tirsdag 24. april 2018

Kjører fem ord SP mot undergangen?

Et engelsk ordtak sier: "Du er herre over det ord som ikke er sagt. DET TALTE ORD ER HERRE OVER DEG". For ikke å snakke om det skrevne ord i disse sosiale media tider.
"Vi vil ha f.... di". Denne korte setningen  sendt fra en mobil til Liv Gerd Navarsete for to år siden kan faktisk være starten på Senterpartiets avvikling. I fylla gjør vi mye rart som vi angrer dyrt på i ettertid. Spesielt i Trøndelag. Det viser en interessant artikkel i Aftenposten nå lørdag. Men når fremtredende SP-politikere med nestlederen i spissen samles til et tydeligvis meget fuktig møte, og resultatet blir en mail av mest primitive sort som ingen av deltakerne vil ta ansvaret for, da er det ikke privat lenger.
Nå har den høyprofilerte nestlederen trukket seg fra vervet. Han burde ikke være den eneste. For en uopprettelig skade er skjedd for SP i disse me#too-tider. For alle oppegående nordmenn og nordkvinner har fått hakeslepp av hva som nå som utfolder seg for åpen scene på landsbasis. En ting er den sjikanerende og primitive mailen fra kloakken, men det er feigheten fra de impliserte som , iallefall for meg, er mest skremmende. Og ikke minst den manglende handlekraft fra lederen av SP i denne meeget utfordrende situasjon.
Som leder av SP  ville jeg reist til Trøndelag og samlet alle "deltakerne" og forklart dem alvoret i situasjonen. Ikke bare for dem selv, men og for omdømmet til SP. Dette omdømmet må nå være i fritt fall. Hvilke moderne damer på bygdene vil stemme på et parti som har slike representanter og slikt kvinnesyn?
Selv har jeg et svært så liberalt lev-å-la-leve-syn på tilværelsen. Prippenhet er for meg et helt uforståelig ord. Det må være tillatt å ettertrykkelig gå på trynet i  situasjonsbestemte omgivelser. Bare du ikke gjør det til en daglig vane! Og at det ikke går svært grovt utover sakesløse personer!!!!
Den store svenske dikter Strindberg sa en gang følgende: " Det er ikke dydene som gjør oss til mennesker, men feilene"!  Hvilket "helvete på jord" ville det ikke vært hvis vi alle var "striglet, veloppdragne og perfekte"? Jeg grøsser ved tanken.
Når det gjelder den tydeligvis fuktige og trønderske politikerfesten, så kunne jeg i utgangspunktet "latt tvilen komme tiltalte tilgode". Unnskyldningen var at "alle var så stupfulle at ingen husker noe". Men det er bare den haken ved dette,  at da er du stupfull at du ikke er i stand til å sende en melding på korrekt norsk(!)
Når jeg tenker på alt det jeg selv har liret av meg i livet, i klin edru tilstand, så blir jeg bare bedrøvet. På det området hadde jeg oppfyllt tabbekvoten før jeg var begynt på tenårene!

Grunnet min bondebakgrunn (født på gard i Bjerkreim) har jeg alltid følt en viss tilhørighet med SP og deres mål "om blomstrende bygder". Men det er bare det at utviklingen går sin gang med stadig færre gårdsbruk med samme totale produksjonskapasitet som  før. Denne utviklingen er ustoppelig. 
Så hvor skal SP så finne velgergrunnlaget i en stadig mer teknifisert framtid? Greit nok at partiet for øyeblikket flyter på en kunstig medgangsbølge. Men denne bølgen vil nok bråstoppe hvis fremtredende representanter fra SP begår flere "offentlig/politiske selvmordsforsøk". Landets komikere har jo nå fått helt gratis et helt enestående råstoff til overdådig underholdning!




mandag 23. april 2018

Uten noen trøkk i livet, liten ekte glede/lykke

I et par av riksavisene denne helg, var begrepet lykke viet et par interessante artikler. Ordet glede ble også viet oppmerksomhet. Og spesielt forholdet mellom kortvarig glede og dypere lykke.
"Når ting går for lett, blir man fort dum". Maxim Gorkijs visdomsord skulle vært oppslått på hver eneste soveromsdør. Det er motbakkene som gir deg kondis.
For min egen del har jeg daglig inne i meg varierte tenkte "katastrofer" om hva som i verste fall kunne ha hendt." En særdeles effektiv kur mot "sutring over bagateller" (i større sammenheng).
Det at jeg i en alder av 70 år fikk problemer med blodpumpa og måtte til Bergen for operasjon, var en vekker av dimensjoner.For en som aldri hadde hatt behov for sykehusbesøk(bortsett fra noen åreknuter) var det en bråvåkning på nært hold å se mange sørgelige helseskjebner. At mitt reparerte hjerte nesten fire år senere mått ha assistanse av pacemaker, tok jeg med avslappet fatning.
Disse to rundene på sykehus gjorde meg til de grader oppmerksom på hvilket utrolig helsevesen (tilnærmet gratis) vi nordmenn har fått tildelt gullskje i fødselen. Vel har dette helsevesen sine skavanker og er ikke perfekt, men hvilken trygghet vi nordmenn har i bunn når det gjelder helseproblemer!
Det som plager en vanlig amerikaner i hverdagen, er økonomisk stress grunnet alt for høy kredittkortgjeld og alt for høy helseforsikring. Jeg fikk også hakeslepp når jeg hørte hva vanlige sveitsere måtte betale i helseforsikring pr. måned. Denne  type sosialt og økonomisk stress er vi nordmenn forskånet for. (Jeg tenker da ikke på de som ikke har minste styring på økonomien og lever på "krita" (kredittkortgjeld hele tiden).
Kredittkort er fenomenal som effektivt og stressfri hjelperedskap i hverdagen, spesielt ved reiser. Vel å merke hvis du betaler hele kredittkort-fakturaen ved forfall. Hvis ikke, kan du komme inn i en meget vond økonomisk sirkel som kan være vanskelig å komme seg ut av. Aggressive selging av kredittkort til forsvarsløse økonomiske analfabeter er fra mitt ståsted rendyrket og kynisk kriminalitet! Så det å ha helse-Norge i ryggen og ingen som  helst problemer med kredittkort, er sannelig i seg selv to svært gode grunner til å være dypt tilfreds , eller "lykkelig".
For noen år siden begikk jeg den brøler å blir lurt av noen svindlere i Estland. Jeg fikk tilsendt en "kontrakt" som jeg trodde var fra "Gule Sider". Logo og alt var det samme. Jeg returnerte den underskrevne kontrakten (uten å lese gjennom!!!) pr. fax og tenkte ikke mer over saken. Inntil jeg fikk første faktura med DET beløpet! Jeg finleste kontrakten og fikk hakeslepp. Med mikroskopisk skrift sto det at jeg hadde forpliktet meg til dette beløpet (flerdoblet av Gule Sider) i mange år framover!!! Det å komme meg ut av denne hengemyra, kostet meg mye penger og nattesøvn. Men OM jeg lærte en lekse for all framtid!! I ettertid ser jeg på denne episoden som nødvendig og betalt etterutdanning. Denne erfaringen har reddet meg flere ganger senere når det gjelder ekstremt utspekulerte svindelforsøk gjennom telefon og email.
Så bare det å vite at jeg ikke sitter i denne saksa mer( som desverre tusenvis av andre som er blitt lurt), er sannelig også i seg selv grunn til å være "strålende tilfreds og lykkelig".
Og så blir jeg faktisk meget lykkelig ved å konstantere at jeg ingenlunne er noen narr. Miguel de Unamunos visdomsord bekrefter det. "Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv". Og med så mange tåpeligheter gjennom mitt liv er jeg helt ukvalifisert som narr. Som de aller, aller fleste av oss. Din personlige lykke og tilfredshet finner du hvis du bare tar deg tid til eksempelvis å tenke over at du ikke som syrerne sitter fast i en utbombet by uten minste håp om framtid.  "Count your blessings". (Tell dine velsignelser). Bli lykkelig av bare det å telle!!!




fredag 20. april 2018

Trollpikken baner vei for Trollfitta

Det ser  ut til at Troppikken nå har skapt likestilling blandt kjønnene. Det tidligere, i sosial sammenheng unevnelige  ordet "pikk", har Trollpikken sørget for at nå er helt naturlig  i norsk dagligtale.
For når ærverdige Aftenposten på side 3 nå torsdag følger opp andre riksmedia med å publisere "vi vil ha fitta di", så kan ikke det kvinnelige kjønnsorgan klage på ulik offentlig oppmerksomhet i forhold til Trollpikken.
Ettersom en tidligere SP-topp er sentral i tragikomedien rundt den skandaløse melding via smartphone lydende  "vi vil ha fitta di", så kan man jo dempe det hele med å kalle organet for Trollfitta. Den vulgære melding, tydeligvis sendt av et politisk nettroll i overstadig alkoholrus, tilsier jo at Trollfitta er en helt korrekt og nokså ufarlig betegnelse. Akkurat som Trollpikken.
Hvis jeg hadde vært i skoene til den tidligere SP-toppen, tror jeg at jeg ville taklet dette offensivt og humoristisk. Ingenting er mer effektivt når du skal utmanøvrere "motstanderen" og la vedkommende sitte igjen med Svarteper.
Personlig ser jeg at hendelsen bringer mer underholdning og farve inn i en nokså grå og korrekt norsk rikspolitikk. Hadde jeg vært på Stortinget ,som eksempelvis FrP-representant, skulle jeg slått politisk mynt på hendelsen for alt det den var verdt.
Jeg skulle forkynt for all verden at de eneste ballene de mannlige SP-politikere kunne skryte av , var de hvite rundballene overalt på jordene i SP-land. Utfra feigheten med å ikke stå fram om hvem som sendte den vulgære meldingen, beviser denne mannlige SP-gjengen at de selv er uten enhver form for  ball når det gjelder rakrygget å ta ansvaret for denne helt-på-trynet- oppførselen.
Hvis vedkommende omsider tar ansvar,  kan han trygt tenke på visdomsordene av Miguel de Unamuno: "Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv".
For ikke å snakke om Jesus Kristus:" Den der er ren blandt eder, kaster den første sten".

For min egen del klarer jeg ikke å mobilisere noen som helst forargelse overfor den som sendte meldingen. Mitt eget synderegister når det gjelder idiotisk oppførsel er så pass solid, at jeg har mer enn nok med meg selv.
De som måtte være sure nå i Trøndelag, er AP. Tenk at Giskes "upassende ekskapader" nå i nyhetsbildet er blitt helt utmanøvrert av en humørføyllt og tydeligvis kanonfull gjeng fra SP! Så mens byråkrat-og akademiker- AP nå har blitt mer og mer distansert fra "vanlige folk", tråkker SP nå til for full maskin i konkurranse om hvem som er mest "folkelig".  Sandelig har FrP fått solid konkurranse.
Så hva blir det neste skandaløse utspill fra våre kjente rikspolitikere? Sex i kornåkeren er allerede oppbrukt. Det må bli noe med mye mer saft i!
De norske velgere venter spent på neste kapitel.




torsdag 19. april 2018

Gammeldags handel i sentrum hører fortiden til

I 1962 gikk jeg et år på handelsskole i Sion på Bryne. (Det var forøvrig det året det var så kaldt. Du kunne gå på isen i Nordra Sundet fra Eigerøy til fastlandet).
Hvert "store" frikvarter var vi en gjeng som hadde fast vandring gjennom (den gang) den levende Storgaten ned til konditoriet ved torget. Jeg husker også at skolen hadde utflukt til Rogalands første supermarked, Mauritz i Sandnes.
Hva som siden er skjedd med Bryne sentrum er bare ytterst trist for oss nostalgikere. Som den gamle sørstatskulturen i den berømte filmen "Gone with the wind", har også sentrumshandelen på Bryne og  utallige andre tettsteder og småbyer kloden rundt, "reist med vinden". For aldri mer å komme tilbake.
Spesielt Bryne er et kroneksempel på "den koselige, gammeldagse og sosiale sentrumshandelens brutale møte med "den nye tid". Storgaten ligger øde, mens M44 i enden av Storgata går så det suser og utvider i ekspresstempo. Siste utvidelse på megasenteret tilsvarer Storgatens areal, pluss 10 meter inn fra begge sider av gaten!
Interessant er det også at Bryne Torg måtte legges ned. Som alle mellomstore sentere i Norge, USA og ellers. Skal du overleve i dagens desperate detaljhandelsbransje må du enten være megastor, eller ekstrem spesialisert nisje, eller drive netthandel. Det er sistnevnte som nå  setter inn det langsomme dødstøtet for den "gammeldagse handel i fysiske butikker". Verden over.
I helgen hadde jeg en utflukt til Flekkefjord og Farsund. Resepsjonsdamen på Maritim Hotell i Flekkefjord var i tidlig tyveår. Forøvrig en forfriskende, attraktiv og forfriskende dame. Jeg spurte henne hvor hun gjorde sine innkjøp av klær, sko og "det hele". Kanskje Sørlandssenteret, Handelsparken i Lyngdal eller i Flekkefjord Sentrum? " Å, nei da! Jeg har ikke vært i en vanlig butikk på det jeg kan huske. Jeg kjøper alt på nettet. Enormt utvalg, åpent hele døgnet og levert på døren "dagen etter". Og med full returrett. Jeg gidder ikke å drasse på bæreposer i allslags vær. Og så slipper jeg å tenke bompenger og parkometere".
Jeg tenkte på denne opplysningen mens jeg vandret gjennom Flekkefjord Sentrum. Det ligger et lag av "fortid" over det hele. Og denne følelsen blir ytterligere forsterket når du vandrer i de bratte handelsgatene i Farsund sentrum. Mye tomme lokaler. Da går du heller tørrskodd inne i det nye og arkitektonisk nydelige nye Amfiet med plenty parkeringsplasser (gratis) og flott utsikt over Lyngdalsfjorden. Jeg besøkte dette Amfiet i fjor. Det var greit nok. Men fra mitt ståsted hadde det litt sånn "Bryne Torg" over seg. For lite til å konkurrere med veldige og stadig ekspanderende Handelsparken i Lyngdal. Og alt for lite utvalg å stille opp i mot nettet.
Og den som har virkelig klart å konkurrere med nettet i den  særdeles utfordrende motebransje, er spanske Zara. Jeg var innom i deres digre butikk i Zurich sentrum. Butikksjefen fortalte meg at alle Zara sine plagg kan leveres fra fabrikkene i Spania og Portugal i løpet av maks 14 dager. Da  er plaggene fortsatt "hot". Leveringstiden fra China kan være opptil flere måneder. Og da er produktene allerede "gått ut på dato" når de ankommer butikkene! Hvilket betyder at mesteparten av plaggene  som ligger rundt i "vanlige" motebutikker allerede er "museumsgjenstander". På nettet kan kjøperne orientere seg om "det aller siste" innen moteverden og få det levert dagen etter! Jeg er meget glad for at jeg meeeget avslappet fra "den mest australske butikk i Europa" kan betrakte utviklingen i detaljbransjen , fysisk og på nett, uten at jeg taper et eneste sekund av nattesøvnen.




