskjellen på kinesiske og amerikanske skyskrapere som jeg opplevde dem i Bejing og New York. Du snakker om himmelropende (!) forskjell!
I New York var skyspraperne firkantede, samme grunnleggende arkitektur og alle ga et grått og meget kjedelig inntrykk!  Du snakker om at vanetenking er en skikkelig uvane!
I Bejing derimot var hver eneste skyskraper et originalt mesterstykke! Ingen hadde samme form og farve. Og dette var i 2000. Siden den gangen har det eksplodert med spennende skyskrapere både her, i Shanghai og resten av de kinesiske storbyer.
Og mens shoppingsenterne verden over er de samme strømlinjede, kjedelige og ukoselige har kineserne laget opplevelsparker inne i sine sentere. Dette for å motvirke "en kjøpekultur fra Helvete" som en norsk journalist uttrykte det.
De stakkars stressede kjøpere som akkurat idag står som i en sardineske i kjøpersenterne er nok innerst inne helt enig med journalisten.

Uansett mine bloggleseres julestressnivå, bloggen ønsker dere alle en virkelig


                                        FREDELIG   JUL!

onsdag 21. desember 2011

JULEHANDEL, EGERSUND SENTRUM OG LOKALVAREHUSENE

I går tirsdag kveld var det som alle observerte surt, kaldt og meget glatt i sentrum. Byen var nokså folketom fram til 1600. Så tok jeg meg en rekogniseringstur rundt kl 1700 gjennom sentrum og bort på Eikunda Amfi. ( Det er kun torsdag og fredag mitt særdeles spesialiserte enmannsforetagende holder åpent til kl 1900 denne julen.)

Dette var en konsentrert opplevelse i å forstå hvorfor shoppingsenterne utkonkurrerer de gamle bysentra når det gjelder julehandel. På Eikunda kan du under slike utfordrende vær- og føreforhold parkere under tak og gå tørrskodd inn i senteret hvor det er lyst og varmt. Kontrasten til å hutre rundt i sentrum og lete etter parkeringsplass var slående. Det som var enda mer slående var det sosiale aspektet.
Eikunda er blitt en lokal møteplass i åpningstidene når været er på sitt mest ugjestmilde. I tillegg kan du få utført mange ærender samtidig. Sammenliknet med sentrums hovedgate var trafikken her av et helt annet kaliber. Det interessante var at det var  (unntatt supermarkedet) lite folk i butikkene i forhold de som vandret i "gaten".
Jeg var også innom Kiwi og Sparkjøp i samme slengen. Når det gjelder å presentere varene oversiktlig for å sørge for kjapp handel så er faktisk Spar fra mitt synspunkt klar nr. 1. Det var bra med kunder der. Samtidig  må parkeringsplassene utenfor være et stort konkurransefortrinn. Du finner som regel plass, og så er det rett inn.

Det utvidede Kiwi er uslåelig når det gjelder plassering midt i sentrum hvor du nærmest "detter" inn , gjør unna en kjapp handel til priser som konkurrerer med Rema. og har brukt minimum med tid. Vi andre som driver i sentrum skal være overmåte glade for å ha en ytterst konkurransedyktig Kiwi midt mellom oss.
Hvis vi sammelikner med Bryne så er Egersund i den lykkelige situasjon at Eikunda Amfi er en integrert del av sentrum sammen med sentrumsbutikkene. Ikke minst har vi Vinmonopolet som bindeledd. Viktig er det også at Eikunda ikke er et gigantbygg som overskygger sentrums småbutikker. Sentrumsgården og Lerviksgården er så pass ruvende at de nøytraliserer Amfiet. Så sentrums spesialbutikker har helt andre framtidsutsikter enn de på Bryne.
M44 er så gigantisk at det dreper handelsmessig Bryne Sentrum.Og når nå Vinmonopolet også flytter inn i et stadig mer ekspanderende M44 er jeg glad for at jeg ikke driver i Bryne sentrum.
For i Egersund har vi nemlig juleby og ølfestival i Rogaland mest koselige bysentrum! Og de stadig flere besøkende fra Nord-Jæren synes det er så mye mer avslappende koselig å handle i Egersund enn i stresset på Nord-Jæren!

