MINNEVERDIG OPPLEVELSE I SAN FRANCISCO

Etter at jeg hadde vinket farvel til den råsexy mor og datter ved Golden Gate spaserte jeg langsomt ned til en park i nordenden av denne muligens verdens mest berømte bro. En park som fikk meg til å føle den dypeste skam på vegne av sjøfartsnasjonen Norge.
Her hadde nemlig privatpersoner gitt penger til en park som i dyp respekt minnes  THE AMERICAN  SAILOR i sine forskjellige utgaver.  Her var representert THE  NAVY,  THE  MARINES og flere med. Alle mine blogglesere bør legge dette inn som et helt nødvendig besøk når du er i denne magiske by . And be sure to wear a flower in your hair.
At vi ikke har noe liknende i sjøfartsnasjonen Norge bare understreker den norske stakkarslighet. Det er ikke for ingenting at krigseilerne ble behandlet på den måten de ble etter krigen. Det passet tydeligvis ikke de politiske opportunister at den særdeles oppskrytte Heimefronten skulle bli overskygget av de som virkelig var med å vinne krigen, nemlig krigsseilerne.
De allierte toppledelse uttalte da også at den norske flåte var med sin rolle i konvoiene til Murmansk  helt avgjørende i å knekke den tyske krigsmakt
.Men i et land overbefolket med smålige stakkare så skal disse mange som betalte med sine liv helst glemmes. Og i et land med en slik stakkarslig befolkning, så er det jo helt naturlig at politikerne er av samme støpning.

USA AUSTRALIA ENGLAND SKOTTLAND NEW ZEALAND

I Cairns nordøst i Australia gjorde jeg i 2007 en interessant observasjon som viser hvor amerikanisert i tankegangen australerne har blitt  i forhold til New Zealand.
Jeg var innom en butikk som solgte australske hatter og oilskinprodukter fra Kakadu pluss mye annet fra Down under.  Butikken var ikke større enn mitt sykkelverksted. Dame A viste meg en ekspedisjonsskjorte med mange lommer. Hun ga meg topp service. Jeg gikk inn neste dag og kjøpte skjorten av dame B. Ettersom de hadde åpent til langt på natt gikk ekspedetrisene på skift. 
Ved en senere anledning gikk jeg inn i butikken og traff dame A som jeg fortalte at jeg hadde kjøpt skjorte . Hun ble pottesur. "Du skulle kjøpt skjorten av MEG". Da forsto jeg at her var lønnen avhengig av hvor mye du solgte. Akkurat samme prestasjonsstresset som  i USA hvor det ikke finnes kollegaer på arbeidsplassen, men innbitte konkurrenter.
På New Zealand derimot er det som i Norge og sannsynligvis England. I alle butikkene jeg har vært innom på innom (ikke få) på mine to månedlange ekspedisjoner opplevde jeg storartet trivsel på arbeidsplassen. Her finnes en kollegial samhørighet som nok er ukjent i det steinharde spisse albuers USA.
En annen interessant observasjon jeg har gjordt Down Under er forskjellen mellom Australia og New Zealand  hva angår å uttale engelsk. Australerne har en mye bredere og breial uttale (amerikansk), mens de på New Zealand har en mye tettere uttale. I tillegg er uttalen i Christchurch engelsk mens lenger nede på Sørøya i Dunedin er den skotske aksenten helt iørefallende.
Derfor skal det bli interessant å høre engelsken i hovedstaten Wellington som jeg planlegger å tilbringe noen få dager i på min nok en gang månedlange ekspedisjon til New Zealand i den kommende absolutte lavsesongmåned november.
Jeg spurte en gang en australer hvorfor deres engelsk var så mye langsommere og breiere enn på New Zealand. Svaret kom kontant: " Because we are that much more lazy in Austraaaaaalia!"

SVEITSISK TYSK OG LOKALDIALEKT I ROGALAND

Som jeg muligens har blogget før- mitt liv ville vært mye fattigere hvis jeg ikke behersket både engelsk og tysk. Og i min meget internasjonale virksomhet er begge språk en forutsetning for at jeg kan drive "den mest australske butikk i Europa".
Her har jeg besøk regelmessig fra Tyskland, Nederland , Sveits, England og flere til. Jeg utnytter turistene rått når det gjelder å vedlikeholde min tysk og engelsk. Interessant er det å høre de tysktalende sveitseres skarring. I likhet med nederlenderne kan de uttale Egerrrrrrsund korrekt. Det kan ikke folk fra Østlandet.
Sveitserne har samme melodien som vi her lokalt. Sett at en gruppe sveitsertyskere og en gruppe Rogalendinger står en 30-40 meter fra deg i ivrig og høy samtale ( gruppene igjen adskilt med 30 m). Du klarer ikke å si hvem som er hvem. De dagene min tysk sitter, spør tyskerne hvor i Sveits jeg er født. Det opplevde jeg senest i dag hvor jeg hadde besøk av en gjeng fra Bayern.
Så til alle mine bloggleserer, sørg for at barna lærer språk. Det språk de IKKE bør lære er det som er mest utbredt i Norge. Og det er dårlig engelsk. Og den kommer du ikke langt med når det virkelig kreves å forstå og snakke skikkelig engelsk i et stadig mer internasjonalt og krevende yrkesliv. 