lørdag 14. april 2018

Anholdt på åpen gate i Zurich

De 14 dagene i Zurich etterlot mange interessante minner og sammenlikninger med det norske samfunn. Det første som slo meg var væpnet og synlig politi i gatebildet. Og med dette politi hadde jeg en minneverdig opplevelse. En dag jeg ruslet i den særdeles idylliske gamlebyen, ble jeg stoppet av to polifolk, en kvinne og en mann. Væpnet "til tennene". De ville se "mein Ausweis" (legimitasjon). Jeg trakk opp passet og plasserte etterpå hendene i stikklommene på min oilskinjakke. Men nei, hendene måtte jeg  holde ut til siden! Mens den mannlige betjent nøye saumfor passet og ringte , på sin mobil, inn opplysningene, betraktet jeg ansiktsuttrykkene til alle de forbipasserende. Noen av disse passerende var nok sikker på at her var det en mistenkt terrorist som måtte sjekkes.
Da betjenten hadde fått sjekket at alt var i orden (selvfølgelig), ønsket de meg begge  et fortsatt godt opphold i Zurich. Det var ingenlunde en  ubehagelig situasjon, ettersom begge opptrådte med vennlig autoritet. Mange innen norsk politi har i så måte mye å lære.
På hotellet nevnte jeg episoden. Der forklarte de at dette var dagligdags. Og for ikke å bli anklaget for rasisme, så kontrollerte politiet like mange hvite som mørkhudete.
Noe annet interessant jeg erfarte i Zurich, var at Sveits har "amerikansk type" helsesystem. Jeg fikk bakoversveis når jeg fikk vite hva enkelte av mine samtalepartnere betalte månedlig inn i helseforsikring. Så hvis det norske helsesystem ikke skal ende opp som i Sveits og USA, må det iallefall ikke misbrukes i for stor grad. Tendensene er ikke helt gode.
Og hva innvandring angår, ville aldri Sylvi Listhaug hatt en politisk sjanse i Sveits. Hun er altfor innvandrer-vennlig(!!) Den uansvarlige innvandrerholdningen "godhetstyranistene" på venstresiden i Norge synes er helt greit (ingen krav til noen og toleranse uten grenser), ville vært helt utenkelig i Sveits. Der må de som vil bli sveitsiske borgere gjennom en meget tøff prosess. Du må selvfølgelig lære deg sveitsisk flytende. Og du må kunne dokumentere at du vil bli en konstruktive bidragsyter til det sveitsiske samfunn og ikke bare en "snyltende gratispassasjer".
En annen erfaring var de nitriste kirkene. Jeg har aldri vært i en storby med så begredelig interiør i et "gudshus". Jeg lurte på om det var samme arkitekt som hadde konstruert de tidliger nakne og  pietistiske bedehus i Norge. Ikke mye humør, farve, glede og festivas der i gården. Men så hadde jo Luther sine åndelige reform-tvillingbrødre (i ånden) i Sveits, Calvin og Zwingli.
Som jeg i lørdagens og vårens første dag returnerer fra rundvask på YX, Eie av Sølvpilen  (min kanonspreke bil), slår den voldsomme stillheten i Egersund Sentrum meg i møte. Akkurat nå sitter det tusener på tusener i Zurich sentrum innen- og utenfor de tallrike resturanter med et voldsomt sosialt trøkk. Og de 14 dager jeg var i Zurich kan jeg forsikre at det var ikke mye pietistisk og bedehusaktig over befolkningen.
Bortsett fra den vennlige betjening på Bristol hotell i sentrum og maaange flere, er det spesielt to jeg aldri vil glemme fra min minnerike reise. Den ene er Natalia på Universitetspital (sykehuset) som fikset min giktsmerte. (Det var egentlig Podagra, sykdommen  til Kaptein Vom). Den andre er drosjesjåføren som kjørte meg fra sykehuset til det veldige apoteket på Jernbanestasjonen. Han var 75 år og en underholdningsmaskin av en annen verden. Han informerte meg om at i Sveits kunne du kjøre som privatpraktiserende drosjesjåfør til du ble hundre, så fremt du fikk fornyet helsesertifikatet hvert andre år. Han  avskjedsord var følgende: " Glem aldri å nyte tilstrekkelig de tre viktigste ting i livet". Og det er god mat og MYE god drikke. DISSE TRE!   Ha en strålende helg!!

torsdag 12. april 2018

Synd og umoral er nå kultur i Egersund

"Du vet, at det som er synd og umoral i et land, kan være høyeste kultur i et helt annet land". Uttalelsen fra en nå avdød bekjent av meg, 25 år tilbake i tid, har jeg ofte tenkt på. Men, jeg hadde låst meg fast i den oppfatningen om at det gjaldt kun kulturer i forskjellig geografi, men i  SAMME tidsrom!
Jeg hadde fullstendig glemt bort det selvfølgelige: " The past is another country" (Fortiden er et annet land). Så eksempelvis er Egersund i 1955 og 2018  i samme geografi, men i  to like forskjellige sivilisasjoner) !!!! 63 års forskjell utgjør virkelig to forskjellige land, kulturer og moralnormer.
Hvis  jomfru og trofast bedehus- og kirkegjenger Amalie (død 1950) hadde brått stått opp fra det døde og blitt for et helt år plassert i Egersund av i dag, ville Amalie vært bombesikker på at hun hadde dumpet midt oppe i "syndens bule og den moralske søppelhaug" på en annen planet.
For hva er det  aldeles skrekkslagne Amalie må observere i Egersund i året 2018? Hun ser at Djevelens Alkohol er å få "overalt", selv i de glinsende butikker som selger dagligvarer. Egersund har til og fått eget bryggeri som produserer både øl og brennevin, Vinmonopol og syndig Oktoberfest.
Og så det forskrekkelige at damene bruker bukser i dagliglivet, ikke bare mannebukser, men noe aldeles "utuktig" som kalles theigts. Som sitter som malt inntil kroppen og skjuler svært lite.
Amalie i sin enfold trodde at slike "utuktige og syndige" plagg bruktes kun av damer som var i disse fæle "horehus".
Hjertet til Amalie stoppet nesten opp da  hun ble kjørt forbi et svært trafikkskilt ved inngangen til Mjølhus, som hadde navnet Trollpikken med store bokstaver dekkende nesten hele skiltet. Amalie var i sjokktilstand. Hvis noen hadde skrevet eller uttalt dette forskrekkelige "banneordet" da hun  gikk på skolen, hadde de fått melding hjem og sannsynligvis fått saftig ris på blanke baken av faderen.
Invitert inn i en moderne dagligstue rablet det helt for Amalie. Familien hadde "syndig privat kino" (TV) hvor selv de små barn kunne se nakne, voksne mennesker som "bedrev hor".
Da hun senere på kvelden ble invitert til middag hos en annen familie, ble hun forferdet over hvor mye mat som etter måltidet ble kastet i søppelen. Aldeles utenkelig i hennes tid. Men virkelig sørgmodig ble hun da hun oppdaget at folk ikke lenger gikk i kirken, men brukte hviledagen til allslags "verdslig  og syndig aktivitet" som fjernet dem fra Gud i den korte nådetid vi har i dette liv. Hun trodde at dette liv skulle brukes til i ydmykhet, tolmodighet og selvfornektelse å forberede oss på et liv  etter døden i "himmerik". Amalie ba om natten inderlig til Vår Herre om at Han måtte få henne vekk fra "denne aldeles syndige og forskrekkelige verden" med en eneste gang! Hun ble bønnhørt.
Heldigvis fikk ikke Amalie oppleve at mann og kvinne i dag kan leve sammen uten å være gift og uten å bli straffet for det. (Konkunbineparagrafen ble opphevet i 1972). Amalie slapp også å få se at i 2018 skiller folk seg som aldri før, inklusive prester. Flere og flere barn blir ikke døpt, "hedninge-muslimer" får lov til å ha egne kirker og preke "sin falske lære" med støtte fra staten. Osv. osv.
Nå er det så at nok ikke mange som opplevde Egersund rundt 1950 og fortsatt lever (som meg) kunne tenke seg å skru klokken tilbake et eneste sekund. Det hadde vært aldeles utenkelig for oss alle, ikke minst kvinnene. Når jeg tenker over begrepet "synd", har vel dette også gått fullstendig ut på dato i Egersund, bortsett fra i noen bakstreverske og hjernedøde forsamlinger som aldri vil se "lyset"

onsdag 11. april 2018

Over 40 og for gammel for sportsbransjen?

XXL fikk over 1000 søkere til 16 faste stillinger i sitt nye varehus på Bryne som åpner i disse dager. Alle de ansatte var mellom 20 og 40 år. Hvilket beviser at 40 år er den nye aldersgrens  for "eldre" og "utdatert" arbeidskraft. Jeg regner med at denne aldersgrense oppad også gjelder moteforretninger som henvender seg til enten damer eller herrer.
Dette var en interessant opplysning å få i Stavanger Aftenblad i dag. Jeg har nemlig jobbet i sportsforrretning i rundt 50 år og har lurt på når du er for gammel til å bli ansatt i moderne sportsforrretninger. XXL skal ha takk som fikk dette avklart for meg.
Flere av de sportsforretningene jeg var innom i Zurich nå i påsken liknet til forveksling på moteforretninger, akkurat som i Norge. Og når jeg tenker meg om så jeg ingen ekspeditører eller ekspeditriser som var over 40 år.
Da jeg begynte bak disken i en alder av 14 år besto en sportsforretnings utvalg av kun "harde varer". Som skøyter, ski, sportsfiskeutstyr, jaktvåpen og sykler pluss verksted. Og du kunne jobbe helt til du gikk av ved pensjonsalder. Hvis en av den "gamle typen" ansatte i sportsforretning hadde gått ut av tiden rundt 1960 og kommet tilbake i dag, ville han trodd han hadde kommet til en annen plantet. Godt 80 % av utvalget i en moderne sportsforretning er moteklær i så skrikende farver at selv bordellene i Red Distrikt ville vært misunnelige.
De "harde varene" som sportsbransjen tidligere hadde som sitt grunnlag, finner du nå mer og mer hos eks. Jula, Felleskjøpet, Biltema og ikke minst på nettet. Og nettopp på nettet finner du aller siste mote innen fotballsko, joggesko og dyrt trenings- og friluftstøy. I et enormt utvalg. Myye større enn hos XXL Gammeldagse selvstendige sportsforretninger eksisterer ikke lenger. De hadde ikke hatt nubbesjanse i dag. Like lite som mann-og-kone kolonialhandelen på hjørnet.
Men dette med å være "gammel og utdatert" for sportsbransjen når du har passert 40 må jo sende et skremmeskudd for framtiden. Hvor skal de over 40 gjøre av seg? Ikke kan de gå til IT-bransjen. For der er du iallefall utdatert etter 40.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i emning. Jeg har i min tidligere sportsforretning nå utviklet et australsk spesialkonsept som passer helt til "eldre arbeidskraft" som fortsatt er "ung i hodet". Jeg er 74 og har som mål å slå Emelankton Ådnesen som sto bak disken i sin meeget originale sportsforretning på Nærbø til han var bortimot 106 år. Så hyperaktive Olav Thon med sin rosa topplue og 96 år er jo rene ungsauen i sammenlikning. For ikke å snakke om Dronning Elizabeth på kun 91.
For ikke å bli presset ut av arbeidslivet alt for tidlig, er nok det sikreste å drive enkeltmannsforetak (som eks. gårdbruker) eller å ha en sikker og organisert stilling i det offentlige. Å være ansatt i større private foretak med hundrevis av arbeidere er ingen garanti for at du ikke blir oppsagt alt for tidlig. Når markedene svinger, kan brutale omstillinger og oppsigelser være rett rundt hjørnet. Se bare hva som skjedde med oljebransjen.
Skjebnen til de mange over 40 i butikkbransjen opptar meg mye. De fleste har liten eller dårlig utdannelse. Må butikken redusere staben eller lukke grunnet den til de grader beinharde priskonkurransen som rår, hva skal disse "gamle" finne på for å unngå en økonomisk trist pensjonsalder? Har de ikke forberedt seg i tide med ekstrasparing, kan det bli å "suge på labben".