tirsdag 20. desember 2011

SPORTSBRANSJEN GJENNOMGÅR REVOLUSJON

Jeg ble født med to tvangstrøyer. Den ene het Det Almindeligs Samfunn. Denne tvangstrøye var  et sosialt system som har som siktemål å hjernevaske medlemmer til å tro at dette har noe som helst med religion å gjøre. Å komme ut av dette var enkelt for meg. Det var en kort samtale med faderen som skulle til.
Den andre tvangstrøye var sportsbransjen. Den tok det meg førti år å komme ut av. 
I  1960  hadde vi på Hovland gard i Helleland hest, 6 kyr, 19 griser, rundt 50 sauer og en flokk høns. Ikke bare er dette historie. Alle bygninger fra den tid på garden er forlengst jevnet med jorden.
I 1960 solgte den "sportsforretning" jeg jobbet i motorsykler, mopeder, gressklippere, påhengsmotorer, barnevogner, hjulbårer, ski, sykler. våpen, fiskeutstyr og hele skalaen av sportsutstyr. Gru og skrekk. Det som er tilbake fra den gang er et halvert sykkelverksted i flate pluss et butikklokale som er utvidet i flere omganger. Lokalet er nå omdannet til den mest australske butikk på dette kontinent. Det er et hobbyprosjekt som nå er i kontunerlig utvikling. Kundegrunnlaget var prosentvis kalkulert til10-40-40-10. Dalane- Rogaland utenom Dalane- Norge utenom Rogaland-Utlandet.  Det har slått til nokså presis.
Fra dette utsiktspunkt kan jeg fra utsiden betrakte revolusjonen i sportsbransjen. Du vil nå få fire typer salgskanaler. XXL og GMax  som ingen kan konkurrere med når det gjelder volum og lave priser.
Så vil internett bre mer og mer om seg. Den nye generasjon vil bli mer og mer vandt med dette. Alle aktører som vil ha større salgstall må på nett.
Så vil du få et mellomsjikt bestående av GSport, MXsport, Intersport og Sport 1. Disse vil være beskyttet av geografien. Omsetningsgrunnlaget vil ikke være stort nok for XXL og GMax. Et typisk eksempel er Evje hvor tre av denne type ligger vegg i vegg. De er til forveksling like, og alle er så overfyllt med varer at du knapt finner fram.
Så får du spesialistene. Det gjelder innen ski, våpen, sykkel og tildels sportsfiske. Hvis de klarer å matche topp kompetanse og service kan de ha en solid framtid. Men de må passe seg for internett. De moderne shoppere tar med seg Ipaden inn i butikken i framtiden og sammelikner priser  og modeller. Lojalitet vil disse framtidens shoppere kun ha overfor seg selv.
Mens jeg blogger dette tok jeg meg en tur ut vasskalde og isglatte sentrums-egersund. Få hadde våget seg ut. Derfor er det forståelig at shoppingsenterne stadig øker julehandelen. Har du først fått vanen med å bruke et moderne toalett med behagelig temperatur skal det mye til at du frivillig oppsøker et forblåst utedass.
Så derfor er oppskriften for sentrumsbutikkenes overlevelsesmuligheter ekstrem spesialisering og ekstrem god service. Og helst bør de ha et vareutvalg de er alene om- in the whole world!
Det er bare å reise opp til Byrkjedalstunet for å lære!

lørdag 17. desember 2011

EN FOSSIL AVISOMANS GRENSESPRENGENDE OVERSKRIDELSE

Lørdag 17. desember 2011 er for meg en merkedag som viser at selv fossiler kan synkroniseres til utviklingen. Jeg er en av den halve promillen av den norske befolkning som leser 6 papiraviser daglig. Ikke tale om at jeg skulle lese aviser digitalt. Man skal fordyyypes i lesestoffet og ikke hastig hoppe fra sak til sak på en skjerm.