DET FORSKREKKELIGE TOALETT I FØRSTE ETASJE AV EMPIRE STATE BUILDING

Foruten drosjesjåføren pluss mere er det det forkskrekkelige toalettet i restauranten i første etasje av Empire State Building jeg husker fra New York.
Restauranten var tiltalende, og pizzaen var ekstraordinær og velsmakende. Ved nabobordet satt en svart amerikanerinne med sine 3 meget veloppdragne jenter i alder ca. 4 til rundt åtte år. Jeg glemmer aldri den harmonien denne familien utrålte. Dette var hønemor i ordets mest konstruktive betydning med overordentlig bestemt ansvar og kjærlighet overfor sine 3 gullete jentunger. Du kunne satt denne kvartetten til bords med presidentfamilien i Det Hvite Hus og  de ville bestått denne prøven med laud hva angår å oppføre seg med stil, klasse og verdighet ved et middagsbord.
Serveringsdamen på sin side var av det råsexy slaget. Dette visste hun veldig godt om selv der hun utstudert bøyde seg over disken for at den mannlige delen av gjestene skulle få konstantere at hennes frontparti sto helt i stil med hennes like velformete bakende. Om den type damer uttalte engang skuespilleren Lee Marvin at han ønsket å være i besittelse av superpotens, være alene med damen på en øde øy og etter flere timer med sammenhengede kanonsex skulle spørre damen :"You feel better now, baby?". Nok om det.

Men det som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg var toalettet. Noe verre har jeg aldri opplevd på noe spisested. Jeg skal ikke gå i detaljer for ikke å ødelegge matlysten. Men så pass kan jeg si at jeg ville langt foretrukket et skikkelig gammeldags utedass med god fallhøyde og vask inkludert. Mine blogglesere er herved advart.

DROSJESJÅFØRER I BUENOS AIRES

Drosjesjåføren som kjørte meg fra flyplassen til sentrum i Buenos Aires påsken 2000 hadde et meget interessant kjøremøster. Mannen kunne være rundt 70. Vi måtte gjennom en del bomstasjoner på veien inn, og for å takle dem hadde denne godt voksne sin egen rytme.
Den besto i av at han etter passering av bommen akselererte raskt opp til 100 km/t  og holdt seg i denne farten til neste bomstasjon var i syne. Da var det klampen i bånn opp mot 140 km/t for så å bråbremse når vi var snaue 100 meter fra bommen. Dette var rytmen helt til hotellet som antagelig var 100 år gammelt.
En kveld jeg skulle ut på tangoshow praiet jeg en taxi på gaten. Etter å satt meg til rette var det klampen i bånn midt i sentrum. Sandelig klarte han også 140 km/t , MIDT   I   SENTRUM.
Denne sjåfør snakket litt engelsk, så jeg spurte ham om ikke fartsskiltene betydde noe. " Fartskiltene? De er bare dekorasjoner som er trafikkfarlige ettersom de hindrer sikten! De skulle vært fjernet for lenge siden!"


Jeg sitter med en følelse at det er ikke så få sjåfører rundt i verden som deler hans innstilling vedrørende trafikkskilt som viser max fart i området.

MITT FØRSTE MØTE MED NEW YORK

Påsken  2002 var jeg i New York.  Drosjeturen fra flyplassen glemmer jeg aldri.
Jeg var ikke før kommet inn i bilen før drosjesjåføren på direkten fortalte om at broren nå var i ferd med å begå selvmord. Årsaken var at hans kone var nymfoman og hadde  flerfoldige samleier daglig med alle mannfolkene i blokken hvor de bodde. Selv fikk ikke broren sex hvis han ikke vartet henne opp på alle mulige måter. Nå i det siste , ifølge sjåføren, hadde hun begynt å ha sex med flere samtidig. Han var meget detaljert i sine beskrivelser.

Da han var ferdig med denne sørgelige historien gikk han direkte over til å fortelle om at han vurderte å slutte som drosjesjåfør ettersom forsikringene var blitt helt urimelige. Så duret han videre om hvor dyrt alt var blitt etterhvert. Jeg fikk inntrykk av at han levde i en eneste lang jammerdal.
Da jeg gikk ut av bilen (midt på natten) langt oppe på Broodway, lå det en to meter lang neger med strikkelue på panseret på en Ford Mustang. Drosjesjåføren ble tydelig nervøs, og idet han forsvant fort som bare det ropte han høyt "Watch your back."
Dette førsteintrykk av TheBig Apple vil følge meg resten av min tid.