tirsdag 10. april 2018

I Zurich finnes ingen butikkdød

Etter å ha opplevd det veldige trøkket i handelen i Zurich var det nærmest et sjokk å komme tilbake til Egersund sent en lørdag ettermiddag. Det kunne vært Flekkefjord, Stavanger - eller hvilken som helst by i Norge. Effekten hadde vært den samme. Du ville følt at du hadde kommet til en "øde og folketom planet" i forhold til Zurich. Ikke bare i Norge. Overalt dør sentrum ut handelsmessig I England har siden 2008 11000 sentrumsbutikker lagt ned, og det berørte 140 000(!) ansatte. Utviklingen går sin brutale gang, og den stopper ikke opp!
Men i Zurich var det nesten ikke et tomt butikklokale å se. Og de som driver butikker har ingen garanti for at de blir værende. Kommer husverten over noen som vil betale mer leie, så er det over og ut. Her er det beinhard kapitalisme så det forslår. Og husvertene vet at det særdeles ettertraktet å drive butikk i denne vibrerende storbyen.
Jeg vandret gatelangs i flere dager, og selv i litt avsidesliggende stikkgater var hvert eneste butikklokale i vital aktivitet. Det er nemlig en stor kundetilstrømming til den største by i Sveits, at det er tydeligvis nok handel til alle aktørene.
Egersund Sentrumsforening burde arrangert en tur for sine medlemmer til gamlebyen i Zurich. Da skulle de fått opplevd en lang gågate som virkelig lever opp til navnet GÅgate. Her var det spaserende hele tiden. Slik et intimt og stimulerende handlestrøk har jeg aldri opplevd i noen av de andre storbyene jeg har vært i rundt om i verden. Eksempelvis finner du ikke noe lignende hverken i Roma, Paris, Barcelona eller London.
Sannelig er Zurich "gamleby" en egern reise verdt . Reiser du ned, så sjekk at du får et vindusbord  i en avde tallrike restaurantene. Du kan sitte der i timesvis og betrakte livet som passerer revy kloss inntil deg. Og med stadig skiftende og farverike aktører. Sannelig var Zurich for meg en gedigen og positiv overraskelse.



mandag 9. april 2018

Smertefyllt første møte med Zurich

Oslo og Zurich har omtrent samme folketall, sentralt og med omland. Men der stopper også likheten. Oslo er som en "provinsiell landsby" i forhold til "verdensmetropolen Zurich". Hvis du har besøkt begge byene,  forstår du at  Zurich med all rette kan kalle seg "den minste storby i verden". Når du vandrer langs Bahnhofstrasse med sine svære magasiner og luksusbutikker på rekke og rad, blir Karl Johans gate og Bogstadveien noe stakkarslig i sammenlikning.
Lørdag 24. mars landet jeg på Zurich Flughafen. Den er i siste kåring rangert som nr. 2 av verdens flyplasser , rett etter Changi i Singapore. (Har de mon glemt Adelaide i Australia)? Jeg merket at noe var galt med legemet. En stikkende smerte i høyre stortå gjorde at jeg måtte sterkt haltende komme  meg inn i drosje og senere på det kontante og sentralt plasserte Bristol Hotell.
Vel installert på det komfortable værelse, ville jeg ned en tur i Zurich sin berømte gamleby for litt påfyll av drivstoff for det haltende legeme. Heldigvis var avstanden ned til  inngangen til gamlebyen ikke så alt for mange hundre meter unna Bristol. Den ble en smertefull vandring. Været var strålende, og det kokte av folk overalt. Jeg fant meg en kafe som hadde omfattende meny av solide sveitser-retter. Eneste gangene jeg drikker øl, er når jeg er utenlands. Da skal ølet være nærmest svart og intenst velsmakende. Det var det her.
Mat og drikke, pluss temperatur og folkeliv, var av høy klasse. Så var det å komme seg hjem  igjen senere på kvelden. Det gikk på et vis med smerter som minnet meg om urinsyreforgiftingen jeg var gjennom i 2014. Den gang var både områdene rundt høyre stortå og tommel (!) sterkt opphovnet og smertene var som om "tusen skarpe kniver" var stukket inn. Var det demonen ved navn urinsyreforgifting som var ute og red igjen? Jeg fryktet det verste.
Etter et "smertehelvete" av en natt til søndag var det ingen vei forbi. Hotellet rekvirerte drosje, og det bar direkte til akuttmottaket på UniversitetsHospitalet. Og der fikk jeg meg en ekstra trøkk. Jeg hadde ikke med meg det norske helsekortet! I mottaket fikk jeg beskjed om at uten dette ville alt bli så mye mer tidkrevende og innviklet med all verdens skjemaer som skulle fylles ut! Mine blogglesere, husk dette! Ingen reise utenlands uten helsekort (eller reiseforsikring!!!)
Jeg viftet da med MasterCardet og ga beskjed om at jeg betalte alt kontant. Og at resten var en sak mellom mitt forsikringsselskap og meg selv. Det gjorde susen! Det kom raskt en spesialist på plass som etter kort undersøkelse fastslo at jeg måtte omgående på urinologavdelingen (eller noe sånt). Jeg ble (sterkt haltende) eskortert gjennom en "endeløs korridor" inn på et venterom. Og om ikke så altfor lenge ble jeg geleidet inn til vidunderlige Natalia (fra Croatia). Vi fant tonen øyeblikkelig. Etter å ha hørt på "min aldeles forskrekkelige livshistorie" i alminnelighet, og tåsmertene i særdeleshet, ble jeg plassert i en justerbar seng. Natalia "belyste" smerteområdet med noen veldig avanserte instrumenter. Og så kom konklusjonen etter en stund. Du har gikt-smerter! Hun sprøytet inn kortison og skrev ut resept på to typer tabletter jeg skulle ta i tre-fire dager. Hun garanterte ikke at smertene ville forsvinne før torsdag. En særdeles humørfyllt 75-årig drosjesjåfør kjørte meg til det svære søndagsåpne apoteket på Zurich bahnhof. Natalia og drosjesjåføren hadde inspirert meg så mye at jeg faktisk klarte å komme meg til hotellet for egen maskin. Jeg følte at jeg var på stigende kurs. Mandag morgen var smertene helt forsvunnet!!!! Natalia, du er nå utnevnt som assosiert medlem av min personlige "hellige tre-enighet", Ole Gunnar, Atle og Jarle. Istedet for at jeg ble sendt hjem som slakt, reddet "engelen" Natalia det som skulle bli en av mitt livs minnerike turer. Natalia lenge leve!!!

torsdag 22. mars 2018

Tragiske Støhre, Lysbakken og Hareide

I etterdønningene av Listhaugs "frivillige" retrett som justisminister, ble jeg oppmerksom på et politisk fenomen i Norge som helt har gått meg hus forbi inntil da. Og det er at  "de religiøse sektene på Stortinget" alle har ledere som totalt mangler humor og humoristisk sans.
Opptredene av Gahr Støre, Lysbakken, Hareide og Moxnes (Rødt) bekreftet dette til fulle. Sjelden har jeg opplevd noe mer humørløse "prekener". Jeg husker med interesse  uttalelsen av en prest i Rogaland.: "Mennesker uten humoristisk sans burde uførtrygdes"!
Det disse fire "predikanter" klarte å lire av seg på Stortingets "prekestol" var sannelig en gammeldags helvetespredikant på et bakstreversk og pietistisk bedehus verdig.
Sylvi Listhaug opptrådte idiotisk, ubetenksomt og politisk meget uklokt med sitt elleve (!) ord lange innlegg på Facebook, pluss bilde av skremmende IS-krigere. Politiske motstandere som var trygge på sine egne politiske ståsteder, ville betraktet disse "barnestrekene" med overbærende og romslig humor. Og tatt Sylvi sin "frekkis" på Facebook for det var. Et freidig, frisk og provoserende spark til sin hovedmotstander, AP.
Men hva skjer?  Et politisk (HH) Hysterisk Hylekor som synger skjærende falskt på "bedehuset". Man skulle tro at at Sylvi Listhaug hadde gått i kompaniskap med Fanden selv.
Den politiker på stortinget jeg for øyeblikket har mest sympati for er Jonas Gahr Støre. Alle hans millioner kan ikke kjøpe et gram av det som er helt avgjørende for en moderne politisk leder. Og det er utstråling, humoristisk og selv-ironisk sans og nok humør. Kort sagt karisma. Og det er med karisma som med musikalsk gehør. Enten er du født med det, eller så har du det ikke! Det kan ikke læres.
Jeg betrakter forøvrig Jonas Gahr Støre som en gentleman. Derfor er det trist å se at han er presset inn i en framskutt politisk rolle som han ikke kler idet hele tatt. Disse konstant  sure angrepene på den nåværende regjering bare ødelegger for ham selv og et AP som er langsomt og sikkert er på vei inn i solnedgangen. Det heter så korrekt at "the past is another country" (Fortiden er et annet land). Og det er i dette fortidens land at både AP, SV og KrF  tydeligvis har slått rot. Verden endrer seg i ekspresstempo, og da kreves det helt andre kanaler for effektivt å kommunisere direkte med moderne velgere. Hallelujamøter på Bedehuset og Folkets Hus har ingen som helst effekt lenger.
Donald Trump har forstått dette til fulle. Her gjelder Twitter for kortfattede budskap som "folket" forstår. Sylvi Listhaug og Ketil Søvik-Olsen har også forstått det samme. Det er på facebook det norske folk befinner seg nå. Og da nytter det ikke for den velutdannede elite i AP og SV  å rope ut sine intellektuelle budskap i ørkenene på et språk ingen forstår og hvor heller ingen ferdes.
Sylvi Listhaug har karisma så det holder. Det har og Ketil Solvik-Olsen. Mye smil der i gården. Og Erna har også mellom sin seriøse gjerning tid til innimellom plass til et varmt, moderlig og beskyttende smil. Siw Jensen har ikledd seg en seriøs holdning og har ikke trygghet nok ennå til å slippe seg løs offentlig (privat er jeg ikke i tvil). Hvilken karisma englebarnet Hareide måtte ha, har jeg ennå ikke oppdaget. Jeg vil iallefall ikke anbefale ham å fortelle vitser. Det blir helt feil.
Hvis jeg skulle tatt meg en fest med en eneste politiker på Stortinget i dag, ville det blitt påtroppende ,joviale og smilende Per Sandberg. Om en mann som stiller på stortingets talerstol med (ifølge han selv)  tre akevitt og en øl innabords, er det bare en ting å si. That's my man!!  Oh yes!!


 

onsdag 21. mars 2018

Ville Kristus kallet Listhaug kristen?

Sylvi Listhaug har sine svorne tilhengere som følger henne på facebook i et antall som er få norske (om noen) politikere forunt. Jeg liker henne men er ikke en av hennes  svorne tilhengere. Å være medlem av en "hjernevasket saueflokk" er ikke min greie. Det er nok av religiøse sekter fra før av.
Som jeg har gitt uttrykk på sosiale medier tidligere, jeg har stor sans for den kontante politiker Listhaug. Hun er befriende direkte og snakker et språk mange forstår.
Men så er det da dette med at hun kaller seg "kristen" med kors rundt halsen som "bevis". Hvilken religiøs bløff! Pontoppidan skriver om hyklere som har kristendommen skinn , men nekte dens kraft!
Sjelden har jeg 100 % subjektiv sett et klarere eksempel enn "superhykleren" Listhaug. Det er rent befriende å betrakte den sjøldiggende frekkheten.
Pontoppidan snakker om ydmykhet, tålmodighet og selvfornektelse som helt elementære kristelige dyder. Han skriver også at en kristens liv skal være hans dåps daglige øvelse. Listhaug er en av de siste politikere jeg tenker på i den forbindelse.
Nå må jeg får skyte inn at jeg som 100 % fritenker betrakter kristendommen som et kulturelt fenomen. For de som betrakter disse eventyrfortellingene som religion, bør da også i liv og levnet praktisere spillereglene. Og det er bl. a. at du ikke samtidig kan tjene Gud og Mammon.
Listhaug var ansatt i et kjent PR-selskap. Og jeg kan ikke forstå annet enn at der dyrkes først og fremst Mammon. En så profitabel Mammon som mulig. Som i alle andre forretningsvirksomheter.

