Egersund ingen mørkemannsby

Oppblåste journaslister fra hovedstaden har fått det for seg at Egersund består av bedehus og sekter. Det er den type journalister som får seksuell utløsing ved å betrakte seg selv i et speil.
Det disse uvitende typene ikke har fått med seg er at det gamle pietisiske Egersund avgikk ved døden en tidlig desemberdag 1987. Da fikk Egersund Vinmonopol takket være undertegnede. Det er faktisk en generasjon siden. Og siden har vi fått ølutsalg i alle dagligvarebutikker takket være Fremskrittspartiet.
Det spesielle ved Polavstemmingen i Egersund var at det var siste gang  sammen med Flekkefjord og Stord det ble folkeavstemming for Pol i Norge. Stortinget hadde vett nok til å gjøre slutt på mulighetene for den slags primitive borgerkriger. Det kan nevnes at  i Flekkefjord og Stord ble det klart nei til pol den gangen.
For virkelig å kjenne påstandene om Egersund som mørkemannsby døde og maktesløse, er det bare å nevne Kåre Mjølhus. Kåre er en av gigantene i mitt liv og er nå prost i Egersund.  Han begynte som prest i Egersund, men flyttet desverrre bake til sitt fødested Lyngdal og fortsatte som prest der.
Heldigvis hadde hans voksne unger slått rot i Egersund, og da prostestillingen ble ledig søkte han på denne. Han ble båret fram på en orkanbølge av begeistring fra både gudelige og ikke minst ugudelige. Kåre har nemlig et svært lite selvhøytidelig , men desto mer storartet humør. Han er tillegg i stand til å få en forsamlig i sjokktilstand. Hvilket følgende tildragelse viser.
Kåre som den gang prest i Egersund skulle sammen med undertegnede og flere opptre på Soknatun i Sokndal kommune. Det var nesten 500 mennesker i salen. På veien ned ble vi enige om en vits som skulle fortelles. Hvis Kåre turde ta den skulle han gi meg  et tegn mens vi var på scenen. På de første radene satt det masse damer fra bygdas kristelige miljø. De var verdig antrukket med perleband og det hele og håret oppsatt som om de skulle gå i valglokalet eller till gudstjeneste. Nå må det tilføyes at kristenlivet i Sokndal er aktivt, romslig og varmt.

Midt under forestillingen gir Kåre tegnet og drar til med følgende: Tre damer i tredveårsalderen ble spurt om hvordan de ville forholde seg  hvis de havnet på ei øde øy med 50 mannfolk i sin mest attraktive og seksuelle potente alder. Damen fra Oslo beste vestkant ville øyeblikkelig valgt den som tilsammmen oppfyllte alle hennes behov, kulturelt, intellektuelt pluss mere.                   Damen fra Sørlandet ville øyeblikkelig lagt seg på kne med stakken over hodet og bedt Vårherre om hjelp eller veiledning.                Damen fra Nord-Norge svarte følgende: " Æ sjønne spørsmålet, men ka e probleme?"        Jeg glemmer aldri ansiktsuttrykkene til damene på de første radene.  Så Egersund med en sådan prost utropes herved til lysets og  humørets by i Norge. Humør, humor og romslighet er nemlig helt avgjørende ingredienser i en ekte og levende kristendom. Kåre som er urokkelig i sin kristne tro vet dette bedre enn noen. Derfor demonstrerer han den så gjerne i sin daglige kristengjerning. Ikke minst til Vårherres overdådige fornøyelse.                                                                   

Endre kurs,takk!

Jeg hadde nettopp opryddning på kontoret og fant denne  historien som jeg hadde i sin tid klippet ut fra en avis. Jeg synes den fortjener å publiseres.
"Dette er et autentisk utdrag fra en radiosamtale mellom et skip fra den amerikanske marinen og kanadiske sjøfartsmyndigheter utenfor kysten av Newfoundland 10.loktober 1995".
Amerikanerne: Vennligst endre din kurs 15 grader nordover for å unngå kollisjon!
Kanadierne: Anbefaler deg å endre DIN kurs 15 grader sørover for å unngå kollisjon.
Amerikanerne: Dette er kapteinen på et amerikansk marinefartøy. Jeg sier igjen: ENDRE din kurs!
Kanadierne: Nei, jeg sier igjen, du bør endre DIN kurs!
Amerikanerne: Dette er hangarskipet USS "Lincoln". Det nest største skipet i USAs atlanterhavsflåte. Vi er støttet av tre torpedobåter, tre kryssere og en rekke støtteskip. Jeg anmoder DEG om å skifte  kurs 15 grader nordover eller regn med at nødvendig handling vil bli tatt for å sørge for dette skips sikkerhet!
Kanadierne: Dette er et fyrtårn! Over.