HVORFOR JEG SYNES AT PORNOFILMER ER GØRR KJEDELIGE

Dette bør ikke leses av pietistiske sexpuritanere. Dere er hermed advart.
Jeg har sett to pornofilmer i mitt liv. Den ene var en tegnefilm som het Snehvit og de sju dverger. Den var morsom. Den andre var en "vanlig" pornofilm. Mannen hadde store problemer med å få redskapen opp og i det hele tatt var det en stakkarslig affære sammenlignet med da stuten Prins var i aksjon.
Det har seg slik at jeg har delvis vokset opp på bondelandet på 50-tallet. Da fikk vi sexundervisning ved hjelp av naturmetoden.
Hanen var i gang med hønene, kaninene boltret seg, væren var i sex-storform om høsten, rånen på grishuset av Larsen  (nabobygget til Rema 1000) hadde en forunderlig darre som roterte seg inn i suggas edlere deler og hingsten på Bjerkreim bedekket hoppene. Så vi trengte absolutt ingen pornofilmer.
Men ingen sexoppvisning kommer i nærheten av hva stuten Prins presterte med Dagros kjøpt på auksjon på Lista. Blandt mine plikter var å hente kyrne på beite om sommeren. Blandt kyrne var også Prins som slett ikke var ufarlig. Den kvelden må Prins været at Dagros var i kommende brunst. Da Dagros på hjemveien drakk av bekken med baken i været så Prins sitt snitt til å pirke borti henne "der du vet med det du vet".
Da jeg morgenen etter slapp kyrne på båsen gikk Prins i gang inne i fjøset med Dagros- 4 ganger! Og da kuflokken omsider kom til grinden på beitet hadde Prins vært i gang totalt 21 ganger. Jeg husker tallet ettersom det den gang var aldersgrensen for å stemme.
Så etter den gang har Prins satt standarden. Du må være igang minst 21 ganger i rekkefølge og redskapen må være minst en halv meter hvis du skal imponere meg i noen pornofilm. Og den kvinnelige pornoskuespiller må som Dagros ha jur uten silikon som rommer minst 35 liter. Dagros hadde den gang rekorden i Helleland.
Så derfor må jeg ha forståelse for hvorfor jeg finner pornofilmer helt uinteressante.

AMERIKANERNE HAR IKKE MINSTE PEILING PÅ GEOGRAFI

Når det gjelder nasjonen USA glemmer vi europeere at dette egentlig er en geografisk enhet bestående av 50 stater (land) som er like forskjellige som landene i Europa.
 Den vanlige amerikaner er så geografisk navlebeskuet at mange av dem har aldri hørt om Texas(!) for ikke å snakke om New Hampshire. Den geografiske kunnskapsløshet i USA er legendarisk, men sandelig ligger vi ikke så meget bedre an i Europa. Eksempelvis opplevde jeg på Korsika at Norge var totalt ukjent.

Imidlertid opplevde jeg noe i Big Valley , Pennsylvania, USA i 1999 som tar prisen. Jeg skulle besøke Amishfolket og hadde tatt inn på et motell i dalen. Damen i resepsjonen var rundt 150 cm høy, veide sannsynligvis 150 kilo og hadde en ekstrem humørfyllt utstråling.
Hun spurte ved innsjekking hvor jeg kom fra. Jeg svarte: Norway!  Det var et navn hun aldri hadde hørt før. Jeg prøvde da å forklare at det var et av landene i Skandinavia. Dette navn var også ukjent.
Jeg prøvde tålmodig å forklare at det var nord i Europa. Europa? Nei, det hadde hun heller aldri hørt om. Da hun så at jeg var litt oppgitt, utbrøt hun smilende: " Europa! Men det må jo være en by i Australia!"

På dette stadium må jeg ha forståelse for at hun imponerte meg veldig ved å demonstrere at hun hadde hørt om Australia laaangt fra USA.

Til orientering finnes det folk fra Rogaland som  knapt vet hvor Egersund er lokalisert i fylket. Kan du som leser dette blogginnslag plassere Sauda på et navneløst kart over Rogaland? Det skal ikke være enkelt.

ARENDALS UKJENTE OG ENESTÅENDE SEVERDIGHET

Søndag 21.8. var jeg i Arendal i anledning "årsmøte" med min uerstattelige venn Andreas Raaum, 80 år ung. Dette fyrverkeri av den "evige" ungdom er født og vokset opp i Arendal . Bedre guide finnes ikke. Hans hjerne er ekstremt oppdatert. Nå skal han begynne som innleid foreleser i historie på et gymnas i Tønsberg.
Etter en tre og en halv (3 1/2) times frokost på Clarion Hotel Tyholmen i sentrum , med enestående havneutsikt, var det tid til en liten ekspedisjon til noe helt enestående. Clarion Hotel anbefales forøvrig på det aller beste.

Jeg hadde nemlig hørt at Arendal har en av landets mest særpregede kirkegårder. Etter at guide Andreas hadde tatt meg med dit, er det bare å bekrefte dette. Du har følelsen av å vandre i en velstelt park med flere nivåer av høyde over havet. Kirkegården er svær i utstrekning. Det er faktisk et sted hvor du kan "gå tur" ettersom den likner lite på det som vanligvis oppfattes som en kirkegård med graver på geledd. Et besøk anbefales på det aller sterkeste.
Et annet kultursted som anbefales er Tromøy kirke. Ta turen over brua til Tromøy når du først er i Arendal. Egersund kirke er Dalanes eldste trebygning fra rundt 1650. Og da hadde allered Tromøy kirke stått i 500 år! Vi var så heldige å få komme innenfor. For et syn!

GOLDEN GATE BRIDGE AND THE CALIFORNIAN DREAM

Påsken 2005 tilbrakte jeg 14 dager i San Francisco. Det ble minner for livet. Spesielt husker jeg en hendelse på nordsiden av Golden Gate Bridge. Denne verdensberømte bro må nytes pr fot. Det er ingeniørteknologi i den absolutte verdensklasse.
Da jeg var kommet over på nordsiden gikk jeg bakkene opp til det tidligere festningsanlegget som overvåket havnen. Mens jeg tok inn San Franciscos "skyline" duret det inn en Chevrolet Camaro convertible på plassen hvor jeg sto. Bilen er en av de råeste som finnes av sportsbiler "over there".  Ut av dette rasedyret steg det ut to kvinnelige rasedyr som passet perfekt til dette råskinnet av en bil. Moren var rundt 40 og datteren rundt 20.