Og det er vel der den tidligere justisminister har lært  kunsten å kommunisere effektivt med sin tilbedende skare. Å kommunisere at hun er "kristen" må jo være fake neews så det holder. Jeg spurte Kristus (har fortløpende samtaler med ham hele tiden) om han betraktet Listhaug som en ekte kristen. "Nei, en ekte kristen skal gi avkall på jordisk gods og gull og følge i mine fotspor", svarte alså Kristus. "Og en ekte kristen skal vende det andre kinn til når han blir angrepet"!!
Er det noen som i sin villeste fantasi kan tenke seg at Sylvi Listhaug vil vende det andre kinn til når hun blir angrepet?? Pressekonferansen på tirsdag var svært så avklarende i så måte.
Jeg er svært så tilfreds med at justisministeren hadde vett nok til omsider å trekke seg, omenn med særdeles lange tenner. En justisminister som presterer å poste primitive anklager mot politiske motstandere på stortingsnivå, har demonstrert (for meg) total mangel på elementær sosial intelligens. Og har ingenting i regjering å gjøre, ettersom hun med denne tankeløsheten beskjemmet Erna og hele gjengen.
Jeg er overmåte tilfreds med at vi har den regjering vi nå har. Og jeg håper faktisk at KrF har vett not til å gå inn i regjering. Dette til tross for at jeg finner hele KrF like lite "kristelig" og "gudelig" som Sylvi Listhaug. Vi trenger mangfoldet. Og vi trenger et kontant FrP i en handlekraftig regjering. Se bare hva Ketil Solvik-Olsen får til av "action" på veifronten.
Jeg må også få uttrykke stor sympati med Jonas Gahr Støre. Han er en  reflektert politiker, en slags tragisk "Johan Uten Land". Han må nok slå seg til ro med at den arrogante selvutnevnte "ørnen" i norsk politikk, fra nå av må forberede seg på å flakse rundt som en forpjusket og forvirret høne i skyggenes politiske dal i lange tider framover. Og at FrP som folkeparti har kommet for å bli.






tirsdag 20. mars 2018

370 000 ansatte i detaljhandelen lever farlig

Når jeg opptil flere ganger har påpekt en samfunnsutvikling som skaper tomme sentrum i Egersund og alle andre norges byer, har reaksjonene kommet. Og da helst fra dem som ikke støtter sentrums butikker i det hele tatt. Fra den siden var det en facebookvenn som spurte om " om hva min motivasjon var".
Og motivasjonen skal jeg enkelt forklare. Jeg er opptatt av skjebnen til mange av de  370 000 lavtlønte som arbeider i detaljbransjen i Norge idag. Detaljhandelen er nemlig den størst private arbeidsgiveren i Norge av i dag. Og altfor mange butikkansatte er uten utdannelse. Når stadig fler butikker blir stående tomme, blir denne nye type arbeidsledige stadig mer tallrik. Er du "litt opp i årene" og har "stått bak disk" mesteparten av livet ,er du sjanseløs på arbeidsmarkedet.
Denne problemstillingen ser ut til å gått hus forbi for mange. Og en dag er det for sent.
Stavanger Aftenblad fokuserer på nettopp dette i dag i en helsides artikkel i dag med overskrift "Byen må ha puls". Utgangspunktet var det tomme og øde sentrum i storbyen Frankfurt. Bortsett fra sidegatene med de koselige småbutikker, restauranter og kafeer. EN GOD MIX ER AVGJØRENDE FOR Å LYKKES.
Før jeg ytterligere kommenterer artikkelen. tillater jeg meg å sitere de to siste "satsene".
" Butikkene har også en jobb å gjøre. De må tilpasse åpningstidene slik at de har åpent når kundene vil handler. De må satse på service og opplevelser."
"I fremtiden blir det tøffere kamp mellom byene. Byene som er mest attraktive vil gå seirende ut.
Skal Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund ha noen som helst sjanse, må de ha puls og liv. Da er BUTIKKENE helt sentrale".
Det er helt greit at artikkelforfatteren fokuserer på "lange åpningstider". Men dilemmaet  er at butikkeierne blir satt "i dødens posisjon". På den ene siden skal du konkurrere med nettet som har åpent døgnet rundt- hele året! Og for det andre skal du konkurrere prismessig med alle "billig" og "outlet" butikker som dukker opp overalt grunnet ekstrem overproduskjon av unødvendige varer. Og skal du betale dyr husleie, så har du ikke råd til å betale anstendig grunnlønn med overtidssatser. Da ender du opp med "skoleungdom" som er mest opptatt av å pable i mobilen.
Artikkelen er også innom det å ha nok parkeringsplasser.Og at disse bør ligge så nær sentrumsbutikkene som mulig. Her ligger Egersund godt an.
For min egen del har jeg kun realskole, handelsskole og skrivemaskinkurs. Det jeg har hatt overmåte nytte av er skrivemaskinkurset og engelsken og tysken jeg lærte på realskolen. Hvis jeg skulle brukt det jeg lærte på handelsskolen, måtte det vært som grunnlag for å opptre i komikveld. Man skulle gå med lagerfrakk, håret skulle være stelt pent, slipsknuten måtte være perfekt, skoene skikkelig pusset og blyantene skulle være på geledd i brystlommen.
Som jeg har blogget før. Nettet tar knekken på shoppingsenterne. Som i sin tid tok knekken på sentrumsbutikkene. Det åpner for sentrumsbutikker som kjenner sin besøkelstid. Det er å finne den rette "pakken" av miljø, underholdning, historiefortelling og minneverdig kvalitet. Og kvalitet er for meg troverdighet. Og så må endelig alle butikker forstå at de konkurrerer med facebook, nettflix, allverdens kulturtilbud osv. om folket tid og oppmerksomhet. Og da må det tenkes helt nytt!!




 

mandag 19. mars 2018

KrF på randen av politisk selvmord?

Nå når Knut Åge Hareide fra "museums-og-minipartiet" KrF bader i oppmerksomhet i media grunnet Sylvi Listhaug, kan det være lurt å ikke miste bakkekontakten.
Sylvi Listhaug er noe så sjeldent som en norsk politiker som snakker rett fra lævra(ikke alltid lurt). Hun  har og så gitt Norge ett nytt ord, godhetstyrannistene. Et ord som, for meg subjektivt, er meget presis. Når hun snakker om et KrF "som slikker Imamene oppetter ræva" følger  jeg henne fullt ut, om enn ikke i den konfronterende og vulgære ordbruken.
Hennes 11 ord lange facebookinnlegg m/bilde av IS-krigere har skapt et politisk rabalder uten like og  muligheter for middelmådige norske politikere å opptre som selvhøytidelige linselus.
Hvis Erna Solbergs  regjering blir felt grunnet 11 ord pluss bilde (av uhyrer som halshugger folk), så skal det bli virkelig  interessant å studere hvilke politiske sengekamerater som da skal aksle regjeringskontorene.
"Over-gudelige" KrF sammen med "ugudelige" RØDT som skal danne regjering sammen med "arrogante" AP som førerhunden ? Med SP , Senterpartiet og MPG på slep. Sannelig kan spesielle situasjoner skape så fantastiske (i dette tilfelle) politiske sengepartnere, at det overgår den villeste fantasi.
RØDT har 1 representant på Stortinget, MDG 1, KrF 8, SV 11.
Det betyr at FrP alene har 6 flere representanter på Stortinget enn disse fire "småpartiene" tilsammen! FrP har 27.
KrF representer ikke "den norske grasrota". Partiets "bakstreverske gudelighet" har gjennom alt for mange år fått ligge som en brems i politikken. Tenk abort, kvinnelige prester, homoekteskap osv.

Jonas Gahr Støre er for meg en sympatisk herremann. Men for meg er han som politiker helt malplassert. At han som mangemillion-kapitalist skal være leder for et parti som har den mobiliserende sangen " Opp alle jordens trelle, som sulten knuget har", er jo rent underholdende.

Feller KrF den nåværende regjering, tror jeg nok at Jonas inne i seg ser dette som en bakstreversk bjørnetjeneste. For det er jo ingen som kan tenke seg den prektige og fortreffelige Hareide som statsminister! En representant for et parti som tiden forlengst har løpt fra.
Dette blir interessant.

lørdag 17. mars 2018

Sosiale media har ekstrem gjennomtrengingskraft

Jeg vokste opp med et interessant munnhell: "Lov intet i gledens stund, skriv ikke brev i vredens stund". Disse vettuge ord gjelder mer enn noensinne i den tid vi lever i nå. Kun et uforsiktig ord på Twitter eller Facebook kan ødelegge et menneskes liv fullstendig.
Sylvi Listhaug har fått erfare dette til fulle i disse dager. I den forbindelse sitter jeg med kvalmen i halsen når jeg ser de overdrevne reaksjonene fra hennes politiske motstandere som i denne sak opptrer som ekte farisæere. Og farisæerens livsmotto har alltid vært: "Rør ikke ved meg, thi jeg er helligere enn du".
Når jeg nå observerer det samlede hylekor overfor Sylvi, må jeg også tenke på den som i menneskehetens historie klarte å stoppe mobben effektivt med en setning med EKSTREM kraft.
Og han jeg tenker på er Frelseren som sto overfor mobben som skulle steine en kvinne som angiveligt var tatt i "å bedrive hor". "Den der er ren blandt eder, kaster den første sten"! Det ble ingen steining den dagen.
Sylvia har opptrått så til de grader ubetenksomt med sine tolv (!) ord på facebook m/tilhørende bilde av IS-terrorister. For meg subjektivt har hun oppført seg som en komplett politisk idiot i denne sammenheng. Jeg følger henne fullt ut i tankegangen, men så var det dette da med saklig i form, knallsterk i innhold. Her bommet hun totalt og har virkelig fått fortjent svi for ukontrollert impulsreaksjon.
I min australske geskjeft har jeg mange sitater på veggene. Et av de jeg liker best er av Miguel de Unamono:" Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv". Sylvi har begått en gidegen tåpelighet, og dermed bevist at hun når det gjelder den daglige menneskelige skrøpelighet  er på nivå med hele menneskeheten . Et meget sympatisk trekk. Men i motsetning til oss andre med tallrike svin på skogen, har hun offentlig lagt seg paddeflat og unnskylt seg som sannsynlig ingen annen norsk politiker noensinne.
Men det hjelper ikke det aller minste overfor "den politiske farisæiske mobben" i sentrum og på venstresiden. Steinene flyr allerede i luften organisert av den fornemme formannen i AP. Hvis det nå viser seg at den fortreffelige og prektige formannen i KrF deltar i steiningen over helgen, beviser det bare at KrF er Norges mest politisk syke vits. Uten aller minste nestenkjærlighet og tilgivelse for en angrende "synder".

Den store vinner i denne spesielle saken er Sylvi Listhaug. Går hun ned, så går hun ned med flagget til topps.
De store tapere er allerede Jonas Gahr Støre og Knut Hareide. Uansett utfall og mistillitsforslag. Å utnytte rått en politisk motstanders feilsteg til egen vinning, burde vært en av "de syv politiske dødssynder".  En annen av dødssyndene burde vært å opptre som "politisk farisæer". Hvis det syndes grovt med disse nederdrektigheter samtidig, spørs det om steining er straff nok. Sett fra mitt 100 % subjektive ståsted. 


 

fredag 16. mars 2018

Sentrumsbutikkene verden over har valget- enten endre seg eller dø.

Avisene som de en gang var, er historie. Så er også bankene. Med nye strømmetjenester er gammeldags TV-bruk også gått ut på dato. Nettflix & Co. overtar fullstendig. Mann-og konebutikker i byenes sentrum har havnet på museum. Samfunnsforandringen og den teknologiske utvikling er utstoppelig. Er det noen som husker "gammeldagse" telefoner?
Det er et tysk ordspråk som alle, som driver med næringsvirksomhet, bør lære utenat "Was bleiben soll, muss sich endern". (Det som vil bestå, må endre seg).
Eller som en avdød lokal forretningsmann formulerte det: " Den som driver sin forretning i dag, som han gjorde det i går, kan stenge sin museumsbutikk i morgen"!
Jeg har operert i min sentrumsbutikk i snart 60 år. Og hvis det er noen sentrumsbutikk som har måttet ta det tyske tyske ordspråk til alvor, så er det sannelig den jeg befinner meg i nå. Før det ble fullblods alt-mulig sportbutikk m/sykkelverksted, var vareutvalget bl.a. hjul til hestekjerrer, hjulbårer, vaskemaskiner, støvsugere, gressklippere, barnevogner, mopeder,motorsykler, ja til og med NSU småbil!!  Og ender nå opp som "den mest australske butikk i Europa".  Sportsbransjen er jo blitt en ren hummer-og-kanari motebransje. Som også selger bl.a. BH!! ( Ikke HB!!)Virkeligheten overgår fantasien!
Dalane Tidende hadde forleden to artikler om den planlagte "handelspark" på Tengsareid. Jeg kommenterte dem begge i nettavisen og syntes dette var ingen trussel mot sentrumsbutikkene. Det ville tvert imot være et pluss handelsmessig for Egersund, sett i en større sammenheng. Sett fra mitt ståsted. Og mitt ståsted er høyst subjektivt og ingenlunne ufeilbarligt!!
Dette har falt noen tungt for brystet, bl. a. min gode nabo som driver en flott og elegant moteforretning, rett i nærheten. En butikk som holder høy klasse og er et pluss for byen. Min nabo er også sjef i Sentrumsforeningen, og i den rollen var han innom butikken for å påpeke at jeg med mine kommentarer var med å undergrave sentrum. Han var så engasjert (meeget bra) at jeg slapp ikke til "den første halvtimen"(!) Dette skal egentlig ikke gå an at en "snakke-mitraljøse" som meg ikke kommer til orde, men min sympatiske og bestemte nabo klarte biffen! Tro det eller ei!
Min nabo hadde med seg utskrifter av to interessante artikler som belyser utfordringen detaljhandelen verden over står overfor. Og disse artiklene beviser jo at min nabo og jeg er helt enige om hvilken oppskrift fremtidens sentrumshandel må bruke for å overleve. Selv om vi er rykende uenige om handelsparken på Tengsareid!!
Jeg siterer fra artiklene:" Sentrumshandelen har alle muligheter i framtiden, såfremt butikkene samarbeider med kulturlivet, med tjenester, serveringssteder, gründere og evner å skape opplevelser som kun bysentra kan gi."
Og det er utfordringen for byenes sentrum i framtiden. Det er ikke nok med bare butikker.  Du må ha den rette miksen av butikker, spesialtjenester, spisesteder og kultur. Hver især og samlet skal de gi de besøkende en positiv totalopplevelse som huskes i årevis. Og som fortelles videre til så mange som mulig.
Dette er ikke mulig i et kjøpesenter. Disse er alle sentralt kontrollert salgsmaskiner  og er de samme overalt. Disse oppjagede mastadontene etterlater lite berikende og varme minner å ta med seg. 
 