Bønnemøte i det sixtinske kapell i Roma

I sin tid skrev jeg hver jul en  tosiders reisereportasje i lokalavisen. Men med den totale internettrevolusjonen må jeg gjøre det litt anderledes. Min blogg, avdeling reiseopplevelser, vil inneholde kun en konsentrert opplevelse pr. gang. Den følgende er typisk.
Etter veldige opplevelser i Roma påsken 1997 var turen kommet til et besøk i det sixtinske kapell. Jeg var tidlig ute om morgenen for å slippe køen. Et overdådigt humørfyllt reisefølge fra Nederland forkortet ventetiden. Jeg vil på det inderligste anbefale alle å besøke denne overjordiske opplevelse tidlig på morgenen. Å slippe turisthordene gir en helt annen opplevelse.Bestem deg her og nå.! Dette må oppleves en gang på din tilmålte tid på moder jord.       
Etter å ha fordøyet takmaleriene av Leonardo daVinci et par timer nesten alene, ble de plutselig stinn turistbrakke. Jeg lette etter en retrettmulighet og oppdaget et bønnerom. Det var kun adgang for sanne troende. Jeg grublet fælt over hvordan jeg kunne komme meg inn med god samvittighet som "sann troende"!
Jeg så opp i taket og faktisk ba "han der oppe" om hjelp. Og hjelp fikk jeg! Jeg kom plutselig på en annonse en fremmelig sunnmøring hadde rykket inn i Bergens Tidende. Den var som følger:" Troende student søker hybel.

Bill merk. "Troende til litt av hvert". Bingo! Som den slags troende gikk jeg inn i avlukket, gjorde korsets tegn og la meg på kne framfor alteret. Jeg var alene og hadde en alvorlig samtale med VårHerre! Og emnet vi diskuterte var de evige spørsmål  : Hva er sannhet? Og hvem forvalter sannheten!
Jeg visste nemlig svaret og kunne faktisk sette VårHerre sjakkmatt. Mer om det ved en annen anledning. Det hører forøvrig med til historien at sunnmøringen fikk veldig mange tilbud om hybel. Og da spesielt fra enslige damer i en viss alder.
Eivind Andreas Endresen

Møte med Willie Nelson

Årsaken til at jeg har med Bjerkreim i min bloggadresse er at jeg er født på et gardsbruk i Bjerkreim. For bestefar var sau og hest hele hans liv. Han hadde aldri tatt i en kupatte  i hele sitt liv.
 Fra ham arvet jeg en glødende saueinteresse. Jeg har selv hatt sauer på mer enn et gardsbruk.
På utsiden av Farsund Fjordhotell sto en maisøndag for få siden en flokk mennesker i ærbødig avstand fra en eldre herremann i hatt. For meg så han ut som en sauebonde der han sto lenet inntil sin noe rustne sykkel.
Jeg gikk bort og spurte ham på direkten om han visste hvilke saueraser som mest utbredt på Listalandet. Han så nemlig ut som en fullblods sauegjeter. Det som da skjer er at mannen tar meg i hånden med en meget ærlig arbeidsneve og utbryter:" Hello! I am Willie Nelson, and as you see, I am on the road again! "    Det som lurte meg  var at i det kalde været hadde han dradd hatten godt ned over hodet slik at det skjulte mye av ansiktet. I tillegg hadde han håret i hestehale og ikke dandert som vanlig med sine to fletter.                                                          
Det ble ikke tid til noen lang samtale. Alle autografjegerne styrtet til. Men det er spesielt fire momenter jeg husker fra det korte og minneverdige møte. Og det var mannens ærlige arbeidsnever, milde øyne, helt utslitte joggesko og et sykkelkjetting som ikke hadde sett olje på flere år.
Willie, wherever you are! I wish you the best of luck for the rest of your time on mother Earth!

Leserbrev til min kjære lokalavis

Jeg har ved flere anledninger blitt anbefalt å starte egen blogg. Jeg har av

vist dette ettersom jeg har et anstrengt forhold til Internett. Men nå har jeg krøpet til korset. Årsaken er at jeg så i media  at fremstående lokalpolitikere har nå opprettet sine egne blogger. Og da var saken klar. Jeg benytter meg derfor av samme metode som politikerne til å bruke media for å gi beskjed om egen blogg.

Jeg fikk en  av mine nære venner til opprette min personlige blogg med full frihet når det gjaldt illustrasjoner.  Jeg fikk bakorversveis da jeg så åpningsbildet. Men egentlig passer det godt ettersom jeg har samme motto som New Hampshire: ” Live free or die!”

Siktemålet fra første stund er at dette skal være en av Norges mest interessante blogger. Den skal ta seg av hovedsakelig tre områder: Lokalpolitikk, livet generelt og ikke minst magiske reiseopplevelser verden rundt. Det siste blir det mest interessante.

Forutsetningen for denne blogg er Olaf Omdal i Dalane Tidende. Av spesielle årsaker fikk jeg kniven på strupen av Olaf. Hvis jeg i framtiden skulle få mine leserinnlegg publisert i vår aldeles uunværlige lokalavis, nyttet det ikke lenger med fax og skrivemaskin.  Det er først nå i ettertid at jeg ser hvor inni granskauen langt jeg lå bak utviklingen. Så Reidar Brandsberg som lærte meg tysk og Olaf Omdal som fikk meg inn på Internett vil for resten av min tid ha reservert helt spesielle plasser i mitt indre univers.