De var like utadvente som undertegnede, og den yngste delikatessen startet på direkten en samtale med undertegnede. Etter fem minutter følte jeg at jeg hadde kjent dem hele mitt liv. Som samtalen skred frem hadde jeg et eneste ønske. Og det var at det skulle komme et helikopter for å fly oss tre til en magisk øy i Sydhavet . Og at oppholdet nærmest skulle være uendelig.
Råsexy var damene, råsexy var måten de beveget seg på , og deres sjel (jeg studerte øynene) var like delikat som  deres ytre. En opplevelse for heteroseksuelle guder er bare fornavnene. Da de omsider kjørte avsted løftet de sine delikate puselanker og vinket hyper-erotisk-elegant farvel.
Med Golden Gate og San Francisco som bakgrunnskulisser visste jeg der og da at jeg hadde opplevd luksusutgaven av The Californian Dream.

TERRORIST BREIVEK OG RELIGIØSE SEKTER LIKE FORFERDELIG FORSKRUDD

Når du som meg har bakgrunn i en lokal sekt så er du meget oppmerksom på likheten i tenkingen mellom terrorist Breivik og de  fanatiske lederne av slike sekter.
Når Breivik uttaler " at han likte ikke å henrette ungdommene på Utøya, men at det var noe han var nødt til å gjøre, så er det tydelig at utenom meg er det ytterst få  i Norge som forstår at dette er en "ærlig" uttalelse fra et menneske som er ikke først og fremst er ond, men i ekstrem grad forstyrret.
Det er samme forstyrrelse som preger fanatikerne i religiøse sekter. De må bygge opp et fiendebilde mellom de "rettferdige" og de "vantro". Og det er akkurat dette kunstige og indoktrinerte fiendebilde som er selve forutsetningen for utøvet vold mot "vantro hunder" og "annerledes tenkende".
Her er det først og fremst tilgang til våpen som avgjør. Det hadde Breivik. Han var tydeligvis fullstendig overbevist i sin ytterst forskrudde verden om at han med sin terror utførte en "god" gjerning på vegne av kommende slekter. Han var tydeligvis ute på et privat "korstog" . I all sin uhyrlighet var det faktisk en viss logikk over hans gjerninger når dette koples til han forvridde menneskesyn.
For å forstå dette fullt ut må du som sagt ha vært medlem av en hjernevaskende sekt som jeg selv i sin tid var. Det har gitt meg et forskrekkelig innsyn i hva som er  mulig å få potensielt vettuge mennesker til å tro på når den åndelige rasisme er effektiv nok. Og da hadde de - gitt optimale forutsetninger- slaktet ned for fote akkurat som terrorist Breivik. Og det uhyggelige er - alle mennesker- gitt nok konsentert indoktrinering uten minste motforestilling er potensielle drapsmaskiner i kampen for "den rette lære".
Så derfor er Breivik i mine øyne ikke mer fundamental "ond" enn en gjennomsnittsborger; han har bare   fått utvikle sitt absolutte vanvidd fullstendig uten noensomhelst kontroll eller minste korrektiv.

VIKTIG GEOLOGISK LÆRDOM PLUSS BESKRIVELSE AV EVIGHETEN

Jeg hadde nettopp besøk av en dansk geolog som har vært konsulent i Magna Geopark i Sokndal. Han fortalte noe interessant. 20 kilometer UNDER  Himalayas  fjellkjede i Asia er fjellet av samme type som det er rundt Egersund. Han fortalte meg også at  tidligere var fjellene rundt Egersund like høye som Himalaya , men var nå blitt nedslipt over en uendelighet av tid.
Videre bekreftet han at uten enorme krefter som skylte jordsmonnet fra Norge nedover mot Europa ville det sannsynligvis ikke eksistert noe Danmark i dag. Så hele Danmark er altså jord som de har fått helt GRATIS fra Norge. Har vi nordmenn noensinne fått takk fra Danmark for denne verdenshistoriske gave? Jeg bare spør.

Og så var det dette med lengden på evigheten. På skolen lærte jeg følgende historie som vil følge meg resten av min tid.

"Langt ute i verden var det et fjell, en mil høyt, en mil bredt og en mil langt. (Med andre ord TUSEN kubikkilometer.) Hvert HUNDREDE år kom en liten fugl for å kvesse litt bittelille nebb. Når denne ufattelige fjellblokk på den måte var nedslipt FULLSTENDIG, var det ennå ikke gått ETT   ENESTE   SEKUND   AV   EVIGHETEN!"
Det gir faktisk grunn til en viss ydmyhetens ettertanke.