Men ettersom jeg i tillegg abbonerer på flere utenlandske magasiner pluss ørten norske måtte noe gjøres. Sist uke sa jeg farvel til Dagbladet og VG. Det fikk holde med Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og Dagens Næringsliv pluss resten.
Nå er det så at jeg har interesser som spenner fra det mest elitisk opphøyede over hele skalaen til det meget folkelige. Eksempelvis ville mitt liv vært fattigere uten interessen for fotball (på det høye internasjonale nivå). Innen musikken spenner interessen fra opera til country. Blues, jazz og pianokonserter er for meg like interessant som kattejamring. Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg fulgte med finalen på Idol på TV2 igår. Jeg koste meg glugg ihjæl. Du snakker om sympatisk jente og gutt. Jeg følte meg kry over å bo i et land som avler slike fremragende representanter for menneskerasen. Du snakker om svigermors mannlige og kvinnelige drøm!  Også kunne de synge!
Men hvor skulle jeg lese den brede reportasjen fra happeningen ? De finnes jo kun i VG og Dagbladet. Løsningen ble (gru og skrekk!) nettavisene. Og det var da jeg fikk den STORE åpenbaring!  Her fikk jeg med meg MASSE nyheter MEGET konsentrert! Og når det gjaldt Idolreportasjen fikk jeg i VG nett til og med levende film!
Så fra nå har jeg som avisoman inndelt mitt liv i to perioder. Og det er før og etter 17/12-2011. Jeg ser meg ikke tilbake.

fredag 16. desember 2011

UNGE ÅTTIÅRINGER OG GAMLE TJUEÅRINGER

På enkelte gravsteiner kunne det stått:" Død som tjueåring, begravet som åttiåring."  Og i den sammenheng vil jeg sitere Oscar Wilde: " Livet er det sjeldneste som finnes. De fleste mennesker eksisterer bare."
Derfor føler jeg meg overmåte priveligert i å ha en av verdens mest ungdommelige åttiåringer som min nære venn og utrolige inspirator. Vedkommende er født i 1931, nyskilt og har veldige planer for framtiden. Så mange at det kan ta pusten fra noen hver.
Jeg hadde nettopp besøk av ham hvor han delte med seg meget revolusjonerende planer vedrørende sin lærergjerning. Han har nettopp begynt igjen som lærer i historie på et privat gymnas hvor han tidligere i 1954 hadde samme ansvar! Han vurderer nå å utvide sitt repertoare neste år til også å undervise tysk i tillegg! Han behersker tysk flytende og er også meget habil i engelsk. For meg er det omvendt når det gjelder disse to språk.

Det å ha en meget nær venn av dette kaliber er en kvalitetens skatt som ikke kan overvurderes. Ikke minst når vennskapet innebæærer å gi krystallklare, offensive og meget konstruktive  tilbakemeldinger . Jeg vil driste meg til å si at et eneste slikt vennskap av dette gedigne kaliber utgjør 100000 facebook"vennskap". Minst!

onsdag 14. desember 2011

MIN KJÆRE MARKAGRIND OMSIDER I HUS

I tjue år har jeg hatt en autstralsk utstilling i fojaeen på Grand Hotel. Det mest kostbare inventaret har vært den kjære markagrind laget av eik . Nå er utstillingen over ettersom hele inngangspartiet skal rustes opp.
Grinda ble håndlaget rundt 1930 av forgjengeren til min slekt på Hovland gard i Helleland. Den er et absolutt klenodium og er nå plassert i bunnen av den mest australske butikk i Europa. Den avdelingen var et sauehus i Egersund sentrum i ca. 100 år fra rundt 1830.
Så nå er grinda omsider kommet "hjem" og i det helt rette element. Jeg gjorde en byttehandel med min onkel Sigvart rundt 1970. Jeg fikk grinda i bytte med en helt ny maskinlaget av nabo Sverre Skåra i nabohusets trappefabrikk.
Til denne spesielle grind knytter det seg mange kjære minner. Enn alle de ganger jeg har hentet saueflokken som sto oppstilt bak dette sentrale barndommens minne!
Sandelig opplever jeg igjen i Vinjes ånd slike "fjell, bakkar og dalar" som dei eg i min fyrste barndom såg. Ikke hadde jeg dengang Ipad, internett, facebook og hele kostebinderiet. Men jeg hadde markagrinda, og heiagrinda som inngangsportaler til det forgjettede land bak bergene de blå. Når jeg nå betrakter denne kulturgjenstand fra en lengst forsvunnen og magisk tid erfarer jeg sannheten i at "at internett åpnet verden, men lukket livet!"

Nok en gang hører jeg refrenget: " Ja, minnes du den tiden vi hadde i lag, langt her ifra. langt herifra. Forventningers glede i den solrike dag. Langt, lyyykkelig langt herifra."