mandag 12. mars 2018

Donald Trump og Sylvi Listhaug

På den internasjonale scene  utfolder Donald Trump seg med all sin bløff, fake-news og hele sulamitten av uetterrettligheter. Hvis Donald med sitt gule bløff-hår hadde blitt utsatt for en løgndetektor, ville detektoren slått ut motsatt! Donald bløffer så mye  hele tiden, at hvis han skulle snakket "sant", ville han måtte anstrenge seg ekstra mye. Og det ville slått ut på detektoren! Motsatt av det som er vanlig!
Men, helt subjektivt, jeg digger Donald. Han er så "crazy" at det er rent underholdende. Jeg kunne ikke tenkt meg gørrkjedelige Hillary som president!
Og hvis Donald nå får til et møte med Nord-Koreas diktator, og får sistnevnte til å avvikle sitt atom-arsenal, så må vi alle bare stå i giv-akt. Donald har klart det umulige. Alle innbyggere på Moder Jord bør følge nøye med i fortsettelsen fram mot det planlagte møte i Mai. Hvis noen for bare kort tid siden skulle utropt Donald som seriøs kandidat til Nobels fredspris, ville vedkommende øyeblikkelig blitt innlagt for nærmere undersøkelse. Men nå! Virkeligheten overgår fantasien. Følg med!
Og i vår lokale politiske andedam utfolder kontroversielle Sylvi seg i fri dressur. Jeg digger Sylvi så til de grader. Hun er så frittalende politisk ukorrekt, at det er rent befriende. Begrepet godhets-tyrannister er sentrumsblink. Hele hylekoret av politiske motstanderes reaksjon på denne meget presise formulering beviser jo dette til fulle. Og nå er hun i gang igjen! Takk og pris!
Når hun mener at AP tar "mer hensyn til terroristenes rettigheter enn den nasjonale sikkerhet" så er hylekoret i gang igjen. "Hun drar den  politiske debatt ned på søppelnivå". Osv. osv.
For oss som evner å se litt utover den navlebeskuende, nasjonale politiske andedam, er det interessant å studere venstresidens nesegruse tilbedelse av hensynsløse diktatorer. Kambodsja er et skrekk-eksempel i så måte. Verre nedslaktning av egen befolkning i nyere tid skal man lete lenge etter. Men den norske venstresiden applauderte satanismen på det varmeste. Og flere av disse nyttige idioter for jævlene i Kambodsja sitter i fremtrende stillinger i det norske samfunn i dag!
Den store danske forfatter av Pelle Erobreren og Ditte Menneskebarn var så forelsket i Stalin at han flyttet til Moskva og bosatte seg der de siste årene av sin tid.
Sylvi drar ikke på noen måte den politiske diskusjon "ned i kloakken". Hun har noen presise iakttagelser som selvsagt provoserer "de snakkende klasser " på venstresiden. Vi trenger mange flere av Sylvis kaliber for å  sette søkelys på "ubehagelige politiske kjennsgjerninger".
Det skulle vært veldig interessant å vært på en fest med Donald og Sylvi. Donald er jo avholdsmann, så det ville blitt meget edruelig. Sylvi er jo "kristen" (med kors rundt halsen og det hele). Så jeg regner med at det ikke heller ville blitt noen større alkoholiste utskeielser fra hennes side. To farverike og direkte-talende politiker på ett brett. Hvilken interessant opplevelse!
Jeg håper inderlig  Donald får til et møte med "den lille tjukkas" fra Nord-Korea. Klarer Donald å få Kim til å avvikle sitt atomprogram ,er det jo en aldeles eeeeeenoooorm politisk prestasjon.
Dette virker jo til å være bedre enn sant. Selv har jeg mine tvil....
Men- Donald har jo vært så klar og tydelig i sine meldinger om hva han skal gjøre med Nord-Korea hvis Kim atommessig truer USA det aller minste,at Kim  nok har forstått at å utfordre USA er det rene galematias! Dette er det eneste språk diktatorer forstår. Feig politisk korrekthet hjelper ikke.




lørdag 10. mars 2018

Avholds-fanatikerne i USA produserte mafiaen

Under min daglige middag på Hauen i går fikk jeg Ingebjørg "Vesla" Nygård (født 1940 i Helleland) som samtalepartner . (Hun var forresten svært fornøyd med omeletten). Vi mimret om gamle dagers (1950-tallet) piestisiske miljø på Helleland. (Bedehus "overalt"). Da nevnte jeg at Ingbjørg Hovland (datteren av lensmannen) i 1930  hadde vært i USA som tjenestejente hos to norske familier. Ingbjørg fortalte meg senere at da hun kom tilbake til Hellelands strenge miljø på 30-tallet var det som å komme tilbake til (religiøst sett) en fritt og liberalt samfunn(!!!!). Hos de norske familiene i USA var pietismens så påtrengende at hun fikk helt sjokk. Eksempelvis skulle du etter kirkegang på søndag (påbudt) ikke vise deg utenfor huset. Resten av dagen skulle Bibelen studeres. Og resten av uken var reglene like rigide. Alkohol, tobakk og "syndig" mat var totalforbudt! (Puh)!
Det var denne type innvandrede pietistiske avholdsfanatikere fra mange land i Europa som presset igjennom forbud mot salg, produksjon, transport  osv. med alkohol i USA fra 1920 til 1933. Disse kortsynte navlebeskuende fanatikere ante lite at de skulle få demonstrert til de grader sannheten om at veien til Helvete er brolagt med gode forsetter.
Disse forvirrede fanatikere og politikerne som deres forlengere ante lite at de var førstehjelpere til et ormebol som plager USA den dag i dag. Og det er den organiserte mafia.
Resultatet av forbudstiden var stikk motsatt av de gode hensiktene. Det ble drukket mer alkohol  på flere serveringssteder enn noensinne. Aldri hadde det vært så mye mord. Prostitusjon, smugling og korrupsjon ble mer og mer utbredt. Bandekriger og mord var dagligdags kost. For ikke å snakke om hykleriet! Aldri hadde det vært så mange "apotek" som solgte "spesialmedisin".
Det som nemlig skjedde var at mafiaen , for å utmanøvre myndighetene, var nødt til å organisere seg! Og det gjorde de med største dyktighet. De virkelighetsfjerne pietister var med å støpe den bunnsolide grunnmuren den organiserte kriminalitet i USA nyter godt av den dag i dag! Du snakker om å redusere seg til særdeles nyttige idioter for et anstendig samfunns svorne fiender.
Når jeg har tid , så scroller jeg gjennom menyen av alle typer filmer på Nettflix. En to og en halv times film i går om forbudstiden var svært så underholdende og , ikke minst, opplysende.

Skal du gjøre en faktor ekstra spennende,så er det bare å forby den. Så og med alkohol. Når nå alkoholen som salgsprodukt  er utbredt overalt i Norge , skulle man  jo tro at det ville bli "forferdelige" tilstander i kongeriket.I forhold til den utbredte flatfylla i min barndoms Norge, er det  blitt svært så¨"siviliserte" forhold. Jeg glemmer aldri da Eiger Motell på 1970-tallet søkte om skjenkebevilling for øl og vin. Det var avstemming i kommunestyret som den gang holdt til Årstaddalen. Blandt alle tilskuerne var og en ihuga bedehusmann fra distriktet. Den verste svovel- og helvetespredikant var bare amatøren i forhold til hva denne avholds-fanatikeren presterte å lire av seg. Ble det skjenkebevilling , så var dommedag svært så nær.
Og det var akkurat den utgave av menneskerasen som sørget for at mafiaen har  hatt svært så gode dager i USA i et lite århundre! Veien til Helvete er brolagt med gode fortsetter. Og med navlebeskuende og selvutvalgte bakstrever-idioter som reiseledere mot undergangen! AMEN!!!!




fredag 9. mars 2018

Netthandelen frigjør shoppingsenternes doble slaveri

Det er mange typer slaveri. Ikke minst økonomisk. Når det gjelder detaljhandelen , så var de største utgiftene lønn og husleie før shoppingsenterne ankom. Etter at disse salgsmaskinene med sine kjedebutikker tømte byenes sentrum for kunder, har det kommet en ny utgift i tillegg til lønn og husleie. Og det er franchiceavgift!
Så her jeg sitter helt gjeldfri  med en interessant forretningsgård og et  solid varelager som aldri går ut på dato (pluss at jeg er uoppsigelig ansatt i NAV), ser jeg slaveriet i shoppingsenterne fra behagelig og avslappet avstand.
Jeg har tidligere blogget om den enorme ubalanse mellom et hav av unødvendige varer og alt for få kunder (verden over). Det stadig mer påtrengede rabatt-og-tilbudshysteri-året-rundt demonstrerer dette til fulle.
Fra mitt avslappede og 100% subjektive utsynspunkt ser jeg jo hvem som tjener penger i detaljhandelen i dag. Og det er kapitalistene som eier byggene (shoppingsenterne) og tjener saftig på utleie til "slavene". Og ikke minst de som eier kjedene, pluss direktørene med fete lønninger.
Jeg ser til stadighet at "blåøyde og naive økonomiske amatører" er blitt lokket inn i kjeder i shoppinsentere med lovnad om "stor fortjeneste". Det er den moderne form for bondefangeri.
Og så sitter du der i et shoppingsenter med en kontrakt med huseieren som er bomsikker for huseieren. Foruten høy leie skal du betale avgift av omsetningen, og den bør helst økes kraftig for hvert eneste år. Åpner du et minutt for sent, eller stenger et minutt for tidlig, er det saftig bot.
Og som medlem av en kjede har du skrevet en kontrakt med kjeden om at du skal avta et visst volum produkter hvert eneste år. Det dundrer inn med varer hele tiden som du ikke har sjanse til å bli kvitt til priser som dekker dine utgifter. Får du ikke solgt vareme, er det ikke kjedens problem. Det er ditt problem! I tillegg til franchiseavgift skal du betale en viss prosent markedsføringsutgifter.
Når du ikke har minste innflytelse på vareutvalget du skal presentere, prisene det skal selget for, hvilke dumpingpriser varene skal selges for når det er "salg" (hele tiden) og hvordan varene skal markedsføres, hva er vitsen da  med å sitte med hele det økonomiske ansvaret?
Og der er (for meg) netthandelens store misjon. Den tar knekken på kjøpesenterne som blir stående tomme. Akkurat til pass for de som eier byggene og har skummet store fortjenester fra "slavene" gjennom mange år. Og kjedeeierne som har gjordt det samme. Det er knock out fra Amazon & Co.

Netthandelens stadig mer og mer dominerende stilling i årene som kommer, pluss senternes død åpner opp for en helt ny type spesialbutikker. Men disse må ha en pakke  som er så spesiell at den kun finnes et eneste sted på Moder Jord. Jo mer spesiell, lenger reiser folk til den "magiske destinasjon". Så tar folk selfies og legger det ut på nettet. Kanon gratis markedsføring.

Jeg føler meg ofte som en fortidslevning når det gjelder moderne teknologi, selv om jeg behersker nettbank og facebook. Men, når det gjelder framtidens sentrumsbutikker, betrakter jeg dagens drittkjedelige vareomsetning som steinalder i sammenlikning med det som må komme for å kunne konkurrere med nettet. Mer historier, mer underholdning, mer enestående opplevelser!!!


torsdag 8. mars 2018

"Torturist" Atle Tostensen + rødvin=full effekt

Når jeg har utfordringer i min begrensede tid på Moder Jord har jeg min egen "hellige treenighet" å stole på. Og det er fastlege Ole Gunnar Jensenius, kiropraktor Atle Tostensen og datageniet Jarle Hovland. De leverer! Så til de grader! (Bløffen Fader, Sønn og Helligånd kan bare gå hjem å legge seg. De har aldri hjulpet noen som helst. Bortsett fra alle de  som tjener store penger på dette åndelige lureri og eventyrfortelling).
Forleden ga jeg Atle , på min blogg, mye skryt for at at  han fikk mine to bekkener på plass. Han la inn en etterkontroll som jeg grunnet sterk influensa måtte avlyse. Jeg håpet at jeg skulle slippe flere behandlinger i denne omgang. Men den gang ei!
Smertene i høyre legg bare økte på. Det var som  om det ble kjørt inn ørten kniver for hvert steg. Og nattesøvn var ikke å tenke på. I går fikk jeg slippe til hos Atle. Å spasere ut gjennom Årstaddalen var ikke å tenke på. Min evig elskede damesykkel Anna Lovinda ble redningen. Når det gjelder kombinasjonen kiropraktor, humørfyllt natur og 100 % kompetanse, må Atle være i egen divisjon i dette land. Og så satte han i gang med "torturen". Først fintet han meg ut med "utenomsnakk" før bekkenet smalt på plass ved hjelp av hans kompetente hender. Og så tok han for seg den "krampaktig harde" leggen. Den hadde gått fullstendig i lås. Selv et opphold hos Hans Majestet Fanden ville vært kjærtegn i sammenlikning med hva Atle måtte utsette meg for. Atle doserte om isjasnerve som sendte "falske signaler" til leggen. Men det ble bedre etter "torturen" Og jeg syklet glad og fornøyd hjem på Anna Lovinda.
Men- etter en stund var det samme melodien om igjen. Sårt bekken og knallhard legg. Jeg googlet isjas og ble beroliget med at det er bare 5 % av isjaspasientene som trenger operasjon. Og samtidig var det mye isjaspasienter kunne gjøre selv. Bl.a. ved å bevege seg regelmessig.
Atle hadde gjordt en topp jobb, men smertene var de samme nå som før siste besøk hos Atle (i går). Da måtte det være isjasen som i mitt tilfelle muligens krevde operasjon. Jeg mailet Atle i går vedrørende problemstillingen.
Kris Kristoffersen har en sang  med refreng"Help me make it through the night". (Hjelp meg å komme gjennom natten). Da var det bare et middel som kunne hjelpe. Rødvin! Når det gjelder mitt forhold til alkohol så er øl og brennevin like uinteressant som nikotin. Men rødvin! Det er noe helt annet!! Den store spanske vinmaker Torres sier at i rødvinen finner du de tre faktorer som mennesket ikke kan leve uten. Sol, jord og vann!! Helt korrekt. Enn alt det de stakkars pietistiske på bedehusene går glipp av!
Jeg syklet ned til byens kulturhus i spesialklasse, Vinmonopolet. For anledningen var Marte, Annette og Ørjan på plass. I likhet med resten av den sympatiske gjengen på vårt uunværlige lokale Pol, representerer de et kombinert nivå av service og vennlighet som polmessig knapt har sin make i dette land.
Det ble en spansk vin i kartong. Og durabelige mengder av denne "gudedrikk" fikk meg greit gjennom natten. Det er mange år siden jeg har hatt slik dyp søvn.
Denne morgen leste jeg mailsvaret fra Atle Han opplyste at ,selv med vellykket behandling, ville krampen sitte i leggen opp til 3-4 dager. Hos meg er nå krampen i skrivende øyeblikk helt borte!! Nå er jeg klar for 14 dagers vandring i påsken gjennom gatene i Zürich. Det spørs om jeg ikke fra nå av må utnevne rødvin som fast assistent til til min høyst personlige, og helt uunværlige, treenighet!