PLANICAS BRATTE UNNARENN, PERFEKT SKISMØRING OG KANON BAKRUS

I 1976 var vi en gjeng sportshandlere fra Norge som besøkte Elan skifabrikk i nåværende Slovenia, tidligere Jugoslavia. Planicas verdensberømte skiflyvingsbakke ligger få kilometer fra Elans skifabrikk. Planica har hatt verdensrekorden i skiflyving i alle år fremtil ombygde Vikersund overtok rekorden i 2011.
Blandt sportshandlerne var det en kar som grunnet regelmessig ølkonsum veide langt over 100 kilo. Han stakk seg ut fra alle oss andre som ikke hadde mange gram fett overflødig. For min egen del var jeg i mitt livs fysiske toppform.
Utpå kvelden ble middagen holdt i en restaurant som var sprengt ut inne i et fjell. Verten var tidligere partisan. Var det noen i verden jeg ville hatt ved min side under en skuddveksling i en krig, så var det sandelig han. Terroristen på Utøya hadde ikke hatt noe som helst å stille opp mot denne jernmannen som jeg aldri glemmer. For et ansikt, for en psyke!
Jernmannen innviterte til skålekonkurranse etter middagen. Det bestå i å drikke på styrten et lite glass av det lokale plommebrennevinet, kaldt. Slivovice. Etter de innledende rundene var det bare øldrikkeren og undertegnede som holdt følge med jernmannen. Til slutt var det bare jernmannen pluss undertegnde. Alkoholinntaket var av en slik art at den overvektige øldrikkeren måtte ekskorteres til sitt rom og var ikke i stand til å delta på fabrikkbesøk dagen etter. Jeg fikk senere beskjed fra en av hans ansatte at han trengte en god uke etter hjemkomsten på å komme til hektene.
Ettersom jeg husker ble det uavgjordt i skålekonkurransen mellom jernmannen og undertegnede. Jeg gikk deretter  på nattklubb overbefolket med sexy damer.Etter nattens bravader jogget jeg på direkten sammen med en avholdsmann  og sportshandler fra Sør-Norge bort til Planica. Vi hadde avtalt kvelden før å møtes kl 0600 om morgenen. Jeg glemmer aldri det stupbratte unnarennet. Vi konkurrerte om å nå hoppkanten først, og ettersom jeg erindrer kom jeg klart først. Det var de årene jeg sprang Fjelløpet.
Etter frokost fikk jeg slippe til i laboratoriumet og diskuterte skismørningen prinsipp sammen med ekspertene i de hvite frakker.Jeg fikk lære at skismøring hviler på et meget enkelt prinsipp.Hardheten i skismøringe må matche hardheten i snøen slik at disse LIKEVERDIGE hardhetene utvikler varme når de gnis mot hverandre som igjen smelter snøen. Du glir ikke på skismørning, men på en tynn vasshinne.  Dette lærte jeg for all ettertid. Jeg lærte også at hvis du skal gi deg ut på skålekonkurranse med kruttsterkt brennevin, så må du være i knall fysisk form og ingenlunde være det minste disponert for alkoholisme.
Så hvis noen av mine blogglesere noengang er i Planica, gå så tett innpå unnarennet som mulig og studer selv vinkelen. Så blir ytterligere kommentarer helt unødvendig.

ET LIV UTEN MINSTE RISIKO ER ET NOKSÅ MENINGSLØST OG UVERDIGT LIV

For balansens skyld må jeg tilføye fra mitt forrige blogginnslag at vi som syklet uten hjelm som barn rundt 1950 hadde minimal biltrafikk å forholde oss til i forhold til i dag. Til gjengjeld ble vi til de grader utsatt for nikotinforgiftning i de tusen hjem i en grad som er utenkelig i dag.
Den trygghetsnarkomanien som gjennomsyrer det moderne samfunn berøver det moderne mennesket en absolutt nødvendig dimensjon i et liv som skal vær verdig og virkelig LEVD. Og da må det ikke organiseres i hjel! Det er det som er i ferd med å skje nå. Jeg har sett betegnelsen DET  ORGANISERTE  VANVIDD for å beskrive dagens samfunn.
Den individuelle frihetens risikoutfoldelse må ha i bunn et sterkt fellesskap. Det har vi fortsatt i Norge i motsetning til USA. Fra mitt ståsted er USA den største bløffen i det moderne menneskets historie hva angår begrepet frihet. Friheten i USA består kun for storkapitalens rett til å gjøre alle andre til slaver.
Helsevesenet i USA koster flere ganger mer enn forsvarsutgiftene!  Og USA har et større forsvarsbudsjett enn de neste ti landene til sammen!
Medisin og forsikring er de to områder i USA hvor den VIRKELIGE  mafia har et så kvelende halsgrep på hele det amerikanske samfunn at det gjør alle tidligere kriminelle syndikater til amatører i forhold.
Og denne mafia har det republikanske parti som sine nyttige idioter. Og disse nyttige idiotene kjemper med nebb og klør for at mafiaen ikke skal betale det minste skatt! Det skal den vanlige fattige amerikaner gjøre i tillegg til å betale noen vanvittige helseforsikringer som er historiens største og mest organiserte pengeutpressing sett fra mitt helt spesielle ståsted.
Derfor er det som gjennomsyrer hele det amerikanske samfunn en fundamental frykt som er ukjent i trygge Norge. Så mer frykt betyr mer ufrihet.
Derfor burde det previligerte norske folk ta mer risiko. Vi har en sikkerhetsfallskjerm som er ukjent i USA.

Så derfor- lev livet LEVENDE. Og da er risiko en absolutt forutsetning.  Ha en spennende helg alle i hop!