Hvilke magiske minner fra en tid med kvaliteter som forlengst har reist med vinden. Det var en tid hvor vi fikk næring til fantasien fra den direkte og virkelige verden. Ikke den liksom-verden og de liksom-venner som vi møter gjennom å trykke på noen taster. Og hvor vi alle er redusert til nyttige idioter på teknologiens ubønnhørlige premisser.
Den norske dikter Obstfelder utbrøt en gang: " Jeg er visst kommet til feil klode. Her er så underlig."

Underlig er bare fornavnet, spør du meg.

tirsdag 13. desember 2011

SEKTENES SKOLER HAR NOE Å LÆRE STORSAMFUNNET

Mitt konstante angrep på sekter dreier seg ikke om enkeltpersoner, men om SYSTEMER som hindrer personlig utvikling og skaper ORGANISERT  HAT mot alle andre enn sektmedlemmene. Imidlertid har sektene i Kristiansand/Egersund noen absolutte kvaliteter som bør kopieres. Og der at på deres skoler er det DISIPLIN og hvor man lærer å lese, skrive og forstå og praktisere elementær matematikk! Enkel matematikk består i av å kunne plusse, trekke fra, gange, dividere og forstå brøkregning. Hvis du ikke kan dette kan det få katastofale følger for din privatøkonomi.
I Aftenposten i går ble det referert til skrekkeksempler hvor sakesløse mennesker var kommet i klørne til selvutnevnte "finansrådgivere" og nå satt tilbake med bunnløs gjeld og ødelagte liv. Mønsteret er det samme som vi har lest om i flere aviser. Gjeldfrie godt voksne huseiere ble lovet enorme avkastninger hvis de satte seg i milliongjeld for å investere i "strukturerte spareprodukter". Samme opplegg som ble brukt overfor Terra-X kommunene.
Politikerne på ytterste venstre fløy skal ha seg frabedt "kunnskapsskole". Istedetfor å få tildelt absolutt livsnødvendig økonomisk forståelse på skolen, skal lærere i fotformsko helt danse, leke og dulle med elever som så senere i livet skal sendes ut som hjelpeløse offer for finanshaiene.
Gangsterkongen Al Capone i Chicago sa det så treffende: " Jeg er overrasket over at så mange mennesker blir kriminelle, når det finnes så mange lovlige måter å være uærlig på!"  Hr. Capone har her et meeeeget godt poeng.
Hadde jeg regjert verden, skulle ingen fått blir politiker uten at vedkommende hadde lært økonomisk disiplin og forståelse på nivået av de nevnte sekteskoler. Det ville spart mange triste økonomiske skjebner.
Men som det nå er i lokal og internasjonal politikk - de blinde leder de blinde. Det er bare å reise over til Irland og Spania og studere de MANGE nybygde spøkelsesbyer som nå står tomme grunnet at de irske og spanske politikere hadde NULL  MINUS  ØNONOMISK  FORSTÅELSE!
Så hvis du som leser dette føler at du ikke er "noe særlig god i økonomisk tallforståelse" så er du medlem av en klubb med milliarder av medlemmer. Men det er aldri forsent å oppgradere seg. Det står om VILJE
Personlig har jeg motstrebende omsider anskaffet meg mobiltelefon, men jeg vet ikke ennå ikke helt hvordan jeg skal ringe med den. Jeg arbeider med saken.