Jeg skal operere bloggen etter samme oppskrift jeg ville brukt om jeg skulle drevet et seriøst bordell eller bedehus. Og det er: 1 Urokkelig seriøsitet.  2. Krystallklar kommunikasjon. 3. Opplevelser i verdensklasse. 4. Saftig underholdning.  Og i den absolutte rekkefølge.

Hvis du tar deg inn på http://www.bjerkreim-endresen.blogspot.com/ kan du ta deg en svipptur til Island.

Og til de lokalpolitikere som nå tror at jeg skal slutte med leserinnlegg i Dalane Tidende-tro om igjen!

Islands voldsomme Dettifoss

Grunnen til at jeg har oprettet blogg, er at jeg ser lokalpolitikerne gjør det samme. Og den som har satt opp bloggen er en av mine gode venner som er datageni. Jeg fikk bakorversveis da jeg så billledbruken. Jeg må forresten tilføye at jeg likte det første bildet.
Siktemålet er at dette fra første stund skal bli en av Norgest mest interessante blogger- hverken mer eller mindre.
Bloggen skal ta seg av tre områden. Lokalpolitikk, storartede internasjonale reiseopplevelser og assortert avd. Og akkurat den siste kan bli meget interessant. Og den generelle oppskrift for bloggen er følgende: 1. Urokkelig seriøsitet. 2. Krystallklar kommunikasjon. 3. Berikende leseropplevelse.
Når det gjelder reiseopplevelser kan jeg begynne med Islands voldsomme Dettifoss.
 Etter at Island fikk sin higway nr. 1 er det mulig å kjøre rundt hele Island. Begynner du i Reykjavik setter du kursen østover. På veien dit kan du skifte nærmere bekjentskap med en av jordklodens absolutt mest perfekt skulpturerte fosser. Og det er Skogafoss. Du tror det ikke før du ser den. For all del - klatre helt til topps slik at du får oppleve dette natureventyr på magisk og nært hold. Du blir aldri helt mer den samme etter den opplevelsen.
Og du blir garantert aldri mer den samme etter møtet med Dettifoss.Villskapen av denne Europas voldsomme foss nordøst på Island er simpelthen ubeskrivelig. For å oppleve Island bør du absolutt leie bil. Og med denne din leiebil bør du kjøre opp på nordsiden for virkelig oppleve Dettifoss. Fra den siden 99.99 % av turistene opplever denne ubeskrivelige naturkraft er opplevelsen voldsom. Nå er det slik at fossefallet er diagonalt, og fra turistsiden føles det som fossen forsvinnner bortover.
Fra den andre siden virker Dettifoss dobbel så bred. Jeg kjørte opp dit med en vanlig leiebil. Det anbefales ikke.
At min leiebil kom fra det uten skrammer på denne virkelig villmarkstureren er nærmest et under. Så firehjulstrekker anbefales. Gullfoss er Islands mest berømte foss. Men når  det  gjelder harmoni er Skogafoss nr. 1 . Og i konsentrert villskap er faktisk Dettefoss i egen klasse på verdensbasis! Så begynn å planlegg allerede nå. Island er et eventyr som jeg skal komme tilbake ved flere anledninger.

Dalanes storslåtte kjøretur med overveldende finale

Dette er et tips til de som måtte få besøk langveisfra  og ønsker å vise disse Dalane fra bilvinduet.

Du starter i Egersund sentrum og kjører inn på E39 ved Krossmoen. Når du kommer til Hæstadvatnet, gjør en kort stopp midt på sletta. Dette overveldende syn minner om Skottland. En helt enestående opplevelse langs hele E39 helt til Oslo. Når du deretter har fordøyet den veldige Ualand/Heskestadgryte, er Drangsdalen for en utlending også en veldig opplevelse.
Før Moi svinger du av og kjører Hovherad/Rusdal strake veien til Bjørnestad. På veien passeres den tidligere nesten-ødegard Kvitingen.
Så gjennom Gyadalen med stopp og spasertur over Terlandsklopp. Dette er obligatorisk. Ingen andre steder ser du sjømerket Gyaakslas mektige profil klarere enn her.
Deretter mot Egersund og over Eigerøy bro mot Østebrød. Der parkerer du og spaserer helt til topps til Vedafjellet hvor den tidligere Kula lå. Det natursyn som åpner seg der er i egen klasse i hele Sør-Rogaland. En ekstra kulturopplevelse langs veistrekningen Eigerøy bro-Østebrød er alle de små fjøs/låvebygg som minner om en lengst utdødd bondesivilisasjon. Ingen andre steder i Dalane finner du en slik konsentrasjon. De burde vært fredet.
Turen tar ikke mer enn drøyt tre timer. Men det er tre timer de besøkende vil huske resten av sin tid.

Blogg opprettet!

Anna Lovinda, kjært fremkomstmiddel

Nå er jeg igang! Med unntak når jeg er ute i den store verden, kommer det regelmessige meldinger. Jeg kan garantere følgende- min blogg skal ha hensikt, funksjon og tilstrekkelig dynamitt slik at kjedelig blir det ikke.