tirsdag 6. mars 2018

Når minareten kaller til bønn og baken i været

Hvis jeg hadde vært Allah, hadde jeg følt den dypeste fornærmelse ved at mine tilhengere opp til flere ganger daglig legger seg på kne med baken i været for å tilbe meg.. Meget fornærmet!
Mine blogglesere kan jo tro at jeg har fått Islam og Iphonen helt på hjernen. Ingenlunne! Men jeg er svært opptatt av utbredelsen av en "trosretning" hvor den personlige og frie tanke er helt utryddet. Da er det ikke verdt å ha noe liv, sett fra mitt 100 % subjektive ståsted. Hva enten du underkaster deg Muhammed eller Iphonen!
Indonesia er med sine 260 millioner innbyggere den 4.folkerikeste stat på kloden. Det betyr at Islams største land, har ti ganger så mange innbyggere som de 4 nordiske land tilsammen! Det burde gi visse perspektiver. Spesielt for alle de naive og uvitende nordmenn som skal ut for å frelse verden ved å omvende dem til kristendommen. Stormannsgalskap er jo bare fornavnet.
Mitt faste morgenrituale er å lese mye og samtidig se på den tyske kvalitetskanalen Arte. Gjennom denne kulturfremmende kanal (kjemisk fri for reklame) reiser jeg over hele verden. I dag var vi bl.a. innom Indonesia. Det var ytterst interessant, og forstemmende, å erfare hvordan Islam er en altoppslukende kraft i hverdagen i dette folkerike land. Når muaddhinen (bønneutroperen) fra minareten 5 (!) ganger om dagen kaller til bønn, er det bare å komme seg på kne med baken i været.

Så kan vi jo prøve å overføre dette til Norge. Tenk deg at  kirkeklokkene ringte 5 ganger om dagen, og alle mannfolk øyeblikkelig måtte ned på kne på bønneteppet og bestyrke sin urokkelig tro til Kristus (eller Gud). Dette er den daglige situasjonen for den mannlige islamske befolkningen verden over.
At det i det hele tatt har blitt tillatt å bygge minareter i de "kristne" land, viser jo bare at de "kristne godhetstyrannene"  er de islamske fanatikeres mest trofaste og nyttige idioter. Denne hodeløse naivitet beviser nok en gang at virkeligheten overgår den villeste fantasi.
Og når det gjelder den uhyggelige "narkotika" ved navn mobilen, så er den faktisk verre en Islam når det gjelder total underkastelse. Mens Islam kaller til bønn kun 5 ganger til dagen, så kaller mobilen USTANSELIG til bønn hele døgnet! For begge kjønn! I den sammenlikning er jo Islam rene amatøren.
Islam, på sitt hjernevaskende vis, skaper tross alt en viss tilhørighet hos de hjernevaskede. I en verden hvor den gallopperende teknologi utfolder seg i fri dressur, gir Islam tross alt en slags type trygghet.
I mobilens verden, derimot, finnes ikke mye trygghet. Der regjerer en større og større grad av ensomhet.
Jeg har med interesse lest at stadig flere unge mennesker i leserinnlegg uttrykker alarm over utviklingen når det gjelder total avhengighet av mobilen. Teknologiens falske profeter har lovet oss at alle de nye oppfinnelser er inngangsporten til det lovede land. Disse teknologiens yppersteprester er like løgnaktige som ayatollaene som lover de tragiske selvmordsbombere "evig opphold i paradis". Eller alle de som fra de "kristne" prekestoler slynger ut sine eventyrfortellinger om synd, frelse, omvendelse, evig fortapelse og hele menyen av grov fornærmelse mot anstendig og tenkende intelligens. Dikteren sier: " Jo mer jeg betrakter mennesket, mer og mer beundrer jeg min hund".


 

mandag 5. mars 2018

Menneskets "syndige natur" ren svindel

Jo lenger jeg lever, mer og mer er jeg oppmerksom på de utallige gledesløse og ufrie liv som er et resultat av det "religiøse svindelkonseptet" ved navn "Arvesynden".
Når man betrakter det "religiøse svindelkorpset" som er i full virksomhet i "kristenheten" verden over så sent som i 2018, må man jo bli langsomt hoderystende matt.
Men, som jeg har blogget så mange ganger før, det er for mye mammon innbakt i "systemet" til at det dør ut.
Utviklingslæren skulle hatt like stor plass i skolesystemet som "religionen" har i dag. Det er bare skikkelig opplysning som hjelper mot ensrettingen og uvitenhetens fanatisme.
Koranskolene i Islam er jeg et skrekkeksempel på hvordan man masseproduserer "religiøse" zombier. Og hvis det er tilfelle at Somaliere som nyter til de grader godt av det norske velferdssamfunn, sender sine barn til Somalia for å bli indoktrinert i en uhyggelig fundamentalisme, ja da overgår virkeligheten enhver fantasi. Og dette regelrette landsforræderi tillater blåøyede norske "styresmakter" anført av de sedvanlige godhets-tyrannistene.
Jeg reserverer meg litt ved å si at jeg ikke vet antallet av norske barn som blir sendt til Koranskoler.

Så var det dette med "arvesynd" og menneskets "syndige natur". De religøse svindlere konstruerer først en "sykdom" ut av intet. Og så kommer de opp med "den eneste virksomme medisin". Og den heter "syndsforlatelse".
Dette med begrepet "synd" er interessant. "Synden" varierer nemlig fra sekt til sekt. I de to mest kjente sektene i Eigersund, er det lov med bukseplagg damene i sekt nr. 1, men syndigt i nr. 2. I nr. 2 er det imidlertid lov med så tettsittende theigts som mulig (skjuler ingenting) hvis man kaller det  gymnastikk-klær(!). I enkelte læstadianske sekter nordpå er gardiner syndig, mens andre har potteplanter som "ugudelige". I de mest ytterliggåene Amish-sektene er sykkel-kjeder forbudt, derfor sparkesykler.
På dette område er det så mye revystoff, at man kan gi seg ende over.
I min barndom var det "syndigt" å bruke saks  på søndagen. Det var syndigt å plystre. Det var syndig og løsaktig for damer å ha kort hår. Osv. osv.
Det er derfor interessant at ikke bare varierer "syndebegrepet" fra  sekt til sekt, men også når det gjelder tidsalder.
Det gjelder sandelig også geografisk. Det som er synd i en sivilisasjon kan være høykultur i en annen.
Og så var det dette med det triste ekteskap synd/samvittighet.
I følge min børnelærdom lærte vi at samvittigheten er Guds domstol i hjertet".

Og når bakstreverne har klart å plante inn i deg svindelbegrepet arvesynd fra første barndom av, ja da må det bli en nitrist tilværelse å sto bøyet under Guds domstol i hjertet hver eneste dag.
Hva jeg selv tror på? Da tenker jeg på den svenske dikter: "Jeg tror på kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet". Iallefall det første!!

tirsdag 27. februar 2018

Mobilbruk som den nye form for barne-mishandling

Aftenbladet hadde i dag en tankevekkende artikkel med overskrift:"Foreldres mobilbruk kan gi utrygge barn".
Hovedbuskapet i artikkelen er at med "mobil-junkies" som foreldre (skremmende mange millioner), så lærer ikke barna fra aller første barndom hvordan man skal sosialt omgås andre mennesker. Det heter på fint og uforståelig språk svak relasjonskompetanse. Barna blir oversett av de ego-foreldrene som må ha nesen konstant nede i dop-phonen. Dette er den nye form for barnemishandling sett fra mitt subjektive ståsted.
Jeg tillater meg å sitere et kapittel fra artikkelen:" Jeg tør påstå at enkelte barn som vokser opp i dag, får for lite nødvendig oppmerksomhet fra sine nærmeste.Foreldrenes likegyldighet overfor barna skyldes at mobilens innhold er viktigere enn egne barn. Barna blir rett og slett nullstilt av foreldrenes USYNLIGGJØRING".
Barna kan  risikere å ikke ha  nok erfaringsgrunnlag i hvordan vi møter, samhandler og respekterer andre mennesker.
" Det sies at barn blir til i møte med sine omgivelser". 
Men hva da hvis det ikke finnes menneskelige omgivelser, men kun "mobil-junkies" som ikke er tilstede i øyeblikket for barnet? MEN SOM PRIORITERER OPPDATERINGER FRA ANDRE MENNESKERS ØYEBLIKK !!!!!!
I en kronikk i Aftenposten var overskriften Mobiltelefonen er ungdommens nye rusmiddel.
Jeg tillater meg å spørre: Bare ungdommen??
Budskapet i kronikken var at undersøkelser viser at overdrevent mobilbruk HAR RADIKALT ENDRET DE UNGES MENTALE HELSE!!
I forståelig språk betyr det med smart-phonen som rusmiddel, blir hjernen like skadet og handicappet som av vanlig narkotika. "Ungdommen som bruker mobile mer enn fem timer om dagen hadde 70% større sansynlihet for selvmordstanker enn de som brukte mobilen en time om dagen".
"Når voksne ikke klarer å spise middag eller delta på et møte uten konstant å sjekke mobilen, hvordan skal da forvente at unge mennesker skal ha mindre impulskontroll?"

I et moderne samfunn er det selvsagt utenkelig å fungere uten smartphonen og de uendelige muligheter den gir for et mer sikkert, praktisk og spennende liv. Men så er det så dette vanskelige med begrensningens kunst. Jeg vil nok en gang repetere to setninger som dominerte kulturdelen i en utgave av den solide avis Politiken i Danmark.
NÅR VAR DU SIST TIL STEDE I EGET LIV?
OG HVOR GÅR DU SÅ HEN MED RESTEN AV DETTE DITT LIV?
Men hvis smartphonen har "stjålet" ditt liv fullstendig, hva er da vitsen med å leve i en menneskelig skikkelse din stund på jorden, når "innmaten" er fullstendig ødelagt av rusmiddelet smartphonen??? 
Still deg selv spørsmålet og la alarmklokkene ringe!!
  

mandag 26. februar 2018

Godhets-tyrannene de nye uaktsomme lands-forrædere

Det heter at "brent barn skyr ilden". I så måte er jeg overfølsom overfor ethvert forsøk på "religiøs kontroll " av mitt liv. Jeg har kjempet meg ut av dette fengslet "long time ago".1,8 milliarder av jordens befolkning er ikke så heldige. De sitter fastlåst i den islamske hengemyr og er dømt til et uverdig åndelig slaveliv den tid de har fått seg tildelt på Moder Jord.
I lørdagens Aftenposten var det en tosiders artikkel (side 2/3/ med overskrift Moderat Islam er en luftspeiling. Undertitelen var Finnes det muslimske land med demokrati og frihet for enkeltmennesker? Da skal man lete godt eller tøye begrepene.
Indonesia med sine 260 millioner (mesteparten muslimsk)  innbyggere har vært ansett som "liberalt og "tolerant". Ikke nå lenger. Sex utenfor ekteskapet, inkludert homo-sex, er i ferd med å bli forbudt.
Dødstraff for homosex er blitt forestlått.
De mest ekstreme islamske land, Saudi-Arabia og Iran, har eget moralpoliti. Er du feil kledd, eller ikke har langt nok skjegg, (bl. mye annet) kan du ende opp i fenglsel i lange tider. Og Saudi-Arabia finansierer koranskoler (hjernevaskings-anstalter) over den ganske verden. Så den åndelige giften kjenner ingen landegrenser.
Når det gjelder innvandring i Norge, bør dette nyanseres. Det er mange typer innvandrere. Snylterne som aldri kommer til å yte noe som helst, men er fra dag en bevisst sine "rettigheter". (De er det mange av). Så har vi de som ønsker å bidra med noe gjennom deltakelse i arbeidslivet.
Og så har vi de mest skumle. De tankeløse og fantatiske tilhengere av Islam. Hvis disse hadde kommet i flertall, hadde Norge som et demokratisk land vært historie.
Jeg har med interesse studert utviklingen av innvandringen i land som Norge, Sverige og Tyskland. Og der ser jeg en ny politisk klasse tre fram. Og fra mitt 100 % subjektive ståsted er det de nye,uaktsomme og moderne landsforræderne. Hvis du oppfordrer og støtter (tidvis fanatisk) innvandring av en mennesketype som har som oppgave i livet å bekjempe ethvert opplyst demokrati, kan jeg ikke forstå annet enn at dette er uaktsomt landsforræderi. Eller er det jeg som er på bærtur her?
Jeg har vært innom dette temaet i flere av mine blogginnslag, men jeg ser at dette vanvittige forhold ikke kan bli belyst ofte nok.
De uaktsomme godhets-tyrannister legger tilrette for at mennesker som er fanatiske motstandere av opplyst demokrati, skal bli ønsket velkommen i ditt land og får statsstøtte til å drive sine hat-frembringende og udemokratiske koranskoler. Hvis ikke dette er organisert politisk sinnssykdom på sitt aller verste, hva er så?
I en karikaturtegning i VG av et visst parti var teksten: " Vi er for alt som koster penger, og  vi er imot alt som gir inntekter. Toleranse uten grenser. Ingen krav til noen." Spesielt muslimske.