mandag 12. desember 2011

DERFOR HAR JEG PROBLEMER MED JULEFEIRINGEN

Jeg vokste opp parallellt på bondelandet og i Egersund sentrum. Julaftene tidldig på1950-tallet står for meg som noe magisk. Etter å ha hentet saueflokken tidlig kveld var det tid for foring. Lukten av høy og sau følger meg til mine dagers ende. Så var det melking pr. hånd og senere på kvelden pakking opp av presanger. Rett utenfor stuevinduet var det et nek fullt av småfugler. Idyllen kunne ikke vært mer idyllisk.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Min fader beordret meg til byen for å feire julaften der og i tillegg stå bak disk fra 13års alderen i den siste uke før jul med utvidede åpningstider.Det ble en fæl opplevelse og en brå overgang fra det å hente saueflokken med all den fred og ro dette førte med seg. Men jeg hadde ikke noe valg.Faderen var funksjonell invalid og drev først og fremst sjåførskole. Så den butikken jeg fikk tredd ned over hodet fungerte som "kontor" for sjåførskskolen.
Det er ingen grunn til  bejamre seg ettersom tusentall har  vært i samme situasjon. En bekjent av med på Jæren var odelsgutt, men reiste til Australia og stiftet familie der for å komme seg unna odelsguttpresset. Imidlertid ble faren avlvorlig syk , sønn nr. 2 nektet å overta garden som hadde vært i slekten i generasjoner. Så det bar ubønnørlig tilbake. Han burde ha reist til månen for å være sikker.
Så det stresset bak disken den siste uken før jul ødela mitt forhold til jul. For meg betyr jul først og frems kav og stress. Nå har jeg spesialisert meg ut av hele julestresset slik at aldri noensinne har jeg solgt mer australprodukter med så lite salgs- og kjøpepress som nå.
På tross av at det er sommer nå på New Zealand feirer de jul der på ekte britisk vis. Butikkene har samme utfordring der som i Norge. Alt for mye unødvendige produkter og alt for få kunder. De store kjedene kjører med opptil 50 % rabatt på mye av varebeholdningen i hele desember. Og det var akkurat den måneden de kunne og burde fått full pris hvis prisen i utgangpunktet er riktig i forhold til verdien.
Jeg så samme fenomenet på New Zealand som i Norge. Og det er allskensk "interiørbutikker" som egentlig bare er en samling ting og tang som som ikke kan brukes til annent enn å samle støv.
En av avisene hadde foretatt en større spørreundersøkelse blandt butikkeierne om deres forhold til julen. De fleste svarte salgspress og stress. De fleste kundene svarte kjøpepress og stress.
Så den harmoniske julefeiringen på barndommens Hovland har jeg inne i meg som motgift mot en julefeiring i dagens forbrukersamfunn som jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt.
Jeg føler meg nokså trygg på at jeg på det området har mange meningfeller.

torsdag 8. desember 2011

ADVARSEL TIL DEG SOM VURDERER VIAGRA POTENSPILLE

Jeg hadde nettopp besøk av en herremann i voksen alder.(Rundt 50). Jeg kunne vært far til vedkommende. Vi har alltid hatt en nær og god dialog. Denne gang var han virkelig deprimert. Jeg spurte forsiktig om hva som sto på.
Han nølte litt, men etter en stund kom den "katastrofale" situasjon for en dag. Det må innskytes at vedkommende har en meget attraktiv frue i et stabilt ekteskap. Sexlivet utviklet seg som i "gjennomsnittlige" ekteskap flest. Mye "fyr" i starten for så å flate ut til "normalen".
Men nå hadde han store problemer på jobben som igjen forplantet seg til sexlysten! Sexlyst, ereksjon og potens var helt fraværende for tiden. Den fortsatt sexy frue ble surere og surere ettersom hun følte seg mindre og mindre attraktiv. Noe drastisk måtte gjøres!
I all hemmelighet kjøpte han Viagra. En kveld fruen var i venninnklubben knasket han en pille. Underet skjedde! Selv ikke i sin sprekeste ungdom hadde han opplevd en slik "stålpinne"! Den sto i stram givakt hele kvelden mens han ventet på fruen. Det som bekymret han noe var at han begynte å verke "der du vet".
Mens "det sprengte på" så han knapt kunne anda (puste) ankom fruen. Han var i strålende humør og sa at
nå var han tilbake i erotisk toppform bare ved tanken på henne. Han beviste dette med å paradere foran henne i bare nettoen. Men gru og skrekk! Hun var overhodet ikke i humør til noe som helst sex på direkten  selv om han for øyeblikket hadde kanonereksjon.
De gikk til sengs på hver sin kant av sengen. Ereksjonen ville ikke gi seg , og den smertefulle verken "der du vet" ble nærmest uutholdelig. Fruen som er intelligent forsto etterhvert tegningen og under trussel om sexnekt i årevis fikk hun ham til å tilstå. Han fortalte meg så at fruen brølte til ham " en liten pille var alt som skulle til, men jeg var altså ikke stimulerende nok Jeg burde skilles på flekken!"
Det som reddet ekteskapet der og da var at min venn lovet dyrt og hellig der og da sa  at dette skulle være en engangsforteelse og at det var gjordt i aller beste mening overfor hans kjære fru.
Det må tilføyes at stålereksjonen med uutholdelig verk gjorde at min venn den natt ikke fikk et eneste sekund søvn og at det gikk nesten et døgn før alt var tilbake "til normalen". Men han glemmer aldri den gjennomtrengende smerten!
Den folkekjære artisten Sputnik har offentlig opplyst at han, for å beholde normal ungdomspotens, knasker laksefisken SIK i store mengder. Ifølge han har den ingen bivirkninger og "de edlere deler" er tilbake til normalen når det er naturligt.
Jeg føler det er min plikt å bringe disse interessante opplysninger videre. Jeg anser det som en selvfølge i en opplyst og moderne tidsalder.