Hvorfor jeg alltid bruker bilbelte og absolutt ikke sykkelhjelm

På disken har jeg en tegning av 3 gutter som bygger et hus med Legoklosser. To av dem har hjelm, mens den tredje som nettopp har satt seg, har ikke. Hvorpå en av de to med hjelm roper : "Pappa! Per bygger Lego uten hjelm!"
Hvis sikkerhetsfanatikerne hadde fått regjere Norge fullstendig ville vi alle måtte gå med hjelm hele tiden- ute og inne. Det var alltid en sjanse at noe kunne tilstøte vårt hode.
Først litt om bilbelte. Jeg ville følt meg like naken i en bil uten å bruke belte som jeg ville følt meg på gaten uten en tråd. Så her er det helt på sin plass med et påbud på samme måte som det er forbudt å røyke på steder hvor andre blir sjenert. Faktisk burde det ikke være mulig å få starte en bil uten at bilbelte var tilkoblet. Dokumentasjonen av den livsbesparende effekten ved hjelp av bilbelter er helt udiskutabel.
Men når det gjelder dokumenterte  effekt av sykkelhjelmer er den så tvilsom at som medisin ville den ikke blitt godkjent. Det er greit nok at unger og racersyklister bruker det. Men for hverdagssyklister kan det være faktisk en risiko. Når bilistene ser syklister med hjelm kjører de nærmere dem  i en slags oppfatning at blir syklistene kjørt ned, så har de iallefall hjelm!
Bruken av hjelm i Danmark anslås til å ligge rundt 11 prosent. I Nederland er det så ørlite at det for statistikkens skyld oppgis til 0,1 prosent.  I Norge bruker halvparten sykkelhjelm.
Enhver som har vært i Danmark og Nederland kan jo med egne øyne se at dette er helt andre sykkelland enn Norge. I de to førstnevnte landene foregår bortimot 30 % av alle reiser med sykkel. I Norge knapt 5 %. Dette misforholdet skyldes at Danmark og Nederland er relativt flate og her brukes "gammeldagse " sykler med pedalbrems og hvor du sitter normalt. I Norge er det stressykler som dominerer og landskapet er et helt annet.

Da jeg var sprek og trente med min racer brukte jeg alltid hjelm grunnet farten. Nå sykler jeg med min kjære damesykkel Anna Lovinda og hjelm er helt unødvendig. Like unødvendig som hjelm til joggerne.
Vi som var barn på 50 tallet brukte ikke sykkelhjelm. Og det var like lite dødsfall blandt syklende barn den gangen som det er i dag blandt syklende barn med hjelm.
Men la oss få en lov som tilsier at når barn leker med Legoklosser så skal hjelmen være på. De kunne jo begynne å kaste klosser på hverandre!

DE GLEMTE HELTENE FRA UTØYA KOMMER NÅ FOR EN DAG

For de som fulgte med i Dagsrevyen i går måtte det være en aha-opplevelse å sammenlikne hjelpeløsheten av utrykningstroppen med handlekraften til de resolutte privatpersoner med sine båter.
Man kan jo nå med ytterste forskrekkelse tenke på hva dødstallene på Utøya KUNNE vært hvis det ikke var for disse VIRKELIG heltemodige båteierne. Det er gledelig at dette nå kommer for en dag.
At jeg ikke er alene om disse betraktningene viser et leserinnlegg i dagens Stavanger Aftenblad av hr. Erling Andersen, Kattem. I respekt for hans klare synspunkt gjengir jeg hans korte, kontante innlegg i sin helthet:

HVOR    ER   ALLE  "  HELTENE"?
" Jeg forunder meg over medienes euforiske retorikk når det gjleder omtale av "innsatsen" til statsråder og kongehus i forbindelse med de grusomme hendelsene som har berørt oss alle. Hvilke heltedåder har de utført?
 Hva forventer vi av våre ledere? Sorg og tårer deler vi alle. Hvor er alle heltene? Jeg bare spør?"


Jeg merket meg særdeles spørsmålet om hva vi forventer av våre ledere. Hvis mine opplysninger er riktige så flyktet ledelelsen i AUF hals over hode fra Utøya når det begynte å smelle og overlot de forsvarsløse ungdommene til sin skjebne.. Så kan man jo spørre om hvor solidariteten var da det virkelig begynte å røyne på. Jeg forutsetter da  at dette virkelig stemmer. I så tilfelle bør fra mitt ståsted ledelsen trekke seg øyeblikkelig.

Da Kronprinsen uttalte over folkehavet i Oslo " at i dag er Oslo fyllt med kjærlighet", så lurer jeg på hvor mange gram kjærlighet det hadde befunnet seg i hele kongeriket Norge hvis terroren var organisert og utført av muslimer.
Det er nok av klam og uforpliktende "kjærlighet" overalt. Det er desverre alt for lite kontant medmenneskelig ansvar som campingfolket på land overfor Utøya demonstrerte til overmål. Det gjelder også de mange flotte ungdommene som gikk i døden for sine samtidige.