Det er med interesse å konstantere at land som Kina og Japan har en beinhard innvandringspolitikk. Muslimer har trange kår der. IS som vil ta hele verden tilbake til middelalderen, er en ufyselig utvekst på en like ufyselig "religiøs" rumpe. En rumpe som slikkes hele tiden av uaktsomme landsforrædere i alt for mange land. Hvis du synes jeg er  ekstra ubehaglig direkte denne gang, så er dette mini blåbær i sammenlikning med åket som venter fremtidige generasjoner under det islamske diktatur.

fredag 23. februar 2018

Allah akbar! Gud er stor! Døden og løgnen like uungåelig!

Det som kjennetegner fanatikere er først og fremst total mangel på humor og humør. Og ettersom fanatisme egentlig er undertrykkelse av enhver minste tvil, må egen " hellig overbevisning" presses på så mange "hedninger" som mulig. I verste fall resulterer denne "overbevisning" nedslaktning av helt sakesløse mennesker.
Når disse forvirrede religiøst kriminelle ( terrorister er feil betegnelse!!) roper høyt ut Allah Akbar (Gud er stor) før de begynner nedslaktningen, beviser dette bare at "religion" i YTTERSTE konsekvens ikke er noe annet enn livsfarlig organisert sinnsykdom og mental organisert kriminalitet!!!
Nord-Korea er jo et soleklart eksempel på  at dette gjelder også på politikkens område. De stakkars hjernevaskede nord-koreanere skal jo bøye seg for de gigantiske statuene av avgudene Kim-Il-Sung og sønn. "Helte-fortellingene" om Kim-Il-Sung er jo svindel fra  ende til annen. Og det er ikke lenger tilbake enn rundt 70 år at dette sataniske regime ble grunnlagt. Derfor er det enkelt å kontrollere løgnen for alle oss  som ikke bor i denne sataniske konsentrasjonsleiren.
Hva så med kristendommen? Hvor mye av den er grunnlagt på svindel og bedrag når det gjelder de "bibelske fortellinger"? Disse går jo tilbake rundt 2000 år i tid. Og glem ikke eventyret om "fjæren som ble til en hønseflokk"! 
Det er interessant å diskutere "religionen Kommunismen" med mennesker som var oppvokset i Sovjet før muren falt, og nå lever i Norge. Lenin og Stalin var gudene.Kommunismen var "den eneste rette lære". Kristendom var forbudt og  Den hellige treenighet var helt ukjent! En av disse mine bekjente "avhoppere" kom med noen interessante synspunkter. "Dere i Vesten betraktet kommunisme som hjernevasking av massene, og vi i Sovjet var på vår side opplært til å betrakte Kapitalismens Kristendom som like mye hjernevasking av Vestens "masser".  Et særdeles godt poeng!!!
Kineserne har en bønn "om at vi må få leve i interessante tider". Og gudene skal vite at vi i 2018 lever i særdeles interessante tider. Tenk at nå for første gang i menneskehetens historie, har alle innbyggere på Moder Jord fått en felles religion !! KAPITALISMEN!!!  Buddhisme, shintoisme, Islam, hinduisme, kristendom osv. er bare forskjellige sekter under den store samlende religion kapitalismen. Nord-Koreanere som har klart å rømme til Sør-Korea får oftest sjokk når de blir eksponert for den beinharde kapitalismens slagmark.
Det samme skjedde med mange Øst-tyskere som etter murens fall skulle konkurrere om jobbene. I DDR hadde de trygge jobber og Staten ordnet alt. De slapp å tenke selvstendig. Det var egentlig forbudt å tenke selvstendig!
For meg personlig er den frie og selvstendige tanke en forutsetning for et verdig liv. Desverre er dette en luksus forbeholdt de ytterst få i den moderne verden. Denne luksus å være i posisjon til å "be hele verden dra rakt til Helvete" er kun forbeholdt lasaroner ( nothing left to loose), millardærer og diktatorer.
Vi er alle i den "eksploderende teknologisk verden" redusert til brikker, sosiale horer og materialistisk forbruker-roboter. Som er blitt til en sørgelig flokk av politisk og religiøst bevistløse. Amen!


 

 

torsdag 22. februar 2018

Lyckliga gatan, du finns innte mer. Du er forsvunnet, mitt hela kvarter

Anna Lena Løftgren landeplage fra lenge siden klinger i mitt indre når jeg passerer det gamle Helleland sentrum som var en sentral bestanddel av min barndoms grønne dal i bygda. Den vemodige sang klinger også inne i meg når jeg har min daglige ettermiddags tur gjennom gågaten i Egersund på vei til mitt andre hjem, Hauen Kro. Stillheten er den samme som i gml. Helleland Sentrum.
Og jeg observerer jo at gågatene i Norges byer nå har samme utfordring som hotellbransjen. I en interessant artikkel i Aftenposten var meldingen krystallklar.
"De neste fem årene må hotellene styrke konsept, design og markedsføring. Hotellene må gjøre besøket personlig for å holde tritt. For hotellene blir det viktig å skille seg ut.
DET HANDLER OM Å FINNE EN ANNERLEDES MÅTE  Å DRIVE HOTELL PÅ!!"
Og detaljbransjen er jo i samme utfordrende situasjon! Det er så mye drittkjedelig butikker verden over at man kan bli helt matt. Jeg vet. Jeg har reist på fem kontinenter og vært inne "et hav" av butikker. Det er stort sett den samme melodien. Trøtte varer, trøtt innredning og tildels trøtt betjening. Og kjedebutikkene er i så måte de mest kjedelige!
Aftenpostens artikkel hadde som overskrift REISETRENDER.
Og reisetrendene de nærmeste årene er en reise som er avlogget fra hverdagsstress OG SOSIALE MEDIER. Det handler om å koble seg av fra smarttelefonen og datamaskinen, såkalt digitalt detox.

Det samfunnet jeg vokste opp i  (Helleland/Bjerkreim/Egersund sentrum) på 1950-tallet var i struktur
mye mer likt 1700 enn det er i dag. Alle bodde trangt i byene, og hest-og-kjerre- landbruket var livsstilen til landsbruksbefolkningen . Uforandret gjennom århundrer.
Hvor ekstremt forskjellig 1950 er fra 2018 kan lett dokumenteres ved at LUKSUS dengang er blitt HVERDAG for stort sett"alle". Bil, telefon flyreiser, hotellopphold, ferier utenlands, innlagt bad og toalett osv.,osv. 
Ingen ønsker seg selvsagt tilbake til "de gamle gode dager". Men, det er en faktor som er helt uforandret, og vil bli uforandret til menneskehetens endeligt. Og det er at døgnet har 24 timer! Og hva skal et moderne menneske så bruke disse kostbare 24 timer til?
De  kommer iallefall ikke til å bruke for mange av disse på kjedelige hoteller og butikker. Aftenposten skriver "at hotellene må gjøre opplevelsen mer eksklusiv, personlig og luksuriøs for å holde tritt". Der steiler jeg. Luksuriøse, eksklusive hoteller og butikker skyr jeg som pesten. Jeg skal imidlertid si et rungende ja til originale og spesielle butikker/hotell.  Den luksus som monne finnes der må bestå i av en enestående opplevelse-for-livet. Og det betyr den rette miksen av interiør, kvalitet (troverdighet) og sympatisk/kompetent betjening. Siste moment HELT avgjørende!!
  

 


tirsdag 20. februar 2018

Derfor går de hjernevaskede i døden for Islam

Hvis jeg skulle rekruttert selvmordsbombere for Islam, er oppskriften enkel. Jeg skulle brukt muntlig eller skriftlig poesi for å få selvmordsbomberne 100 % konsentrert om oppgaven..
Og hva er så poesi?
"Poesi er kunsten å lage en rytmisk komposisjon, skriftlig eller muntlig for å vekke glede med  vakre , fantasifulle eller opphøyde tanker".  ( Tygg på den en stund)!
Jeg skal gi et eksempel på at IS ikke bare er brutale bøller som halshugger og torturerer "islams fiender". De bruker poesi som ekstrem viktig utløsningsmekanisme. (Som en avtrekker).
Selvmordsbomberne indoktrineres med at de har samme makt som" lyn, torden, en foss, en flom og en vulkan". Du snakker om åndelig dop! Dette åndelige dop kan forsterkes med poesi.
Jeg vil feste bombebeltet, jeg vil skjelve som et lyn, bruse som en foss og runge som en tordenstorm.
Hjertet mitt er som vulkanens indre. Jeg vil skylle over landet som en flom.
Jeg lever etter Koranen, for jeg minnes den nåderike.
Min fasthet ligger i troen, så la Koranens dag komme.
Slik kan en marsjordre om å drepe så mange av Islams fiender som mulig, også fremstilles gjennom malende poesi.
Det er en kjennsgjerning at analfabeter (kan ikke lese og skrive) har en mye bedre hukommelse en vi som behersker lese-og skrivekunsten. Jeg hadde selv en bekjent som var nokså "enkel", men du verden for en hukommelse ( særdeles detaljert) han hadde fra årene i sitt liv. Det ga meg en virkelig aha-opplevelse. Som tilnærmet analfabet måtte han stole på hukommelsen. Vi andre kan være litt mindre "lat" på det området ettersom vi har skriftspråket som "støtte-krykker".
Min generasjon behersker den store og lille multiplikasjonstabell. Det gjør ikke de unge av i dag. De kan "late" seg med hjelp fra elektronikken. På veien til å utvikle seg til helt avhengig av "elektronisk dop".
Som jeg har blogget før; for å forstå Islams fanatisme fullt ut må du , som jeg, være innfødt i en fanatisk sekt. Da først forstår du det intense hatet som bakes inn i din sjel mot "de ugudelige og vantro". Og slipper du disse "religiøst forgiftede" inn i et demokrati, så tar Islam sakte og sikkert  knekken på demokratiet. Et levende demokrati er tuftet på blandt annet religionsfrihet. Helt ukjent i Islam.
Godhetstyrannistene på venstresiden i Norge bør merke seg seg den innvandringsfiendtlige ungarnske statsministers ord nylig:" Mørke skyer samler seg over Europs grunnet innvandring. Nasjoner vil opphøre å eksistere, Vesten vil falle og Europa vil ikke engang skjønne at det er blitt innvardert". Men min bakgrunn har jeg sett dette komme for  lenge siden.
Interessant er det også å merke seg det totale stemnings-skifte som har skjedd i Sverige på rekordtid. De innvandringsfiendtlige Sverige-demokratene har vært betraktet som "politisk avskum" som de "anstendige og politisk korrekte" andre partiene ikke ville ta i "med en ildtang".
Nå er Sverige-demokraternes synspunkter blitt  korrekt"innvandrings-politikkk". Det måtte bandekriger i Sveriges forsteder til å åpne øynene til de uansvarlig politisk hodeløse med de altfor naive og store hjerter. Som uten minste ansvarlighet har vidåpne dører "for alle". Uten det "aller" minste krav til noen som helst til egeninnsats for å oppnå velferdsgoder som andre har fremskaffet!!!!


 

fredag 16. februar 2018

Satans djevelskap matcher ikke nettselskapene

"Vi er på vei inn i en verden SOM VI IKKE KAN LEVE I". Ordene tilhører Tristan Harris som hoppet av IT-bransjen. I en artikkel over to sider i Aftenposten 15.2. deler han sine tanker om menneskehetens dystre framtid. Jeg skal gi noen sitater.
" IT-selskapene har ett eneste mål- å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din".
"IT-selskapene kan manipulere tankene og følelsene våre. Og de har hektet oss på med vilje"
"Bransjen har designert produkter som gjør oss hjelpeløst avhengige".
"Vi må skjønne hva som skjer før det er for sent. Dette er en kamp for menneskets framtid. Jeg tuller ikke".
"Bransjen har benyttet avansert psykologisk kunnskap om hva som skaper avhengighet og hekter forbrukeren."
"Telefon- og nettavhengighet har på kort tid rukket å bli EN UTBREDT FOLKELIDELSE".
"IT-bransjen er en INNFLYTELSESMASKIN SOM KAN FORANDRE SIVILISASJONEN".
"Forsking viser at depresjon, angst og ensomhet har økt kraftig de siste fem til ti årene".
"Og jo før dere alle ser dette MONSTERET for hva det er, jo bedre sjanser har vi for å gjøre noe med det."
Uten å slå meg på mitt bryst- dette monsteret har jeg sett komme lenge. Jeg er glad for at jeg om ikke så alt for mange år skal gå ut av tiden og slippe å  leve i en moderne teknisk zombie-sivilisasjon hvor mennesker med håp,drømmer, originale tanker og egen identitet ikke lenger kan leve . Kun Zombie-robotene. Det er bare øgler som kan overleve i ørkenens tomhet og goldhet.
Middelalderen masseproduserte religiøse analfabeter med gudstjenesten som dop og presteskapet som åndelige snyltere og doplangere.
Den hypermoderne IT-bransjen masseproduserer sosiale analfabeter med sosiale medier og smartphoner som dop og IT-bransjens presteskap som sosiale snyltere og doplangere.
Tobakksbransjen har jo brøytet vei når det gjelder oppskriften på å folk til å bli helt avhengige av noe svineri som ødelegger mennesker både fysisk og psykisk. Parasittene tjener penger, og skattebetalerne må betale for behandlingen av skadevirkningene. Presis som i dagens IT-bransje.
Som aldeles ikke  er interessert i å betale det aller minste skatt. En snyltende grådighetsmaskin som menneskeheten aldri har sett maken til i globalt omfang. Og da har jeg ikke glemt banksektoren, konsulentene, advokatfirmaene, våpensektoren osv.
Som jeg har blogget tidligere. Dette er ikke noen sure oppstøt fra et fossil som ønsker seg tilbake til utedassen, kjøpmannen på hjørnet med korte åpningstider, hest og kjerre og det komplette museum. Min egen smartphone er et nødvendig og fenomenalt anvendelig instrument som gjør hverdagen lettere. Nettbank er en selvfølge. Email det samme. Jeg hadde gått på veggene  hvis jeg ikke kunne kommunisere på facebook og blogg.
Men for meg er problemet når disse grensesprengende oppfinnelsene går over, fra å være instrumenter som forbedrer menneskets hverdag, til å bli en kombinasjon av total-narkotika, totalt diktatur og  konstant stressende tidstyv. Når vi alle er blitt redusert til å være våre avanserte instrumenters  lydige slaver, hvor er da meningen med livet og den menneskelige verdighet blitt av? Selv Satan har intet å stille opp mot denne teknologiske blekksprut med sugekopper overalt!