onsdag 7. desember 2011

DERFOR ER EIGERSUNDS SEKTER EGENTLIG MUSLIMER

I religionens historie er det et helt utrolig fenomen at tre kjente verdensreligioner kommer fra samme lille område i bunnen av middelhavet. Man kan godt kalle dem søskenreligioner ettersom de alle er monoteiske (tror kun på en gud).
Men den åndelige bærebjelke er forskjellig for disse 3 kranglevorne "søsken" som har drevet borgerkrig med millioner drepte gjennom tidene.
JØDEDOMMEN  er  grunnlagt  på  TROEN.
ISLAM  er grunnlagt på den absolutte underkastelse under LOVEN.
KRISTENDOMMEN er grunnlagt på KJÆRLIGHETENS  lyse evangelium.

De lokale sekter er grunnlagt på den kjælighetsløse og livredde underkastelse av den bokstavtro lov. Å kalle dem "kristne" er intet annet enn religøs svindel. De ville følt seg helt hjemme blandt sine ekte ånsfrender som er de mest hjernevaskede og fanatiske muslimer. Og mens muslimene kaller de ekte kristne for "vantro hunder" så kaller de lokale fordekte muslimer de ekte kristene for "ugudelige verdens børn med falsk dåp".  Ser dere likheten?
For meg har  den kjælighetsløse "religion" aldri vært noe annet enn organisert sinnsjukdom og åndelig spedalskhet. De hardest angrepne av denne åndelige aids burde vær isolert slik at de ikke fikk smitte vanlig sunne mennesker åndelig sett.
Konklusjon:  Området Eigersund/Kristiansand har hatt troende muslimer i mer enn hundre år. Og utviklingen har ikke rokket denne steindøde ortodoksi en enenste millimeter. De bruker ikke lenger hester, men biler og er helt oppdatert i den moderne tekniske verden.
De er faktiskå likne med den gamle hore som nå har dollet seg opp med fancy klær og meget rød leppestift. Hun er akkurat den samme innvendig fortsatt.
Jeg føler den ytterste sympati  med alle de sakesløse mennesker som har vært så uheldig å bli født inn i disse åndelige fenglser, hva enten det er i Saudi-Arabia eller Kristiansand/Eigersund.
Var det ikke på tide at den muslimske vår og opprør som begynte i Tunis nå brer seg videre til Egersund og jager de despotiske makthavere bort fra sine maktposisjoner?

SPORTSGALSKAP I NORGE OG PÅ NEW ZEALAND

Hvis du legger   interessen i Norge for skisport, skøyter, fotball, håndball sammen  og  ganger dette med fire, vil jeg anta at du er noenlunne i nærheten av interessen på New Zealand for rugby.  Kristendommen som religion er bare fornavnet i forhold til religionen rugby. Og etter at kjeledeggene ALL   BLACKS  vant verdensmesterskapet på hjemmebane for første gang  på mange, mange år, gikk kiwiene helt bananas.

Amerikansk fotball er en variant av rugby. For de virkelig interesserte er det bare å sjekke detaljene i forskjellen i et leksikon. Mens 9/11 i USA utløste flaggheising overalt etter terrorangrepet, utløste VM-titelen flaggheising overalt på New Zealand. De heiste ikke nasjonalflagget, men all-blacks flagget som har vanlig  flaggform  med en slags vinge pluss navnet all-blacks  i hvitt på svart bunn.
Det var overalt, på biler, motorsykler, båter, hus og i det hele tatt. Hvis noen på New Zealand offentlig hadde våget å si at de ikke støttet ALL  BLACKS hadde vedkommende vært sosialt død for resten av sin levetid. Personlig oppfatter jeg rugby som et helt uinteressant møljespill med innviklede regler. Nei, kom til vanlig fotball ! Det er noe helt annet.
Noe annet interessant jeg oppdaget i denne sportsgale  nasjonen er at vår sykkelverdensmester  Thor Hushovd har en meget høy stjerne her nede. I en av de mange sykkelforretningene jeg besøkte, var det en stor tavle med "visdomsord" fra de mest legendariske sykkelrytterne gjennom tidene. Jeg så at det var ledig plass på toppen.