To sitater fra to giganter vedrørende fenomenet DJEVELEN

Godeste lesere
Før jeg går inn på min sykkelpsykiatriske klinikk for å hjelpe to tohjulige pasienter tilbake til normalen, blogger jeg to sitater vedrørende fenomenet DJEVELEN.
 "NÅR  DU  SOM  MEG  ER  FØDT  PÅ  EN  PRESTEGÅRD,  GJØR  DU   FORT   BEKJENTSKAP   MED   DJEVELEN".  Ingmar Bergmann visste hva han snakket om

HVIS   DJEVELEN  IKKE  EKSISTERER , OG   MENNESKET   ALTSÅ   HAR   OPPFUNNET   HAM,  DA  HAR  MENNESKET   SKAPT   DJEVELEN  I   SITT   BILDE.
Fjodor M. Dostojevskij var ikke helt borte han heller..

Forøvrig har jeg nå funnet overskriften på min lengste blogg til nå. Det skal være et minne om terrorofrene. Det skal ikke være svulstig, men inneholde de ustrakte vingers og henders poesi. ( Va,kje deet verkelig kuule ord?)

Da jeg syklet min morgentur i dag med min kjære Anna Lovinda observerte jeg fortsatt havet av FRISKE roser rundt Losen ved Byteltet. En dame la ned sin duggfriske bukett med den største andakt.  Da sto overskriften på mine minneord med lysende skrift på himmelen:

DET   LAND  HVOR   ROSER  ALDRI  DØR

Landet er selvfølgelig Egersund/Norge.  Kan vi gå for den overskriften?  Vennligst kom med kommentarer på facebook. Facebook skal jo være et interaktivt medium. Jeg har jo ingen patent på hele vettet, skjønt det er en rådende oppfatning i distriktet (meg selv MEGET innkludert) at jeg sandelig har fått tildelt en ekstraordinær dose av galskapen.  Jeg trøster meg med visdomsordene av Samuel Beckett : " VI   ER   ALLE   FØDT   GALE,   NOEN   AV   OSS   FORBLIR   DET !" 

Et lite kapittel i sagaen om innkreving av bompenger

Jeg har to biler. Den ene er en rød Peugeot stasjonsvogn mod 1989. Den heter Rudolf fordi den er rød på nesen. Den andre er Peugeot diesel stasjonsvogn mod 1999. Den heter Sølvpilen ettersom den er skapt for store hastigheter. På tyske autobahn klarte den desverre bare 199 km/t. Så jeg må nok leve med at jeg manglet den ene kilometeren på magiske 200 km/t.
Sølvpilen har automatisk bompasseringsbrikke i vinduet ettersom jeg bruker den på mine 1000 km. turer om søndagene i den lyse årstid. Avgang kl 03. 30 og hjem midnatt.
Rudolf brukes normalt bare innen Dalane og har derfor ikke brikke i vinduet. Imidlertid passerte jeg Bråstein med Rudolf 17.4. på vei til Sola Airport på vei til Cuba. Jeg ville ikke bruke Sølvpilen med hensyn til risiko for bulking på parkeringsplassen.
Idag, 6.8. fikk jeg regningen i posten.  Kr. 20,-, nesten fire måneder etter. Så kan jo enhver jo regne ut hvor mye disse tjue kronene har kostet bomselskapet å inndrive. Og jeg regner med at det er titusentalls bilister hvert år som i Norge opplever det samme.
Grouch Marx skrev en gang om polikerne: "Politikk er kunsten å lete etter problemer, finne dem overalt, diagnostisere dem feil, og bruke feil verktøy for å rette dem".
Klarere bevis på dette enn norsk politikk avd. bompengeinnkreving finner du ikke. Og dette vanviddet prøvde eigersundspolitikerne å innføre i nattens mulm og mørke. Ikke bare skulle pengene gå til å lønne ekstra byråkrater, men de skulle også gå til å bygge en veibro inn til en håpløst industrifelt. Bilistene som skulle avkreves for penger ville ikke få mange meter vei igjen for pengene. Og de mest ivrige for å få dette galematiaset gjennomført var Høyre og KRF. Arbeiderpartiet var også med på galeien, men viste seg å være i denne sammenheng et redelig og ærlig parti. Ærlige mennesker skifter som sagt mening når de får de nye og helt avgjørende opplysninger. Fanatikere rikker seg ikke. Selv om det skulle  ramme tusenvis av sakesløse personer. Derfor vil jeg innstendig oppfordre alle seriøse velgere i Eigersund å sørge for at etter september er fanatikerpartiene KRF og Høyre ute av kommunestyret i allefall de neste to perioder.
Det er fullstendig uholdbart i et moderne og opplyst samfunn at i mine øyne arrogante, kunnskapsløse og i øvrig udugelige lokalpolitikere skal få anledning til å terrosisere en hel kommune.
Bruk stemmeretten i september og gjør ditt til udemokratiske elementer blir kontant fjernet fra kommende kommunestyre i Eigersund.
Ha et godt og konstruktivt revolusjonerende lokalvalg.

Hva er forskjellen på byråkrati og kapitalisme?

BYRÅKRATI:
Du har to kuer, regjeringen tar begge, skyter den ene, melker den andre, og heller ut melken.

KAPITALISME:

Du har to kuer, selger den ene og kjøper en okse.

Jeg vil nok en gang minne om visdomsordene fra Henrik Tikkanen:  DET  KREVES  GODE  BYRÅKRATER  FOR  Å HOLDE  EN  VELORANISERT  INEFFEKTIVITET  I  GANG!

Er stalinist Grieg og terrorist Breivik to alen av samme stykke ?