 

torsdag 15. februar 2018

Fire Dalanekommuner- fire sivilisasjoner

I 2003 utga Wigestrand Forlag det ruvende bind- ROGALAND.  Undertitelen er: En kulturhistorisk reise gjennom fylkets 27 kommuner. For meg er dette en kulturskatt som burde finnes i et hvert Rogalandsk hjem. Flere ruvende kulturpersonligheter i kanonfylket Rogaland bidro i redaksjonen. En av dem ble spurt hvilket hovedinntrykk vedkommende satt igjen med etter å a deltatt i dette veldige kulturløftet. " Den enorme forskjell i lynne mellom kommunene. selv fysiske nabokommuner"!
Dette er en meget presis observasjon. Du behøver ikke gå utenom Dalane-regionen for å få dette bekreftet. Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal er fire helt forskjellige sivilisasjoner.
Min fader var sjåførlærer, og fra 1950-tallet var det elever fra hele Dalane og dagens Hå med. Som barn merket jeg den store forskjell i lynnet på "elevene" i alle aldersgrupper, avhengig hvor de kom fra i Dalane. Jærbuene var en helt egen direkte rase. " Me he inkje ti te någe didling og dadling. Her e de om å få ting gjordt"!
La meg konsentrer meg om Dalanes fire kommuner når det gjelder "et høyst amatørmessig forsøk" på å analysere forskjellen i lynne.
Bjerkreim er min fødebygd og Dalanes mest typiske jordbrukskommune. I min barndom fantes det omtrent ikke industri der. Pietismen og " i ditt ansikts sved skal du æde ditt brød" var den kuturelle grunnmur. Øydjen (hesten), smalen (sauen) og bedehuset var viktige elementer i den kulturelle idenditet.  Et ærlig og noe beskjedent folkeslag som ingenlunne "brøytet seg fram".
Disse bjerkreimske elementer ble til en viss grad innlemmet i (den gang) Egersund da byen ble slått sammen med Eigersund og Helleland. Før denne sammenslåing opplevde jeg som bosatt sentrums-egersunder så stor forskjell i lynnet mellom Bjerkreim og Egersund, at de kunne vært på forskjellige kontinenter. Den navlebeskuende Okka By- mentaliteten var helt ukjent i Bjerkreim.
Sokndal er en annen historie. Det som slo meg med min faders kjøreskjole-elever fra Sokndal var at det var et mer smilende og raust (følelsesmessig) folkeferd enn både egersundere og bjerkreimsbuer. Dette inntrykket sitter fast etset i mitt indre til min siste dag.
Lund er et eget kapittel, ettersom det er en kulturell "bastardkommune". Lund er et tvangsekteskap mellom den gang Heskestad (Rogaland) og Moi (Sørlandet). Sørlandet  begynner under Drangsdalen. Så selv innen en befolkningsfattig kommune som Lund, er det to "helt forskjellige sivilisasjoner", Den bjerkreimske landbrukssivilisasjonen (Heskestad/Ualand) og den høyindustrialiserte sivilisasjonen på Moi. Befolkningen i Flekkefjord-Lund har mer til felles med det behagelige Flekkefjords-lynnet enn de har med med sine sambygdinger i Bjerkreims-Lund.
Som våpen- og sportshandler gjennom mer enn 50 år har jeg hatt kjøpere fra hele Dalane og Jæren med. Etter at jeg har australsk-spesialisert en-manns-operasjonen, er nedslagsfeltet hele Rogaland og mere til. Og jeg kan bekrefte om de store forskjeller i lynne , ut fra hvor du kommer fra. Det er meget interessant å vite at vi alle er så forskjellige. Skulle vi alle vært like i adferd hadde det blitt som i en maurtue.
Imidlertid vil det moderne rogalandske samfunn med mennesker som er blitt mye mer "amerikansk" mobile (flytter, skiller seg og skifter jobb oftere) jevne ut forskjellene etterhvert. Jeg håper det blir lenge til. Vi trenger et "fargerikt" fellesskap. Ikke minst innvendig!! Det beriker hverdagen!!!


onsdag 14. februar 2018

Tante Pippa sin ugudelige inn-ut radio

Jeg er født inn i en "religiøs bevegelse" som holdt meg i "fangenskap" i alt for mange år. Nemlig Norsk Sportsbransje. Det tok meg mange tiår å komme ut av dette stressende og økonomiske galematias. Skal du ha mye stress og hodebry, og dårlig lønn, velg sportsbransjen.
Samtidig ble jeg født inn i et sosialt system kamuflert som "den eneste rette lære i hele verden". Og det var de "sterktroende". Grunnet stor slekt på landet ga dette meg enorme fordeler når det gjaldt geografisk revir. Mens egersundere flest på 1950-tallet hadde bydelen som "sin verden", hadde jeg, i tillegg til store deler av Egersund, også Bjerkreim, Sagland, Hetlandsheia og Hovland i Helleland som "nedslagsområde". Et eventyr uten like.
Samtidig hadde jeg i praksis to "mødre". Mor i byen (100% bjerkreimsbu til sin døende dag) og Pippa på Hovland. (Mors søster). Jeg var nemlig så mye armer og bein at jeg i dag ville fått diagnosen ADHL. Mor trengte avlasting- ofte. Og resultatet var at jeg fikk følge det gamle hest-og-kjerre bondesamfunnet på ferden mot sin siste solnedgang- fra innsiden. Magisk!
"Mor nr. 2" het egentlig Petra. Men ettersom jeg ikke klarte å uttale dette i aller første barndom, så ble det Pippa. (Interessant at fruen til prins William heter Pippa)! 
Og Pippa hadde vært tjenestejente hos familien Bø i mange år. ( I huset hvor Arnt Olav Klippenberg og frue nå residerer). Pippa snakket meeeget varmt om alle sine mange år der. Hun ble nærmest adoptert som medlem av familien. Hun var en enestående forteller. Så når jeg regelmessig ser danske Matador, er jeg tilbake i Pippas verden i mellomkrigstiden.
Pippa hadde egne meninger. Det gjorde at hun hadde vært på sykkeltur i Danmark i 1925. Uhørt blandt de "rette troende" i sekten. Man skulle ikke unødig blande seg med "verdens børn". Og slett ikke med danske ugudelige! I tillegg røykte Pippa sigaretter! Som nok eneste i Det Almindelig Samfund. Min bestemor og et par av hennes søsken på sin side røykte pipe, ettersom det den gang ble sett på som "ekstra gudelig". Kristine Skipstad( "husholdersken" til Per Nodland) røykte nemlig pipe!! Derfor! Min mor kunne ikke utstå bestemor sin evinnelige damping på pipa.
Men det som skilte "mor" Pippa fra alle andre i sekten, var at hun hadde "ugudelig" radio i huset. Hvilken synd! For meg betydde det at jeg som eneste barn i sekten fikk samme naturlige forhold til dette "djevelens instrument"  som "verdens ugudelig børn". Ønskekonserter, barnetimer, fotballkamper og det hele var helt naturlige innslag i min barndom. Som eneste Per-onge. (Ungene av Per). Evig takk til Pippa! Jeg ble virkelig betatt av Erik Bye når han i ønskekonserten sang Anna Lovinda. Derfor er egentlig Erik Bye opphavet til navnet på min evig elskede damesykkel.
Ettersom det var mye besøk på Hovland fra sektefamiliene, var det interessant å se hvorfor jeg ga radioen navnet inn-ut-radioen. Radioen var liten og derfor lett å flytte. Normalt sto den på det lille runde bordet i et av hjørnene i stuen. Men- hvis noen av de mest fanatiske sektmedlemmene kom på besøk, gikk alarmen, og radioen måtte gjemmes i hu og hast.
Var det besøk av "de midt på treet" vedrørende gudelighet, kunne radioen stå fremme. Men det ble da understreket at radioen ble kun brukt til å høre værmeldingen. (!) Var det imidlertid besøk av de humørfyllte og "nokså syndige" i sekten, var det full guffe med "syndig musikk" fra radioen som beriket min barndom så til de grader! Takk Pippa for at du var den du var! Uten deg hadde mitt liv vært uendelig mye fattigere.  Jeg tør ikke tenke tanken en gang!



mandag 12. februar 2018

Begravelser ærer ikke de døde, men glorifiserer de levende

Overskriften er en av lord Chesterfields mange legendariske utsagn. Et annet er om sex:"Stillingen er latterlig, energien bortkastet og sluttresultatet meget tvilsomt".
Men tilbake til dette med begravelser. I likhet med kristendommens mange ritualer: dåp, konfirmasjon og bryllup, er begravelser blitt "big business". Når omkostningene ved enkelte begravelser nærmer seg 100 000 kroner, er det hele jo kommet helt ut på viddene.
"Send meg en blomst mens jeg lever, det er for sent når jeg er død. Mitt øye ei skuer, de blomster du legger på kisten min ned". Det ordspråket har jeg tenkt mye på. Og blomster, det kan være så mangt. Som oppmuntringer, rosende ord osv., mens de lever!
"Det sted i kristendommen hvor det drives mest avgudsdyrkelse , er på kirkegårdene. Perverst og primitivt. Å dyrke begravede skjeletter, er på grensen til organisert sinnssykdom, spør du meg". En av mine særdeles frittalende venner sparte ikke på kruttet i en interessant diskusjon vi hadde. De frie vitnesbyrd satt løst. For de av mine bekjente som synes jeg er frittalende; sammenliknet med min særdeles direkte åndsfrende, er jeg bare amatøren. Vedkommende har så pass selvkritisk sans at han holder seg borte fra  facebook. Ellers ville han blitt ruinert av omkostningene ved tallrike rettsaker grunnet offentlig sjikane.
Når det gjelder dette med begravelser og kirkegårder har jeg blitt mer og mer interessert i dette fenomenet. Jeg tror selv Jesus Kristus ville betakket seg for å få stormannsgale mausoleer til hans "ære". Jeg trodde at ingen kirkegård i kristendommens kulturkrets kunne overgå stormannsgalskapen i Buenos Aires. På hovedkirkegården var enkelte gravsteder som små hus. Jeg husker spesielt "graven" til Evita Peron. Jøje meg for en avgudsdyrkelse!
Var det voldsomme greier i Buenos Aires, var det "ekstremt" i, av alle steder, Havanna! Selv om Castro driver en gjennomført ateistisk stat, så er kirkegården der med sine ruvende mausoleer, engler og det hele av en slik art at du får bakover-sveis.
Noe mer neddempet, men like "unorsk" var hovedkirkegården i Napoleons hjemby, Ajaccio på Korsika. Der var kistene lagret i hyller i fjellveggen og beskyttet av glass. Og med full historikk og bilder av avdøde. Mye mer interessant å "føre samtale" med dine avdøde kjære på så nært hold, enn å stå på en norsk kirkegård å stirre på en gravsten som forteller at det "i dypet" ligger et skjelett som har samme DNA som deg selv. Mine to foreldre har de to mest beskjedne gravsteiner på sektekirkens gravplass på Krossmoen. Det er to enkle natursteiner på to adskilte graver. De lokale sekter begraver nemlig sine avdøde i "hytt og pine" når det gjelder slektskapsforhold. Familiegraver finnes ikke.
Når det gjelder mine foreldres gravsteiner, har jeg besøkt dem en eneste gang. Det holder! Minnet om dem har jeg inne i meg. Det er bare å trykke på enter, så strømmer de levende minner på.
I motsetning til overdådige mausoleer, så opplevde jeg helt ytterst på motsatt side av skalaen noe hjerteskjærende på en "kirkegård" ut av Cape Town. Det var en gravplass reservert de svarte. De  forhutlede jordhaugene med noen ynkelige hjemmespikkede "trekors" kommer jeg aldri til å glemme. Selv en selvdød sau i Norge ville fått noe mer "verdig" enn disse jordhaugene i en bakkeskråning på et øde sted i Sør-Afrika. Forøvrig- jeg har stor sans for hinduenes begravelsesrituale. Der legger de likene på toppen av et "Sankt-Hans" bål og tenner på. Ingen prekener, minneord, salmer, dyre kister, et "hav av blomster" og "moteshow" som glorifiserer de levende. Som eks. i Dianas begravelse.