Jeg spurte hvorfor dette ikke var fyllt ut. Butikksjefen svarte at de ventet på et skikkelig visdomsord fra en av de store sykkelstjernene. Personlig har jeg lansert mitt eget visdomsord inne på sykkelverkstedet. Det er :"Pedalkraft er livskraft".
Jeg fortalte butikksjefen at på toppen burde det stå : " Pedal power is life power!" Med et litt hånlig flir spurte han om dette var noe jeg hadde funnet på selv. Nei, svarte jeg, dette var en uttalelse Thor Hushovd kom med på norsk fjernsyn, og er et av de mest berømte sitat i det moderne Norge. (Selvfølgelig bare bløff.)
Lynraskt hentet butikksjefen et kritt og skrev med STORE bokstaver : " Pedal power is life power". Quotation  world champion Thor Hushovd.
Så ved hjelp av frekkhetens nådegave har vi (legemet, hjernen og sjelen) etterlatt oss et meget tydelig spor på New Zealand i årene som kommer.

tirsdag 6. desember 2011

MITT LIVS MEST SYNDEFULLE ØYEBLIKK OPPLEVET PÅ NYTT!!

Da jeg en oktoberkveld i 1956 hadde lurt meg inn for første gang på den "syndige" kinoen rett over gata opplevde jeg et intens syndigt øyeblikk som få i verdenshistorien. Det var da lyset gikk i salen og filmen begynte.Hele denne forestillingen sitter klistret i mitt indre til dagers ende. Ingen språk i verden kan uttrykke det magiske skjær som jeg satt omkranset av. For å oppleve noe i nærheten av dette betinger det at du er oppvokset i en religiøs sekt hvor "all underholdning" er synd og straffes med Helvetes evige pine.
Jeg har syndet mye mer enn dette siden, men den magiske og grensesprengende syndeopplevelsen regnet jeg med at var et priveligert engangstilfelle.  Lite ante jeg dengang at en gang i fjern framtid skulle jeg gjenoppleve magien i et land så langt fra Norge som det er mulig å komme på denne klode, New Zealand.
Det hadde seg slik at mens jeg fordøyet min solide frokost  en lørdag på en folkelig kafe i Hokitika på vestkysten av Sørøya kom jeg i prat med en av de lokale. Vi fant tonen øyeblikkelig. Vedkommende var humørfyllt og utadvent. Han var rundt de 60 og fortalte at han var snekker. Han skulle nå sammen med en kompis renovere kinoen i sentrum. Den var bygget i 1935.
Etter frokosten spurte han om jeg ville følge med ned til lokalitetene. Selvfølgelig ville jeg det. Da jeg trådte inn i salen var det som om tiden hadde stått stille fra denne oktoberkveld i 1956. Kinoen i Egersund den gang og kinoen i Hokitika kunne vært tvillinger hva interiøret angikk! Det var en så voldsom gjenopplevelse at tårene spratt fram mens det svimlet for meg.
Jeg satte meg ned i nærmeste stol og lot de ekstremt sterke minnen strøyme på meg så eg knapt kunne anda. Dette skulle bare ikke være mulig å oppleve en gang til!
Jeg fortalte de to snekkere historien og spurte om jeg kunne få sitte en times tid for å hente meg inn mens de snekret. Det ble innvilget på flekken.
Hvis du noengang i livet skulle ha muligheten til å ha en rundreise på Sørøya må du passe på å få med solnedgangene i havet mens du spaserer på stranden i Hokitika. Jeg har opplevd den meget oppreklamerte solnedganen på eventyrøya Santorini i Hellas. Hokitika er hakket over hva angår widescreen opplevelse. Og skal du overnatte i Hokitika så unn deg Beachfront Hotel. Da har store rom med havutsikt og du  kan sitte om kvelden på verandaen og oppleve de mektige bølger pluss solnedgang. Og prisen du betaler er en tredjepart av hva du måtte betalt for noe lignende i Norge.
Det er bare det at det finnes ikke noe lignende i Norge.