Jeg leste noe i dagens Stavanger Aftenblad som uroet meg særdeles mye- og samtidig bekreftet noe jeg visste. Og det var at Nordahl Grieg ,som til de grader siteres i norske aviser etter Breiviks terrorangrep, var stalinist. Og som stalinist forsvarte han Stalins utrenskinger under Moskvaprosessesene  " som nødvendige".  Mange, mange sakesløse og uskyldige russere ble henrettet.
Når terroristen henrettet uskyldige på Utøya , uttalte han at "likte det ikke, men det var nødvendig."

Så spørsmålet er om det egentlig er noen fundamental forskjell på Grieg og Breivik når det gjelder å representere den svarteste og mest sataniske ondskap. Jeg er redd for at svaret er uhyggelig.

En eventyrlig sykkeltur i naturparadiset Egersund.

En bekjent fra USA sa til meg at Egersund er ingen by, men et beskyttet naturparadis. Innbyggerne vet ikke hvor heldige de er. Jeg  og min kjære damesykkel Anna Lovinda vet det. Vi sykler nemlig regelmessig rundt om i naturparadiset. Vi har også erfart John F. Kennedys uttalelse  om at en opplevelsesrik sykkeltur er en av verdens virkelige luksusopplevelser.
I går kveld hadde vi en av årets høydepunkt. Først opp Nyeveien som er pur idyll. Så inn på Elverhøy for å oppleve roen, endene og auren som hopper. Det å ha en idyllisk elv gjennom et dalføre midt i en by er det ingen andre byer i Rogaland som har. Etter å ha opplevd fuglelivet på Elverhøy luktet det nyslått gras ved Hestadrikkå. (Hestedrikken).
Så åpner seg synet av Slettebøvatnet med et yrende fugleliv  og med synet av Hestavadbroen- en av Norges flotteste steinbroer som viser gammeldags håndverksbrubygging i verdensklasse. Et reisemål i seg selv.
Så bærer det videre langs Eieåne mot Kjernaneset. Hvilken ubeskrivelig naturidyll!!
Etter å ha passert den livsfarlige jernbanebrue bærer det langs Rogalands promenade i særklasse. Hvilket privilegium å ha denne kombinerte sykkel- og spaserstrekning  mellom Eie og Tengs! Enestående i Rogaland!

Så ankommer vi turens mål- en times opphold på berget for å oppleve laksespranget i Fotlandsfossen. Hvilket naturskuespill!
Endemålet i andre retning er Ytre Fjellpark mot Ryttervik. Jeg tror ikke folk lokalt er klar over Strandgaten er Rogalands absolutte praktgate med mange byggestilarter representert. 
Etter en halvtime på benken i Ytre Fjellpark hvor vi annammer dimensjonene av Ytre Havn er det tid for siste etappe. Himmelen er praktfull og profilen av landskapet ved Launesbroen er krystallklart fremtredende.

En luksuspakke av en sykkeltur er blitt nytet i fulle drag. Egersund Naturparadis ? Det er bare fornavnene!

Hvis jeg som professor skulle forklart at mot er billetten til virkelig liv

I sin tid fikk jeg en benk av Samuel Thengs som er skåret ut av en gigantisk gran. Jeg kaller denne benken for "benken som representerer det sunne bondevett i Rogaland". Jeg har i dag nesten egenhendig flyttet dette mange hundre kilo monstrum. Jeg måtte spesialkonstruer to flate traller som måtte skyves inn under stammen etter at giganten var jekket opp. Nå er den på plass rett over "Visdommens benk" med de to ugler.
Hver for seg er benkene en turistseverdighet. Plassert rett overfor hverandre er dette et syn hva angår sittebenker som ikke har sin make på Moder Jord.
Men så var det tilbake til overskriften.
Når publikum skal kopiere nøkler viser jeg dem et brett med en blank vanlig nøkkel uten personlighet og så 30 assorterte i all verdens farver, bilder og mønster. Så kan de velge selv.
Hvis jeg som professor skulle forklart livets muligheter foran et auditorium med 500 studenter, ville jeg vist dem dette brett. Tar du ingen sjanser, så eksisterer du anonymt som en kjedelig person i en kjedelig eksistens.
Bruker du imidlertid motet som billett til å hoppe fra den trygge, trøtte eksistens til den første fargerike, så åpner den synet til en spennende verden, som igjen åpner for neste, som igjen åpner for neste, som igjen, som igjen........
Det at jeg i sin tid tok spranget og reiste til Australia for å oppleve et annet utsynspunkt på den trøtte sportsbransjen, har revolusjonert mitt yrkesmessige liv i en grad jeg ikke trodde var mulig. Jeg ser nå at sportsbransjen er like hjernevasket som en hvilken som helst annen sekt. Mens de lokale sekter hersker over religiøst hjernevaskede slaver, så hersker sportsbransjen over økonomisk hjernevaskede slaver. Jeg er er av de ytterst få i Norge som har opplevd begge. Jeg foretrekker faktisk førstnevnet.
Å slave i sportsbransjen har vært en balansegang i mellom galehuset og fattighuset i altfor mange år.


AND   NOW   IT   IS   PAYBACKTIME!

Lær dette sitat utenat!

 "FORDOMMER   ER   DE   LENKER   UVITENHETEN   SMIR   FOR   Å   HOLDE   MENNESKENE   ADSKILT!"

Marguerite Power Blessington