mandag 5. desember 2011

VEIENE PÅ NEW ZEALAND ET EVENTYR

Fartsgrensen på landeveien på New Zealand er 100 km/t. De tåler mer fart enn som så. Å kjøre rundt på Sørøya er for en nordmann en nærmest uvirkelig opplevelse. Her er veldig mye flott vei og utenom byene lite trafikk. Og ikke en eneste bom!
Den norske veipolitikk blir her fullstendig avkledd. Du kan kjøre i lange tider uten å møte en eneste bil, men det du møter hele tiden er en veistandard som ikke er til å tro med så liten en befolkning. Lei deg  bil med automatgear , og du kan cruise rundt i et  landskap som kan ta pusten fra noen og enhver. Dette bare som en kort melding. Det kommer mer etterhvert.

lørdag 3. desember 2011

MITT HJERTE OG SJEL STRIGRÅTER FOR KJÆRE CHRISTCHURCH

Ett av de store kredittkortselskapene hadde bedt sine brukere om å rangere verdens tre mest ettertraktede reisemål. Konklusjonen var meget klar.  Nr. 1: Grand Canyon. Nr. 2: Great Barrier Reef. Nr. 3: Sørøya på New Zealand.
Jeg har vært alle tre steder, men mens de to førstnevnte er storartede og ensformige, så er er New Zealand allsidig eventyrlig magisk. Min tredje novemberekspedisjon bekreftet dette til fulle. Mer detaljert om dette ettherhvert.
Men først må jeg dele sorgen jeg reiste hjem med denne gangen. Er det to byer i verden som jeg adopterte på flekken, så er det sandelig San Francisco og Christchurch. Begge har enestående sympatisk befolkning, og begge har har hatt jordskjelv midt i sentrum.
Min første ekspedisjon til NZ var i 2008. Jeg bodde på herskapelige Heritage Hotell midt i sentrum, 50 meter fra katedralen. Jeg deltok sogar med fynd og klem i gudstjeneste (!) og fikk et forhold til Christchurch, katedral og mennesker. Samme oppskrift hadde jeg i 2010. Men denne gang var to kvartaler bak katedralen avsperret grunnet det lettere jordskjelv i september året før. Sprekkene i bakken var tydelige.
Men dette var jo ingenting mot skjelvet midt i sentrum dette år. I løpet av 25 sekunder ble rundt 150 mennesker drept og hele sentrum lagt øde. Dette leste jeg jo om i aviser og hørte og så det på TV. Men ettersom det er på andre siden av kloden får folk flest bare et teorietisk forhold til dette. Jeg skal prøve etter fattig evne , og kortfattet, å formidle hva jeg opplevde sist søndag.
Først for  å sette katastofen i perspektiv. 8000 - åttetusen- hus må rives!  Det er mer enn samtlige våningshus i hele regionen Dalane. Tenk tanken på at hele Dalanes befolkning måtte forlate sine hus i hu og hast uten å vite hva det nærmest år ville bringe. Alle sto bokstavelig talt på gaten. ribbet for alt!
Sist søndag var først gang på 9 måneder at publikum fikk spasere inn i en avgjerdet korridor mot katedralen- the Cathedral Square! Jeg gråt inni meg da jeg sto og studerte den ødelagte katedralen 50 meter fra meg. Med dette var bare opptakten.
Det var også satt opp busstur som i ca 5 km/t kjørte rundt i det øvrige avgjerdete sentrum. Turen varte ca 50 min. For å prøve å skape et billede inne i hodet på mine blogglesere hva angår omfanget av katrastofen så tenk dere Oslo sentrum fra Sentralbanestasjonen til Frognerparken og like langt på tvers. Alle butikker og alle hoteller delvis ødelagt og helt forlatt! Ikke et menneske å se, bortsett fra de autoriserte rivningsmannskapene. De var igang med å demontere hoteller på opptil 28 etasjer!
Tenk på de titusener som mistet sitt levebrød i løpet av disse 25 sekunder! Jeg skal ikke terpe mer på dette i denne omgang!  Derfor må jeg ha forståelse for at min sjel strigråter for Christchurch og den sympatiske befolkning som befinner seg der.  Mye av våre daglige plager blir jo bare peanuts i sammenlikning!